Redigerer Jakob Sande (avsnitt)

=== Noveller ===
Jakob Sande gav fra 1935 til 1946 ut tre novellesamlinger (''Straumar i djupet'', ''Eit herrens vér'' og ''Skarlagensnora'') med tilsammen 26 noveller. Vekselbruk mellom dikt og noveller er ikke så vanlig i norsk litteratur,<ref name="AK">Atle Kittang i etterordet til ''Noveller i samling'', 1999; side 361-71</ref> og novellene hans har heller ikke fått den samme oppmerksomheten som diktene. Litteraturhistorikeren [[Philip Houm]] mener at «den glød som kjennetegner meget av Jakob Sandes lyrikk, er bare svakt merkbar hos novellisten av samme navn; men det fargerike, blodfullt groteske merkes i høy grad».<ref name="PH">Philip Houm. ''Norges litteratur fra 1914 til 1950-årene''. Aschehoug, 1955 (Norges litteraturhistorie; VI). Side 510–12</ref> I introduksjonen av ham i novelleantologien ''[[Perler i prosa]]'' mener redaktøren [[Eiliv Eide]] at «novellene har mye til felles med diktene: De gjenspeiler vestlandsk virkelighet, på ulik vis. Her er løssluppen skjemt, barokk humor med til dels makabre innslag, men også fine og vare stemninger og vakre, ofte storslagne naturbilder».<ref name="PP">''Norske perler i prosa II''. Valgt og presentert av Eiliv Eide. Bokklubben, 1975/1993. ISBN 82-525-0357-8</ref>

Novellene hans er klassiske i form med en allvitende forteller og psykologisk-realistisk stil i veksling mellom hverdagsepisoder og melodrama.<ref name="AK" /> Åtte eller ti av novellene har barn og ungdom som hovedpersoner.<ref>Ove Eide, side 379. Kittang regner åtte noveller som barnenoveller</ref> Disse barnenovellene står i en nynorsk tradisjon fra [[Per Sivle|Sivle]] og [[Rasmus Løland|Løland]].<ref name="AK" /><ref name="PH" />

Skildringen kan noen steder ha preg av karikatur, men forfatterens sympati ligger alltid hos småkårsfolk,<ref name="PP" /> og han skildrer ofte lengselen etter et bedre liv hos dem som befinner seg lavt på den sosiale rangstigen.<ref name="AK" /> [[Atle Kittang]] mener at Sandes noveller viser tre fluktveier fra hverdagens harde realiteter for småfolket. I barnenovellene kommer det til uttrykk gjennom lek og fantasi, mens det i voksennovellene enten skjer gjennom rus eller religiøs ekstase.<ref name="AK" /> Når Sande skriver om kjærlighet, slik han ofte gjør i novellene, er det en pervertert og tragisk kjærlighet som rammer de laveste i samfunnet. I disse skildringene viser han hvordan menneskene er fanget i en vev av sosiale og økonomiske motsetninger, i en veksling mellom kampen for selvoppholdelse og flukt.<ref name="AK" />

[[Eldrid Lunden]]<ref name="EL">[[Eldrid Lunden]]. «Hadde Jakob Sande eit litterært prosjekt?». Foredrag i Sande-selskapet 2003; Trykt i ''Jakob Sande årboka 2004''; også trykt i hennes: ''Kvifor måtte Nora gå? Nye essays og andre tekstar''. Aschehoug, 2004. ISBN 82-03-18836-2</ref> viser til at «Sande har ein gong sjølv nemnt ei liste over tema som han meinte fanst i bøkene hans: sosial urett, barn, kvinner, naturen osv., og eit stykke på veg stemmer dette godt med det som lesarane har funne fram til gjennom åra. Ein kan likevel stille spørsmål ved kva desse engasjementa har utspring i, og kvar dei vidare fører hen.» Lunden leser underliggende tema som selvinnsikt kontra [[selvfølelse]] inn i noveller som ytre sett handler om småkårsfolk, hun peker på at Sande ofte skildrer utbytting i religionens navn og på at i Sandes prosa er temaet mann-kvinne «sjelden eller aldri vinkla mot glede eller optimisme».<ref name="EL" />