Redigerer Hvalfangst (avsnitt)

== Argumenter for og imot hvalfangst ==
=== Naturforvaltning &ndash; hvalbestanders status ===

Det skarpeste punktet i debatten om hvalfangst i dag angår miljøspørsmålet om hvalartenes miljøstatus{{Trenger referanse}}. I dag er det en verdensomspennende konsensus om at det er moralsk galt å utrydde dyrearter{{Trenger referanse}}. Tidligere uregulert hvalfangst har forminsket den samlede hvalbestanden i betydelig grad, og fire hvalarter er fortsatt utrydningstruet. Altså er det usannsynlig at for eksempel blåhvalen vil bli jaktet på i overskuelig fremtid da dens bestand har stagnert siden fangstforbudet for den arten ble utstedt på 1960-tallet{{Trenger referanse}}.

Andre arter, særskilt vågehvalen, har imidlertid aldri vært ansett som utrydningstruet og enda andre arter har vist tegn til gjenøking{{Trenger referanse}}. Det er disse hvalartene som hvalfangere ønsker å drive kommersiell fangst på under regulerte forhold.

Det er en utbredt oppfatning{{Trenger referanse}} i land som støtter og/eller bedriver hvalfangst at bevaring bare er en unnskyldning brukt av anti-hvalfangstsiden, hvis ståsted har sin opprinnelse i kulturell argumentasjon snarere enn vitenskapelig{{Trenger referanse}}. En nylig trekk hos anti-hvalfangstgrupper, å mangfoldiggjøre sine argumenter, har blitt oppfattet som en bekreftelse på denne mistanken{{Trenger referanse}}.

Allikevel argumenterer anti-hvalfangstaktivister med at en tilbakevending til omfattende kommersiell hvalfangst vil føre til at økonomiske hensyn overkjører hensynet til bevaring{{Trenger referanse}}. Det er også en pågående debatt mellom hver side om hvordan en skal beskrive tilstanden til hver art{{Trenger referanse}}. For eksempel er naturvernere fornøyd med at seihvalen fortsetter å stå på listen over utrydningstruede arter{{Trenger referanse}}, men Japan hevder at arten har vokst fra 9000 i 1978 til rundt 28 000 i 2002{{Trenger referanse}}. Derfor mener Japan at dens fangst av 50 seihvaler i året er trygt, og at klassifikasjonen som «utrydningstruet» bør bli revurdert for den nordlige stillehavsbestanden.

=== Organisk vekst; fangstmetode ===
Å drive hvaloppdrett i fangenskap har aldri blitt forsøkt og ville nesten helt sikkert være logistisk umulig{{Trenger referanse}}. Altså, i motsetning til mange andre dyr som oppdras i fangenskap, vil hvalkjøtt utvikle seg helt organisk{{Trenger referanse}}. Hvaler blir imidlertid ofte drept med eksplosive harpuner som punkterer huden på hvalen og så eksploderer inne i kroppen. Anti-hvalfangstaktivister sier denne drapsmetoden er grusom, spesielt hvis utført av uerfarne skyttere, fordi det kan ta flere minutter eller endog timer før hvalen dør. I mars 2004 utgav Whalewatch (en paraplyorganisasjon for 140 naturvern- og dyrebeskyttelsesgrupper fra 55 land) en rapport, Troubled Waters{{Trenger referanse}}, som konkluderte med at hvaler kan ikke garanteres å bli drept menneskelig, og at all hvalfangst følgelig bør stoppes. De siterte statistikk som viste at 20% av norskdrepte og 60% av japanskdrepte hvaler ikke døde med en gang de ble harpunert. John Opdahl fra den norske ambassaden i London svarte{{Trenger referanse}} med å si at norske myndigheter jobbet med IWC for å utvikle de mest humane fangstmetodene. Han sa at den gjennomsnittlige tiden det tar for en hval å dø var enten den samme som eller mindre enn den tiden det tar for storvilt å dø under safarijakt. Hvalfangere har også uttalt at hvalens frie livsstil fulgt av en rask død er mindre grusom enn langtidslidelsene som dyr oppalt i fabrikker gjennomgår{{Trenger referanse}}.

Høge Nord Alliansen, en hvalfangstorganisasjon, peker på inkonsekvens i enkelte anti-hvalfangstnasjoners politikk{{Trenger referanse}}. For eksempel tillater Storbritannia kommersiell jakt på hjort uten at jaktmetoden føyer seg etter standarden for britiske slaktehus, samtidig som at landet krever at hvalfangere må rette seg etter disse standardene før de kan støtte hvalfangst. Videre er [[revejakt]] hvor rever blir skamfert av hunder lovlig i mange anti-hvalfangstnasjoner. Denne inkonsekvensen blir brukt for å hevde at hvalen for disse har samme status som kua i India; den er bare hellig. Argumentet om grusom fangstmetode blir derfor bare et uttrykk for kulturelle fordommer, ville noen forkjempere for hvalfangst si, omtrent som negative vestlige holdninger til at det spises hund i noen østasiatiske land.

