Redigerer Hordfast (avsnitt)

=== Samfunnsøkonomisk nytte og ringvirkninger===
Ifølge Samferdselsdepartementet er forventet netto nytte fra prosjektet cirka 11 milliarder kroner, og var dermed et av få veiprosjekter i Nasjonal Transportplan med positiv netto nytte, sammen med blant annet Rogfast <ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/XVajm/knuser-e16-paa-loennsomhet|tittel=Kjempebroen knuser ny E16 på lønnsomhet|besøksdato=2021-03-12|språk=nb|verk=www.bt.no}}</ref> I 2023 ble anslått netto nytte til 2 milliarder kroner, men på grunn av forventet stor økning i biltrafikken vil netto nytt korrigert for miljøeffekter være negativ.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/nye-klimaberekningar_-hordfast-som-vil-gi-ferjefri-e39-over-bjornafjorden-har-negativ-samfunnsnytte-1.16408254|tittel=Nye klimaberekningar: Hordfast som vil gi ferjefri E39 over Bjørnafjorden har negativ samfunnsnytte|besøksdato=2023-09-14|dato=2023-05-15|fornavn=Leif Rune|etternavn=Løland|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref>

I Kvalitetssikring 1 (KS1) av Dovre Group og Transportøkonomisk institutt<ref>E39 Aksdal-Bergen Kvalitetssikring av beslutningsunderlag for konseptvalg (KS1), www.regjeringen.no</ref> ble det regnet ut en netto nytte av prosjektet på 32,4 mrd med bompenger og 47,4 milliarder (2002-kroner) for prosjektet. I 2013 beregnet TØI at Hordfast vil være marginalt samfunnsøkonomisk ulønnsomt under forutsetning av at det ikke blir bompenger som hemmer trafikkveksten. Ifølge TØI-analysene vil bompenger på mer enn 5 prosent av anleggskostnadene på Hordfast gjøre prosjektet mer ulønnsomt. Analysen for Hordfast er basert på opprinnelige kostnadsanslag (fra 2012).<ref name=":0">{{Kilde bok|url=https://www.toi.no/getfile.php/1333442/Publikasjoner/TØI%20rapporter/2013/1272-2013/1272-2013-sam.pdf|tittel=Samfunnsøkonomisk lønnsomhet av ferjeavløsningsprosjektene på E39 mellom Stavanger og Trondheim|etternavn=Minken|fornavn=Harald|utgiver=Transportøkonomisk institutt|år=2013|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=Fire av sju ferjeavløsningsprosjekter på E39 mellom Stavanger og Trondheim er sterkt samfunnsøkonomisk ulønnsomme uansett regnemåte og bør legges bort dersom samfunnsøkonomisk nytte skal legges til grunn. Av de tre andre er Rogfast lønnsom, mens Hordfast og Nordfjord er marginalt ulønnsomme. Alle prosjektene får dårligere lønnsomhet med bompenger. For Rogfast vil bompenger på realistisk nivå ikke kunne finansiere så mye som forutsatt i NTP. Det er usikkert hvordan resten skal finansieres. For Hordfast vil bompengene ikke finansiere mer enn 5-10 prosent av byggekostnaden uten at det i vesentlig grad går ut over den samfunnsøkonomiske lønnsomheten. Alle prosjektene kan tjene på å utsettes noen år til trafikken har økt og kvalitetskrav, teknologiske løsninger, kostnader og finansiering er mer avklart.}}</ref> Forsker Harald Minken ved TØI skriver at det er lite synergi mellom delprosjektene i Ferjefri E39, blant annet fordi størstedelen av trafikken er lokal. Det er ikke særlig synergi mellom Rogfast og Hordfast ifølge Minken. Minken argumenterer derfor for at det har lite for seg å se Ferjefri E39 som et samlet prosjekt, men mener noen av delprosjektene kan være samfunnsøkonomisk gode.<ref>{{Kilde www|url=https://samferdsel.toi.no/nr-8/derfor-bor-ikke-en-ferjefri-e39-sees-som-et-samlet-konsept-article32068-1355.html|tittel=Derfor bør ikke en ferjefri E39 sees som et samlet konsept - Samferdsel|besøksdato=2017-06-26|forfattere=Minken, Harald|dato=22. oktober 2013|språk=norsk|verk=samferdsel.toi.no|forlag=|sitat=}}</ref> [[Fylkesmann|Fylkesmannen i Hordaland]] og [[Norges Miljøvernforbund|Miljøvernforbundet]] mener Veivesenets beregninger gir et feil bilde, fordi etaten sammenligner med dagens ferjetilbud og ikke med et forbedret ferjetilbud.<ref>{{Kilde avis|tittel=Nektar å ta nye ferjer med i ferjefri-regnestykket|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/hordaland/nektar-a-ta-nye-ferjer-med-i-ferjefri-regnestykket-1.13168762|besøksdato=2017-06-26|etternavn=|fornavn=|dato=14.10.2016|side=|språk=norsk|sitat=}}</ref> 

