Redigerer Holocaust i Ungarn (avsnitt)

== Ungarn under tysk okkupasjon ==
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-N0827-318, KZ Auschwitz, Ankunft ungarischer Juden.jpg|miniatyr|Ungarske jøder ankommet til Auschwitz i mai 1944, foto fra Auschwitzalbumet. {{byline|Bundesarchiv, Bild 183-N0827-318 / CC-BY-SA 3.0}}]]
===Tysk okkupasjon===
Ungarn forble et fristed for de jødiske ungarerne, de følte at de var relativt trygge under Horthys regime.<ref name="Rozett 2013"/><ref name="Erez" /> Regjeringen nektet å etterkomme det tyske kravet om å deportere landets jøder og det førte til et stadig mer anstrengt forhold mellom Hitlers og Horthys regimer.<ref name="Cole1995" /> Mot slutten av 1943 regnet jødene i Ungarn med å komme seg gjennom krigen med store økonomiske tap, men fysisk relativt uskadd.{{sfn|Braham|2002}}

Den ungarske ledelsen innså etter det tyske nederlaget ved [[slaget om Stalingrad]] at Tyskland trolig ville tape krigen. Med Mussolinis fall i juni 1943 mistet Ungarn en støttespiller i tautrekkingen med Hitler. Horthy informerte 12. februar 1944 Hitler om at ungarske styrker på østfronten ville bli trukket tilbake til hjemlandet. Med Horthys stilltiende godkjenning begynte statsminister Kállay å undersøke muligheten for å inngå separat våpenhvile med de allierte, noe tysk etterretning raskt fikk kjennskap til. For å forhindre separatfred okkuperte Tyskland Ungarn 19. mars 1944 i «Operasjon Margrethe». Okkupasjonen var i hovedsak militærstrategisk motivert, blant annet for å sikre tilgang til oljefeltene i Romania og fordi regimet ble ansett som upålitelig. Det tyske regimet hadde forberedt en slik aksjon fra høsten 1943. [[Edmund Veesenmayer]], SS-offiser, økonom og diplomat, hadde advart mot full invasjon og anbefalte i stedet å presse Horthy til å utnevne en tyskvennlig regjering.<ref name="Bartrop"/><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Piekalkiewicz, Janusz | utgivelsesår = 1988 | tittel = Den annen verdenskrig | isbn = 8240105556 | utgivelsessted = Oslo | forlag = P. Asschenfeldts bokklubb | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017030948504 | side = }}</ref>{{sfn|Bloch|1992|p=398-399}}{{sfn|Braham|2002|p=36}}

Okkupasjonen ble gjennomført etter et møte mellom Horthy og Hitler i [[Schloss Klessheim|Klessheim]] ved [[Salzburg]] 18. mars 1944. Horthys tog tilbake til Budapest ble underveis holdt igjen tilstrekkelig til at okkupasjonen av Ungarn kunne gjennomføres tidlig 19. mars uten større motstand. Veesenmayer og RSHA-sjef [[Ernst Kaltenbrunner]] var med på toget. Kállay ble erstattet av [[Döme Sztójay]] som statsminister.{{sfn|Bloch|1992|p=398-399}}<ref>{{Harvnb|Bierman|1981}} s.23</ref> Veesenmayer ble innsatt som «riksfullmektig» (øverste tyske representant i landet) og i praksis landets øverste leder.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sulyok, Vince | utgivelsesår = 1994 | tittel = Ungarns historie og kultur | isbn = 8256009101 | utgivelsessted = Oslo | forlag = I kommisjon: Solum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010041305011 | side = }}</ref>

SS-offiseren [[Adolf Eichmann]] og hans stab i avdeling IV B 4 var 12. mars samlet i [[Mauthausen-Gusen konsentrasjonsleir|Mauthausen]] før avreise til Ungarn. Den 21. mars 1944 ankom Eichmann med en stab på 100-200 mann, ''[[Sondereinsatzkommando Eichmann]]'', til Budapest og opprettet hovedkvarter i Hotel Majestic i bydelen Svábhegy.<ref name="Rozett 2013"/><ref name="Erez" /><ref name="Cesarani 2005 197">{{Harvnb|Cesarani|2005|p=197}}</ref>{{sfn|Braham|2004|p=177}} Eichmanns kommando besto av opp mot 200 mann medregnet blant annet sjåfører og sekretærer, mens kjerne besto av 20 offiserer.<ref name="Horvath" />

Ved rettsoppgjøret etter krigen hevdet Veesenmeyer at da han ankom Budapest var Eichmann og hans assistenter allerede i gang med å gjennomføre folkemordet på jødene og at han ikke kunne gjøre noe for å stanse dem. Det var Veesenmeyer som gjennom det føyelige Sztójay-regimet sikret samarbeidet med de sivile myndigheter, noe som var avgjørende for å gjennomføre deportasjonene til Auschwitz. Veesenmeyer var nøye med å informere Ribbentrop og få hans godkjenning for alle tiltak.{{sfn|Bloch|1992|p=400}} Veesenmeyer ble forbløffet over hvor raskt den ungarske regjeringen innførte antijødiske tiltak etter okkupasjonen.<ref name="Horvath" />