=== Det økonomiske argumentet ===
Anti-hvalfangstsiden argumenterer ofte med at de hvalene som stort sett blir fanget og drept er de hvalene som er mest nysgjerrig på båtene, noe som derfor gjør de lettere å drepe{{Trenger referanse}}. Disse individene er imidlertid også de mest verdifulle hvalene for hvalsafariindustrien i kystområder, og disse «vennligsinnede» hvalene er best egnet til å gi kundene en vellykket opplevelse. Debatten om hvorvidt hvalen er mest verdt død eller levende er komplisert og vil antakeligvis forbli uløst. Hvalsafariindustrien og de som motsetter seg hvalfangst på etisk grunnlag hevder at når alle fordeler til lokale bedrifter som hoteller, restauranter og andre turisttilbud blir regnet med, i tillegg til det faktum at en hval kan bare drepes en gang men sett mange ganger, veier det økonomiske hensynet mer til fordel for ikke å drive hvalfangst. Dette økonomiske argumentet er spesielt en kappestrid på Island, som har noen av de best utviklede hvalsafariene i verden{{Trenger referanse}}, og hvor fangst av vågehval begynte på ny i august 2003. Debatten kan ikke i samme grad overføres til antarktisk farvann, hvor Japan ønsker å drive fangst, ettersom det finnes langt flere vågehvaler der, samtidig som det er langt færre hvalsafarier. Mange såkalte u-land som Brasil, Argentina og Sør-Afrika (skjønt det kan diskuteres om disse spesifikt er u-land{{Trenger referanse}}) påstår på sin side at hvalsafari er en voksende milliardindustri, og at den gir større statlige inntekter og jevnere fordeling av fortjenestene enn det som hadde vært tilfelle med kommersiell hvalfangst utført langt ute til havs av hvalfangstskuter fra fjerntliggende i-land{{Trenger referanse}}. Disse landene forsvarer sin rett til den uskadelige bruken av hvalressurser og nekter å bøye seg for presset fra hvalindustrien om å tillate gjenopptakelse for hvalfangst i deres områder. Foruten Indonesia driver intet land på den sørlige halvkule hvalfangst og har heller ingen planer om det{{Trenger referanse}}. Forslag om å forby hvalfangst sør for ekvator blir forsvart av de ovennevnte u-landene samt Peru, Uruguay, Australia og New Zealand, som motsetter seg sterkt en fortsettelse av japansk hvalfangst i Antarktis{{Trenger referanse}}.

Forkjemperne for hvalfangst fremhever at motstandernes argumenter impliserer at fangstvirksomheten blir gjort på en ikke-bærekraftig basis{{Trenger referanse}}. Hvalfangere vil si at dersom hvalfangsten foregår bærekraftig, må argumentet om at hvalsafariindustrien og hvalfartsindustrien er i konkurranse være feil, og at sammenhengen debatten i seg selv har en slagside til fordel for anti-hvalfangstretorikk. Hvalen er det største dyret i verden; én enkel fangst gir betydelig mer kjøtt en det som er tilfelle med en rekke andre dyr. Hvalfangst o.l. fortsetter å sørge for arbeidsplasser og økonomisk stimulering for fiskeri-, logistikk- og restaurantnæringene. Hvalfangsttilhengere har generelt ingenting imot bruk av hvaler som turistattraksjoner; det er tross alt bare en annen måte å ta i bruk hvalen som en ressurs.

=== Intelligens ===
Spørsmålet om graden av intelligens hos hvaler har også blitt debattert, primært av motstandere av kommersiell hvalfangst, fordi enkelte påstår at hvalens intelligens er på nivå med menneskets{{Trenger referanse}}. Ingen vitenskapelige undersøkelser har kunnet gi solid bevisførsel for slike påstander. Noen undersøkelser har allikevel vist at hvaler kan være i stand til visse typer atferd som ellers bare assosieres med mennesker, primater og andre dyr ansett som uvanlig intelligente, som griser{{Trenger referanse}}.

Det meste av forskningen på hvalintelligens har bestått av atferdsundersøkelser utført på delfiner{{Trenger referanse}}. Tumlerdelfinen, for eksempel, kan gjenkjenne sitt eget speilbilde. Til tross for det har delfiner scoret lavere enn ildre når det gjelder tilegnelse av informasjon. Generelt blir både delfin- og griseintelligens rangert høyere enn hos hunder, og lavere enn hos mennesker{{Trenger referanse}}. På den andre siden er det nærmest umulig å overføre slike tester til hvaler generelt{{Trenger referanse}}.

