Redigerer Innsjø (avsnitt)

===Temperaturpåvirkede strømninger===
[[Fil:LSE Stratification.png|thumb|500px|Mønster for årlige vannsirkulasjoner i en innsjø. Temperaturene som er påført er ikke nødvendigvis typiske for enhver innsjø. I en meromiktisk innsjø inntreffer ikke disse sirkulasjonene.]]

Vann har størst tetthet ved 4&nbsp;°C, og ifølge [[Oppdrift|Arkimedes’ lov]] vil tyngre vannmasser synke og lettere få oppdrift og stige. Dette gir karakteristiske strømninger i tempererte innsjøer dypere enn 10 m. I løpet av en årssyklus vil det bli fire karakteristiske tilstander<ref name=HP/><ref name=VR/>.

:*Vårfullsirkulasjonsperioden – Ved solinnstråling og varmere luft om våren vil vannet i overflaten av innsjøen få høyere temperatur enn 4&nbsp;°C. Dette vannet blir lettere og stiger opp. Oppvarmingen øverst vil føre til temperaturøkning lenger ned i vannmassene, først og fremst fordi vind rører om på vannet. Kalt vann fra dypet vil komme til overflaten og det varmere overflatevannet røres ned. Strålingsabsorpsjon i de øverste lagene er også med på å lage strømninger. Omrøring av vannmassene går nødvendigvis ikke dypt ned i innsjøen. Størrelse og dybde, samt eksponering for vind spiller inn.
:*Sommerstagnasjonsperioden – sirkulasjonen stopper opp og i løpet av sommeren dannes et skarpt temperaturgrensesjikt. Dette sjiktet kalles [[termoklin]]en eller [[sprangsjikt]]et, og over og under dette sjiktet er det en betydelig temperaturforskjell. Det kan bli opp mot 10&nbsp;°C differanse i en avstand på 4–6&nbsp;m vertikal retning. Termoklinen virker som en sperre mellom overflatevannet, som kalles epilimnion, og de dypere vannmassene som kalles hypolimnion. Epilimnion vil få jevn høy temperatur i løpet av sommeren, mens vann lenger ned enn 100&nbsp;m vil bli lite oppvarmet. En sier at det skjer en lagdeling av vennet i innsjøen. 
:*Høstfullsirkulasjonsperioden – Når været blir kaldere og solinnstrålingen avtar på sommeren avkjøles epilimnion. Termoklinen er ikke lenger noe hindring for blanding av vannmassene, og omrøring på grunn av vinden kan igjen skje. I oktober-november vil etter hvert alle vannmassene få en temperatur på 4&nbsp;°C.
:*Vinterstagnasjonsperioden – Etter hvert som temperaturen blir lav når vinteren setter inn, vil overflatevannet få en temperatur nærmere 0&nbsp;°C. Vinteren gir igjen stabile sjikt der store deler unntatt de øverste sjiktene har en temperatur rundt 4&nbsp;°C. Når det dannes is på overflaten av innsjøen hindres både videre avkjøing og omrøring på grunn av vind. 

Når våren kommer smelter isen når temperaturen stiger, overflatevannet oppvarmes og utpå sommeren blir det igjen jevn temperatur i vannmassene ved sirkulasjon. Våren og høsten setter altså i gang sirkulasjon helt ned til dypet av innsjøen. Dette er en viktig prosess for å bringe oksygenrikt vann ned i dypet, noe som er viktig for levende organismer<ref name=VR/>.