Redigerer Italias historie under monarkiet og første verdenskrig (avsnitt)

== Første verdenskrig ==
[[Fil:Battle of Caporetto.jpg|thumb|1917: [[Caporetto-offensiven]] og italiensk tilbaketrekning til [[Piave]]-elven]]
{{utdypende artikkel|Den italienske fronten under første verdenskrig}}
Ved utbruddet av [[første verdenskrig]] påberopte Italia seg [[nøytralitet]] og hevdet at [[Trippelalliansen (1882)|Trippelalliansen]] fra [[1882]] utelukkende var en forsvarsallianse, og ikke kunne iverksettes ved offensive tiltak og denne krigen var igangsatt av [[Østerrike-Ungarn]]. Imidlertid forsøkte både [[sentralmaktene]] og [[Trippelententen]] og få Italia over på sin side og i april 1915 gikk den italienske regjeringen med på å erklære Østerrike-Ungarn krig, mot at de skulle få territorielle gevinster etter krigen. Dette var [[Trentino-Sør-Tyrol]], [[Provinsen Trieste]], [[Istria]] og [[Dalmatia]]).

I oktober 1917 hadde tyskerne samlet 15 divisjoner og iverksatte [[24. oktober]] den såkalte [[Caporetto-offensiven]] under ledelse av [[Otto von Below]]. [[10. november]] falt den italienske byen Belluno i [[Provinsen Belluno|provinsen med samme navn]], og dette var det siste italienske tapet. [[8. november]] ble [[Armando Diaz]] utnevnt til ny sjef for generalstaben etter den egenrådige Luigi Cardorna. Italienerne trakk seg imidlertid ytterligere tilbake fra det nordøstre hjørnet av landet og helt til [[Piave]]-elven, ikke langt fra [[Venezia]], tilsammen trakk de seg 96 kilometer tilbake til en forsvarslinje som i henhold til planer fra 1916 var den siste forsvarslinjen i en krisesituasjon.

Etter ytterligere et år med [[skyttergravskrig]] og en vellykket italiensk offensiv sensommeren 1918 falt de østerriksk-ungarske styrkene sammen og startet fredsforhandlinger under [[Vittorio Veneto|slaget om Vittorio Veneto]].