Redigerer Jakt (avsnitt)

=== Smygjakt ===
{{Utdypende artikkel| Smygjakt}}
Smygjakt eller snikjakt er en jaktform der jegeren (som regel alene) går stille eller «sniker» for å oppdage og komme seg inn på skuddhold av vilt, uten at viltet oppdager ham. I Norge brukes teknikken ofte på [[rådyr]] og [[hjort]]. Jaktformen er ikke avhengig av organisering eller samkjøring av jegere og er sånt sett enkel å utføre, men det kreves derimot svært mye av jegeren. Blant annet er tålmodighet, list og kunnskap om viltet avgjørende for å lykkes. [[Hjortevilt]] er svært vare og oppmerksomme dyr som frykter mennesker. De har en velutviklet [[hørsel]] og [[luktesans]] og er som regel alltid på vakt etter farer. De er dessuten vant til å skille ut bevegelser i skogen og har godt natte[[syn]]. Dette gjør at det stilles store krav til jegerens [[kamuflasje]] og fremferd i skogen. Det er avgjørende at jegeren går mot vinden, unngår å bevege seg i silhuett samt unngår å knekke kvister eller rasle i løv eller skaresnø. Jegeren bør også kle seg i farger som samsvarer med omgivelsene han skal jakte i. Mange velger også å kamuflere lys hudfarge med kamuflasjefarger eller bekledning. Jegeren bør også forflytte seg rolig og i skjul av vegetasjonen. 

Til tross for dette hender det relativt ofte at mennesker møter på dyr som nærmest virker tamme. Spesielt kan dette skje med hunndyr som har unger, men også [[mannevond]]e dyr kan bli nærgående. Enkelte, ekstremt [[brunst]]ige hanndyr kan også være uforsiktige i sin kamp for å beskytte [[revir]]et sitt. 

Snikjakt gir en fordel for jegeren fordi viltet som regel er ustøkket og derfor i ro. Jegeren kan da bruke god tid på å observere dyret på forhånd og planlegge skuddet godt. Dette gir vesentlig mindre risiko for skadeskyting eller feilskyting.