Eichmanns spesialkommando var formelt underlagt [[Otto Winkelmann]], [[Höherer SS- und Polizeiführer]] (HSSPF) for Ungarn.<ref>Goldsworthy, Terry (2007). ''Valhalla's Warriors: A History of the Waffen-SS on the Eastern Front 1941-1945''. Dog Ear Publishing, Indianapolis.</ref> I jødesaker fikk Eichmann ikke instrukser fra Veesenmayer eller Winkelmann, men direkte fra Himmler og Kaltenbrunner eller fra [[Heinrich Müller]] i Gestapo. Eichmann orienterte ikke Veesenmayer eller Winkelmann om ordrene han fikk.{{Sfn|Fleming|1984}} Det foregikk tautrekking mellom de tyske representantene i Ungarn og Hitler hadde kort tid etter okkupasjonen holdt et langt møte med Himmler, Ribbentrop og Veesenmayer for å avklare ansvarsforholdene i Ungarn. Veesenmayer var lojal mot den overordnede tyske jødepolitikken, men tok ikke instrukser fra Himmler. Ribbentrop advarte Veesenmayer om at Himmlers [[Sicherheitsdienst]] (SD) ville blande seg inn i Veesenmayers ansvarsområde. I stridsspørsmål støttet Veesenmayer seg til instrukser fra utenriksdepartementet og ikke fra [[Schutzstaffel]] (SS).{{Sfn|Breitman|1992|p=183}}

=== Döme Sztójays regjeringstid ===
Etter okkupasjonen ble en protysk regjering innsatt under Ungarns tidligere Berlin-ambassadør, [[Döme Sztójay]], denne stod under oppsyn av Veesenmayer. [[Ferenc Szálasi]] og hans høyreekstreme pilkorsparti ble holdt utenfor regjeringen.{{sfn|Vagi|2013|p=xiix}} Den 75-årige Miklós Horthy fikk formelt fortsette som statssjef, men han forholdt seg etter maktovertakelsen passiv og deltok ikke i regjeringsarbeidet. Horthys bevegelsesfrihet ble sterkt begrenset; i praksis var han i husarrest på [[Buda slott]].

[[Fil:Elie Wiesel age 15.jpg|miniatyr|[[Elie Wiesel]] ble 15 år gammel deportert sammen med de andre jødene i [[Sighetu Marmației]] (Transilvania) med en av de første transportene til Auschwitz. Wiesel var en av de få som overlevde. Sighetu var et sentrum for jødisk kultur i det nordlige Transilvania.{{Sfn|Braham|2002}} Hans venn [[Herman Kahan]] overlevde og flyttet til Norge etter krigen.{{byline|Elie Wiesel}}]]

På kort tid kom det 107 nye lover som tok fra de ungarske jøder alle rettighetene deres.<ref name="Cesarani 2005 197"/> Kaltenbrunner la frem de tyske kravene for Sztójay. Tyskernes krav om at personer definert som jøder måtte bære [[Davidsstjerne|den gule stjernen]], og samling av jødene i gettoer ble akseptert i et regjeringsmøte 22. mars.{{sfn|Vagi|2013|p=Ii}} Kaltenbrunner forlot Budapest 26. mars etter at han hadde sørget for å utnevne de to radikale antisemittene [[László Baky]] (en tidligere general i [[gendarmeri]]et) og [[László Endre]] som statssekretærer med ansvar for jødesaker i innenriksdepartementet.<ref name="Bartrop, P. R. 2019">Bartrop, P. R., & Grimm, E. E. (2019).'' Perpetrating the Holocaust: Leaders, Enablers, and Collaborators''. ABC-CLIO, s. 297-299.</ref> Baky hadde ikke erfaring med offentlig forvaltning, mens Endre var en rutinert tjenestemann.{{sfn|Vagi|2013|p=xiix}}

I samarbeid med Baky, Endre og oberstløytnant László Ferenczy, sjef for det ungarske gendarmeriet, delte Eichmann inn Ungarn i seks deportasjonssoner. Inndelingen svarte omtrent til gendarmeriets geografiske inndeling (gendarmeridistrikter). Innenriksminister Andor Jaross godkjente 31. mars Endres og Eichmanns landsdekkende plan for internering og gettoer. Den avgjørende beslutningen ble tatt 23. april i et møte avholdt på Endre-familiens gods i Szentkút. Til stede var Endre, Eichmann, Otto Hunsche (Eichmanns juridiske rådgiver), Winkelmann, Jaross og Baky. Tyske og ungarske representanter ble der enige om deportasjon av absolutt alle jøder i Ungarn. Veesenmayer informerte Berlin om beslutningen. Ungarske og tyske tjenestemenn sluttet deretter opp om iverksettingen.{{sfn|Vagi|2013|p=Ii-Iii}}{{sfn|Vagi|2013|p=104}} 