Veivesenet hevder Hordfast er klimavennlig. Veivesenet har i sine beregninger ikke tatt hensyn til at ferjene forurenser stadig mindre blant annet ved at de kan drives av elektrisitet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/vegvesenet-meiner-denne-brua-vil-fa-ned-klimagassutsleppa-1.15073358|tittel=Samanlikna dagens ferjer med framtidas nullutsleppsbilar i klimareknestykke|besøksdato=2021-09-09|dato=2020-07-04|fornavn=Leif Rune|etternavn=Løland|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref> I 2022 la Vegvesenet frem en rapport som konkluderte med at klimautslippene for forbindelsen vil være større med bro enn med ferje de første 50 årene. Mens mellom 50 til 100 år vil utslippene være mindre med bro enn med ferje. Bergningene er gjort for 100 års perspektiv fordi det er antatt levetid for broen, mens regnestykket lagt til grunn at ferjene har en levetid på 25 år. Rapporten viser at broanlegget de først 10 årene vil ha tre ganger så store utslipp som elferje på strekningen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/ny-hordfast-rapport-fra-vegvesenet_-_-motorvegbrua-meir-klimavenleg-enn-elferjer-1.15886918|tittel=Ny Hordfast-rapport frå Vegvesenet: – Motorvegbrua meir klimavenleg enn elferjer|besøksdato=2023-04-30|dato=2022-03-10|fornavn=Leif Rune|etternavn=Løland|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref>

Ferje for hele strekningen Bergen–Stavanger kan være lønnsomt for tungtransport som alternativ til høye bompenger og bratte tunneler med stort drivstofforbruk. Ferje gjør det også lettere for sjåførene å oppfylle den pålagte hviletiden.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ville Ryfast blitt vedtatt nå?|avis=Aftenbladet|url=https://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/i/zLrW6q/Ville-Ryfast-blitt-vedtatt-na|besøksdato=2018-02-03|etternavn=|fornavn=|dato=31. jan. 2018|side=|sitat=}}</ref>

Halvparten av samfunnsøkonomiske nytten Statens vegvesen har beregnet kommer fra forventet redusert utslipp av CO<sub>2</sub> når gassdrevne ferjer blir erstattet av veitransport. Denne beregningen har ikke tatt hensyn til ferjene i fremtiden kan bli drevet av batterier eller annen teknologi med små utslipp. Samferdselsministeren påla Vegvesenet å gjøre nye beregninger under forutsetninger av overgang til elektriske ferjer. Innfasing av elektriske ferjer er i gang i regi av Vegvesenet. Denne beregningen gir større utslipp fra ferjefri enn fra ferjer og nytten synker fra 0,7 til 0,1. [[Nye Veier]]s beregninger gir negativ nytte (fra 0,38 til -0,14) når elektriske ferjer legges til grunn.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenbladet.no/innenriks/i/kRMR2v/gigantbroen-vil-gi-en-stor-klimagevinst-mener-tilhengerne-naa-er-e|tittel=Gigantbroen på E39 vil gi en stor klimagevinst, mener tilhengerne. Nå er et nytt regnestykke klart|besøksdato=2021-01-04|forfattere=|dato=|språk=nb|verk=www.aftenbladet.no|dato=3. desember 2020|sitat=Nå er det nye regnestykket klart, og det tegner et helt annet bilde: Sammenliknet med elektriske ferger, vil Hordfast gi et økt årlig utslipp på 5.700 tonn i 2030. .... I tillegg kommer over 500.000 tonn indirekte CO2-utslipp fra byggingen av bro- og veiprosjektet, samt 142.000 tonn CO2 som frigjøres fra skog, jord og myr under byggingen – ifølge Vegvesenets tall.}}</ref>

