Redigerer Invasjonen av Polen (avsnitt)

===Fase 2: Sovjetiske krigshandlinger===
[[Fil:Poland1939_after_14_Sep.jpg|thumb|Operasjoner etter 14. september 1939.]]
{{Utdypende|Sovjetunionens invasjon av Polen}}
Det polske forsvaret var allerede langt på vei knust, og deres eneste håp var retrett og reorganisering sørøst i landet. I stedet ble deres stilling helt håpløs da Sovjetunionen i morgentimene den 17. september oppfylte sin del av pakten med Tyskland og invaderte Øst-Polen. Den 466&nbsp;516 mann sterke sovjetiske invasjonsstyrken fra Den ukrainske front og Den hviterussiske [[front (forband)|front]] overkjørte de tallmessig sterkt underlegne polske troppene i øst (omtrent 25 [[bataljon]]er). Men polakkene klarte likevel å påføre de sovjetiske styrkene et tap på 996 falne og 2&nbsp;002 sårede. For å redde sine gjenværende styrker, beordret marskalk Rydz-Śmigły dem til å trekke seg tilbake fra de fremrykkende sovjetiske styrkene.

Den sovjetiske invasjonen ble dermed en av de avgjørende faktorene som overbeviste polske myndigheter om at krigen i Polen var tapt. Forut for det sovjetiske angrepet hadde polske styrker planlagt å forskanse seg sørøst i landet og vente på alliert unnsetning. Da de plutselig hadde <u>to</u> mektige fiender, bestemte polske myndigheter at det var umulig å forsvare seg på polsk jord.  De nektet å forhandle med tyskerne, og beordret alle avdelinger ut av landet, og en reorganisering i Frankrike.

Imens forsøkte polske avdelinger å manøvrere nærmere Romania, mens de hele tiden var i strid med tyske styrker. Fra 17. til 20. september ble de polske arméene «Kraków» og «Lublin» slått ut ved [[slaget ved Tomaszów Lubelski]], det nest største slaget under invasjonen. [[Lwów]] kapitulerte 22. september, men til de sovjetiske styrkene, selv om byen en uke tidligere hadde blitt angrepet av tyskerne. Warszawa holdt ut til 28. september. 

Befestningene ved Modlin holdt ut til 29. september, der garnisonens 40.000 soldater og det pansrede toget ''Smierc'' («Død») forsvarte seg gjennom et 16 dager langt slag.<ref>[https://www.tracesofwar.com/sights/5323/Modlin-Fortress.htm «Slaget ved Modlin», ''Traces of war]</ref>  

Noen isolerte polske garnisoner klarte å holde ut lenge etter de hadde blitt omringet av tyske styrker. Westerplattes lille garnisonsstyrke holdt ut til 7. september, og [[Oksywie]] holdt ut til 19. september. 28. september hadde sovjetiske styrker slått polakkene ved slaget ved Szack, hvor de henrettet alt polsk befal på stedet, før de nådde elvelinja Narew, vestre Bug, Wisła og San. 
[[Fil:Bundesarchiv Bild 101I-121-0008-25, Polen, Treffen deutscher und sowjetischer Soldaten.jpg|thumb|Tyske og sovjetiske soldater møtes i [[Brest (Hviterussland)|Brest-Litowsk]], 20. september 1939. Byen ble inntatt av Guderians panserstyrker 17. september og deretter overlatt til Sovjetunionen. Mindre enn to år senere angrep tyske styrker Brest på første dag av [[Operasjon Barbarossa]].]]
[[Josef Stalin]] fryktet mest at den tyske hæren ikke skulle komme til å stanse ved den avtalte demarkasjonslinjen, som strakte seg fra Białystok, gjennom Brest-Litovsk og ned til Lvov. Overfor den tyske Moskva-ambassadøren understreket Stalin at han ikke betvilte den tyske regjerings oppriktighet, men henviste til «''den velkjente kjensgjerning at alle militærmenn avskyr å gi opp okkupert territorium''». Den tyske militærattachéen i Moskva forsikret derimot Stalin om at den tyske hæren kom til å respektere avtalen med Sovjetunionen. De sovjetiske styrkene fikk for sin del ordre om å unngå å havne i strid med tyske tropper og løse eventuelle episoder uten bruk av makt. Maktbruk skulle bare anvendes dersom tyske tropper forsøkte å hindre at Den røde armé rykket fram til demarkasjonslinjen. Det kom imidlertid ikke til noen større militære sammenstøt, selv om det forekom enkelte skuddvekslinger mellom tyske og sovjetiske tropper, der soldater på begge sider falt. Møtet mellom de to hærene gikk ellers gemyttlig for seg, men tyskerne la ofte merke til at [[Den røde armé]]s avdelinger holdt en lavere standard enn på forhånd antatt. 

Polske forsvarsstyrker på halvøya [[Hel (halvøy)|Hel]] holdt ut til 2. oktober. Den siste stridsdyktige avdelingen i den polske hæren, [[Franciszek Kleeberg]]s uavhengige operasjonsgruppe ''Polesie'', kapitulerte etter det fire dager lange [[slaget ved Kock (1939)|slaget ved Kock]] nær [[Lublin]] den 6. oktober. Dette markerte slutten på kamphandlingene.