Endre uttalte at landets nye regjering var klar for den endelige løsningen på jødespørsmålet i Ungarn. Han hevdet at det ikke var en spontan beslutning og at det ikke var relatert til den tyske okkupasjonen. De ungarske avisene i Transilvania sluttet seg til ved å fremstille jødene som den evige fienden og at eiendom konfiskert fra jødene skulle komme landet til gode. Ved en reise i Transilvania annonserte Endre 26. april i [[Satu Mare]] og 30. april i [[Oradea]] at jødene skulle samles i gettoer. Ordren gikk deretter ut fra borgermesterne ved oppslag og ved kunngjøring i avisene.<ref name="Horvath" /> SS-mennene var forbløffet hvor entusiastiske deres ungarske motparter var i gjennomføring av folkemordet. Offisielt hadde den ungarske regjeringen gått med på å forsyne det tyske riket med noen hundre tusen jødiske «arbeidere».{{sfn|Braham|2004|p=178}}

Kort etter skrev Baky til sin sjef, innenriksminister Andor Jaross:
<blockquote>«Den kongelige ungarske regjering vil snart få landet renset for jøder. Jeg beordrer utrenskningen til å skje region etter region. Resultatet av utrenskningen vil bli at jødedommen – uten hensyn til kjønn eller alder – vil bli transportert til konsentrasjonsleirer».<ref>Brev fra László Baky til innenriksministeren, sitert hos Jenö Levái: ''Eichmann in Hungary: Documents'', New York; Howard Fertig, 1987, s. 72</ref></blockquote>

Et dekret av 10. mai 1944 bestemte at jøder måtte gå med gul stjerne. Unntatt var utenlandske jøder og andre som var unntatt ifølge lov fra 1939. Disse unntakene dannet grunnlag for den svenske diplomaten [[Raoul Wallenberg]]s redningsforsøk.<ref name="Cole" /> Etter den tyske okkupasjonen i mars 1944 flyktet en del jøder over grensene til relativ trygghet i Republikken Slovakia og i Romania.{{sfn|Braham|2000|p=227}}

===Deportasjoner til Auschwitz mai–juli 1944===
{{se også|Sondereinsatzkommando Eichmann}}
[[Fil:Birkenau Jewish mothers and their children walking to the gas chambers.jpg|miniatyr|Kvinner og barn fra Ungarn på vei til gasskammeret, Auschwitz,  27. mai 1944, fra Auschwitzalbumet. {{byline|[[Yad Vashem]]}}]]
[[Fil:Kertész Imre (Frankl Aliona).jpg|miniatyr|[[Imre Kertész]] overlevde både Auschwitz og Buchenwald, han ble deportert 14 år gammel. Han ble tildelt [[Nobelprisen i litteratur]] for verk som blant annet omhandlet erfaringer fra dødsleiren.<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/biography/Imre-Kertesz|tittel=Imre Kertész |besøksdato=2019-09-26|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Imre Kertész, Holocaust survivor and Nobel laureate, dies at 86|url=https://www.theguardian.com/world/2016/mar/31/imre-kertesz-holocaust-survivor-nobel-laureate-novelist-dies|avis=The Guardian|dato=2016-03-31|besøksdato=2019-09-26|issn=0261-3077|språk=en-GB|etternavn=|fornavn=|side=|sitat=Kertész became a Nobel laureate for works the judges said portrayed the Nazi death camps as “the ultimate truth” about how low human beings could fall. … He won the literature prize for “writing that upholds the experience of the individual in the face of a barbaric and arbitrary history,” the Swedish Nobel Academy said.}}</ref>]]

I Auschwitz forberedte man seg fra januar 1944 på å motta ungarske jøder.<ref name="Cole1995" /> Blant annet ble jernbanesporet forlenget fra rampen ved sidesporet utenfor [[Auschwitz|Birkenau]] (på det åpne området mellom Auschwitz I og Birkenau) til en særskilt anlagt rampe innenfor porten. På denne rampen foregikk seleksjonen eller sorteringen som gikk ut på å skille ut de som skulle arbeide, mens resten skulle drepes straks.{{Sfn|Braham|2002}}<ref name="album" /> [[Rudolf Vrba]] fikk høre at SS ventet omkring en million ungarske jøder og at den gamle rampen ikke var tilstrekkelig til å håndtere slike mengder. Ungarerne ble omtalt som «ungarsk salami» i SS-sjargong, med henvisning til den typiske maten fangene tok med på lange reiser, mat SS-menn tok selv.<ref name="Vrba1998">Vrba, Rudolf (1998). "The Preparations For The Holocaust In Hungary: An Eyewitness Account". I Braham, Randolph L.; Miller, Scott (red.) ''The Nazis' Last Victims: The Holocaust in Hungary''. Detroit: Wayne State University Press. pp. 50–102. ISBN 0-8143-2737-0.</ref>