Beregning av samfunnsøkonomisk nytte avhenger av hvilken pris som settes på innspart reisetid. For arbeidsreiser brukes 500 kroner/timen og for feriereise regnes 100 til 200 kroner/timen avhengig av lengde på reisen. For tungtransport brukes 800 kroner/time. For Hordfast utgjør redusert reisetid ved økt fart (fra 80 til 110&nbsp;km/t) halvparten av samfunnsnytten.<ref>''Klassekampen'', 23. oktober 2019, s. 12-13.</ref> Samfunnsøkonomisk lønnsomhet avhenger av diskonteringsrenten fordi kostnadene kommer straks, mens gevinstene kommer langt frem i tid: Gevinstene i fremtiden vektes mer jo lavere diskonteringsrente. Ved den opprinnelige beregningen for Hordfast ble det brukt 2,2 % mens E16 Arna-Voss ble det brukt 4 %. Fra 2012 ble det bestemt at alle beregninger skulle ha 4 % rente.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vest24.no/slik-ble-ny-e16-ulonnsom/s/5-82-16443|tittel=Slik ble ny E16 ulønnsom|besøksdato=2020-05-19|forfattere=|dato=2015-05-31|språk=no|verk=www.vest24.no|forlag=|sitat=Hordfast har fått en diskonteringsrente på 2,2 prosent. Ny jernbane og veg på E16 Voss-Bergen har fått en diskonteringsrente på 4,0 prosent. Kvalitetssikringen av Hordfast ble gjort før renten fra og med 2012 ble bestemt å være 4 prosent for alle prosjekter.|arkiv-dato=2021-05-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210509083723/https://www.vest24.no/slik-ble-ny-e16-ulonnsom/s/5-82-16443|url-status=yes}}</ref>

På oppdrag fra Statens vegvesen har BI utarbeida en rapport om næringsøkonomiske konsekvensar av fjordkryssingane langs E39.<ref>Ferjefri E39 – næringsøkonomiske gevinster ved fjordkryssing, 20014-03-Sasson, Nordkvelde og Reve.pdf</ref> Analysen kalkulerer de økonomiske effektene av at jobbmarkeder kommer nærmere hverandre og blir slått i sammen. For Hordfast er det kalkulert at dette vil utløse årlig næringsaktivitet for 3,5 milliarder, som da er effekter ut over det som kommer fram i nytte-kostnadsanalysen i KS1.

Fylkesmannen er kritisk til naturinngrepene som den planlagte utbyggingen vil gi.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/fylkesmannen-slaktar-hordfast-plan-1.13339064|tittel=Fylkesmannen slaktar Hordfast-plan|besøksdato=2020-05-19|forfattere=|dato=2017-01-24|fornavn=Leif Rune|etternavn=Løland|språk=nn-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=Fylkesmannen i Hordaland slaktar planen om ferjefri E39 med motorveg og bruer sør for Bergen. – Det største naturinngrepet i Hordaland i moderne tid trugar sjeldne regnskogtypar av internasjonal verdi.}}</ref> Naturvernforbundet er kritiske til at Statens vegvesen i 2020 prioriterer Hordfast i sitt innspill til Nasjonal transportplan. Naturvernforbundet vil prioritere jernbane til Voss og utbygging av skinnegående kollektivtrafikk i Bergen.<ref>{{Kilde www|url=https://naturvernforbundet.no/hordaland/hordaland/nyheter/vart-innspill-til-nasjonal-transportplan-ntp-2022-2033-article40320-1485.html|tittel=Vårt innspill til Nasjonal transportplan (NTP) 2022-2033|besøksdato=2020-05-19|forfattere=|dato=|språk=no|verk=naturvernforbundet.no|forlag=|sitat=Statens vegvesen (SVV) har valgt en dramatisk prioritering av Hordfast som eneste store prosjekt i vår region. Hordfast er gigantprosjektet som vil gi den største menneskeskapte naturødeleggelsen i Vestland noensinne. Grunnlaget for nytteberegningene som SVV bygger på, er høy fart og planer for stor økning i biltrafikken.|arkiv-dato=2020-08-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200804142136/https://naturvernforbundet.no/hordaland/hordaland/nyheter/vart-innspill-til-nasjonal-transportplan-ntp-2022-2033-article40320-1485.html|url-status=yes}}</ref> Næringsforeningene i Bergen, Stord, Stavanger og på Haugalandet har sammen med NHO støttet prosjektet med begrunnelse i dets forventede positive effekt for næringslivet i regionene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/6jERG0/veier-i-oest-og-vest-minge-warncke-jaeger-og-sandtorv|tittel=Lite lønnsomme veiprosjekter på Vestlandet? Nei!|besøksdato=2021-03-12|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> 