Uansett hevder mange anti-hvalfangstaktivister at dyr under cetacea-ordenen er blant de mest intelligente utenom mennesker, og at det derfor er moralsk forkastelig å fange dem for mat{{Trenger referanse}}. Tilhengere av hvalfangst vil da svare med å si at uansett hvor intelligente hvaler kan være, er også bl.a. griser blant de mest intelligente dyrene. Dersom man først er motstander av hvalfangst, men samtidig ikke motsetter seg at man spiser svinekjøtt, vil man ha litt av et forklaringsproblem, uansett hvilke andre betraktninger man trekker inn. Følgelig vil tilhengere av hvalfangst si at hvis dreping og spising av andre relativt «intelligente» landdyr ikke er et problem, kan ikke protester mot dreping og spising av hvaler være logisk grunnet på påstått hvalintelligens.

=== Fiske ===
Hvalfangere sier at hvalfangst er en nødvendighet for en suksessfull drift av kommersielle fiskerier, og dermed den store tilgjengeligheten av mat fra havet som forbrukere har blitt vant med{{Trenger referanse}}. Dette argumentet blir særskilt fremhevet i atlantiske fiskerier{{Trenger referanse}}, for eksempel hva angår torsk og lodde i Barentshavet. En vågehvals årlige inntak består av 10&nbsp;kg fisk per hver kg kroppsmasse (Sigurjónsson og Vikingsson, 1997{{Trenger referanse}}), som setter et stort press på fiskearter som blir kommersielt utnyttet. Flere hvalfangere hevder til og med at det er nødvendig med en viss grad av hvalfangst for at det skal være tilstrekkelig med fisk for mennesker{{Trenger referanse}}. Hvalfangstmotstandere mener dette argumentet er inkonsekvent; hvis hvalfangsten er liten nok til ikke å påvirke hvalbestanden negativt, vil det også være for liten til å påvirke fiskebestander positivt{{Trenger referanse}}. For å gjøre mer fisk tilgjengelig ville man måtte drepe flere hvaler, noe som igjen ville true bestandene. Hvalfangere vil svare med at noe av hensikten med fangsten nettopp er å holde bestander i sjakk, og ikke å true dem med utryddelse.
Professor Daniel Pauly, direktør for Fiskerisenteret ved University of British Columbia kom inn i debatten i juli 2004 da han presenterte et dokument i anledning IWCs 2004-møte i Sorrento{{Trenger referanse}}. Paulys primære forskning har dreid seg om de minkende fiskebestandende i Atlanterhavet, med hjelp av ”Sjøen rundt oss-prosjektet” (Sea Around Us Project). Denne rapporten ble dog gitt i oppdrag av Humane Society International, en aktiv anti-hvalfangstlobbygruppe. I rapporten står det at selv om hval- og selarter er anslått til å spise 600 millioner tonn mat per år (sammenlignet med bare 150 millioner tonn spist av mennesker), så er den typen mat som hvalarter spiser mye av ikke særlig ettertraktet av mennesker (som f.eks. dyphavsblekkspruter og krill). Videre hevder rapporten at de stedene hvor hvaler og mennesker fanger fisk bare overlapper i liten grad. I et intervju med BBC{{Trenger referanse}} uttalte Pauly; «Hovedsaken er at mennesker og sjøpattedyr kan leve sammen. Det er ingen vits i å krige mot dem for å ha fisker å fange. Og det er visselig ingen grunn til å skylde på dem for kollapsen i fiskeriene. Det er virkelig kynisk og uansvarlig av Japan å hevde at u-land ville tjene på å høste av sjøpattedyr. Det er de rike landene som suger fisken ut av de fattige landenes egne hav.» I rapporten tar Pauly også for seg mer indirekte effekter av hvalens matvaner på tilgangen på fisk for fiskeriene. Han konkluderer med at hvaler ikke er en betydelig årsak til at fiskebestander minker verden over.

Matvanene hos hvaler varierer allikevel med art så vel som sesong, sted og tilgjengelighet av byttedyr. F.eks. består spermhvalens byttedyr hovedsakelig av mesopelagisk blekksprut{{Trenger referanse}}. På Island rapporteres det derimot at hvalene i all hovedsak spiser fisk (Sigurjónsson, et al 1998{{Trenger referanse}}). Vågehvaler er kjent for å spise en lang rekke fiskearter som f.eks. krill, lodde, sild, sandål, makrell, torskefisker generelt og torsk, sei og hyse spesielt (Haug et al, 1996{{Trenger referanse}}). Vågehval anslås å forbruke 633 000 tonn atlantisk sild i året i deler av det nordøstlige Atlanterhavet (Folkow et al, 1997{{Trenger referanse}}). I Barentshavet anslås det at et netto økonomisk tap på 5 tonn torsk og sild per fiskeriresultat for hver eneste vågehval i bestanden på grunn av fiskeinntak{{Trenger referanse}}.