[[Menon Economics]] vurderte i 2019 prosjektet til å være svært samfunnsøkonomisk lønnsomt. Menons analyse ble utført på oppdrag av lobbyorganisasjonen Hordfast AS<ref>{{Kilde www|url=https://www.menon.no/produktivitetsgevinster-hordfast-e39-os-stord/|tittel=Produktivitetsgevinster av Hordfast - ny E39 Os-Stord - Menon Economics|besøksdato=2021-03-05|dato=2019-03-29|språk=nb-NO}}</ref> noe som ifølge ''NRK'' har medført tvil om Menons analyse.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/fem-sporsmal-og-svar-om_-gigantprosjektet-hordfast-pa-e39-over-bjornafjorden-1.15642895|tittel=Fem spørsmål og svar om: Gigantprosjektet Hordfast på E39 over Bjørnafjorden|besøksdato=2022-01-18|dato=2021-09-11|fornavn=Lidvard|etternavn=Sandven|språk=nn-NO|verk=NRK|sitat=Denne rapporten har fleire vore kritiske til, mykje på grunn av at han vart bestilt av interesseorganisasjonen Hordfast AS.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/hevder-gigantisk-veiprosjekt-kan-gi-24.500-norske-arbeidsplasser-1.14997556|tittel=Hevder gigantisk veiprosjekt kan gi 24.500 norske arbeidsplasser|besøksdato=2022-01-18|dato=2020-04-28|fornavn=Roy Hilmar|etternavn=Svendsen|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=Konsulentfirmaet vedgår selv at det er stor usikkerhet omkring slike analyser. Men Halleraker tror ikke de bommer mye. – Det er ikke så usikkert som de kanskje sier, men i en slik rapport skal man også peke på usikkerhetene. Han avviser at rapporten er et bestillingsverk for å stille Hordfast i et mest mulig gunstig lys overfor kritikerne.}}</ref>

Konsulentselskapet COWI anslo i 2016 verdiskapingseffekten av Hordfast til 20 millioner kroner årlig, noe som tilsvarer en [[nåverdi]] på rundt 400 millioner kroner noe som konsulentselskapet anser som ganske lite i forhold til anleggskostnadene. Ifølge COWIs analyser vil gevinsten være størst for [[Tysnes|Tysnes kommune]]. COWI mener at avstanden mellom Stord og Os er for lang til at Hordfast vil gi særlige ringvirkninger i for eksempel arbeidesmarkedet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/ekspertane-kranglar-om-kor-nyttig-hordfast-blir-1.12864739|tittel=Skal koste 39 mrd. – men kor nyttig blir det?|besøksdato=2021-09-09|dato=2016-03-21|fornavn=Jon|etternavn=Bolstad|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

[[Statsforvalter]]en i Vestland fylke kritiserte i januar 2022 de daværende planene på grunn av stor naturinngrep. Statsforvalteren ber Statens vegvesen endre dimensjoner og planlagt fart for den planlagte veien mellom Stord og Os.<ref>https://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2022/01/14/195817414/statsforvalteren-i-vestland-bekymret-for-naturinngrep-pa-e39</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.veier24.no/artikler/statsforvalteren-griper-inn-i-hordfast-planer-naturinngrepene-er-for-store/516508|tittel=Statsforvalteren griper inn i Hordfast-planer: Naturinngrepene er for store|besøksdato=2022-01-14|dato=2022-01-14|etternavn=NTB|språk=no|verk=Veier24.no|url-status=yes}}</ref>