Tidlig i mai 1944 var [[Rudolf Höss]] i Budapest for å diskutere fremdriftsplanen for deportasjonene med Eichmann og de ungarske statsbanene (MÁV). Höss ønsket å holde et lavere tempo enn Eichmann og Endre fordi Auschwitz, særlig krematoriene, ikke hadde kapasitet til den planlagte deportasjonen. Eichmann brydde seg lite om Höss' innvendinger og henviste til ordre fra Himmler. Til slutt ble det lagt opp til at deportasjonene skulle foregå i en takt på fem tog i løpet av 48 timer, i stedet for fire tog (hver med 40-50 kuvogner til sammen 3000 til 3500 personer) innenfor 24 timer som opprinnelig planlagt. Drapet på de jødiske ungarerne var det mest intensive i løpet av Auschwitz' eksistens og ble kalt «Operasjon Höss» etter lederen. De siste forberedelsene pågikk fortsatt da det første toget ankom 16. mai.{{sfn|Vagi|2013|p=X}} Krematoriene klarte ikke å ta unna alle likene og det ble derfor gravd store groper til å brenne lik i friluft.<ref name="Braham1999">Braham, R. L. (1999). An assault on historical memory: Hungarian nationalists and the Holocaust. ''East European Quarterly'', 33(4), 411-426.</ref>

Deportasjonene ble gjennomført systematisk distrikt for distrikt. Prosjektet ble ledet av [[László Ferenczy]], oberstløytnant i det ungarske [[gendarmeri]] (politiet på landsbygda, ungarsk:''csendőrség''). Internering og uttransport ble utført av gendarmeriet og det regulære ungarske politiet i byene under oppsyn av den tyske okkupanten.<ref>{{Kilde www|url=https://www.yadvashem.org/yv/en/exhibitions/communities/munkacs/laszlo_ferenczy.asp|tittel=A Jewish Community in the Carpathian Mountains- The Story of Munkács|besøksdato=2019-04-05|forfattere=|dato=|verk=www.yadvashem.org|forlag=|sitat=Lieutenant colonel in the Hungarian Gendarme, in charge of establishing the ghettos and deporting the Jews of Hungary in 1944.}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bierman, John | utgivelsesår = 1981 | tittel = Raoul Wallenberg: mannen som reddet 100 000 jøder | isbn = 8203105653 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014020606089 | side = }}</ref><ref>Gulyás, É. (2016). The Role of Public Administration in the Hungarian Holocaust. ''Central European Papers'', 4(2), 80-99. «Baky led division XX of the Home Office and controlled the police and the gendarmerie and was in a close relationship with lieutenant colonel László Ferenczy, who was a gendarme appointed to the execution of the deportation program. Division XII – because of the disguised relocation of Jews – was called the housing department; took a direct part in the concentration and displacement of Jews, following the orders of László Endre»</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.hungarianreview.com/article/war_crimes_holocaust_and_laszlo_csatary|tittel=War-Crimes, the Holocaust, and László Csatáry - Hungarian Review|besøksdato=2019-04-06|forfattere=Thorpe, Nick|dato=15. september 2012|verk=Hungarian Review|forlag=|sitat=All transports went through Košice, which was a major railway junction, as it still is, with tracks leading directly to Poland and to Auschwitz. Gendarmerie commander László Ferenczy moved to Munkács to personally oversee the process, which was carried out by the Hungarian gendarmerie (rural police) and the regular, urban police force, under the watchful eyes of the German occupiers.}}</ref> Før hver deportasjonsoperasjon ble det avholdt et planleggingsmøte i Budapest eller i den aktuelle sonen. Ferenczy informerte der lokale sivile ledere og ledere for politi/gendarmeri om oppdraget.{{sfn|Vagi|2013|p=104}}

Personer med erfaring fra deportasjoner ble sendt inn sammen med enheter av gendarmer/politimenn for å internere jødene i oppsamlingsleirer. I det nordøstlige området hadde jødene blitt tvunget inn i gettoer i en tidligere fase. Som oppsamlingsleirer ble industrianlegg (som teglsteinsfabrikker), lagerbygg og låver brukt, fortrinnsvis nær et sidespor på jernbanenettet. Oppsamlingsleirene var oftest uten vann og sanitær, og mange var uten tak. Etter noen dager var forholdene uholdbare med sykdomsutbrudd og et stort antall selvmord. Politimenn og gendarmer sto for vaktholdet. Alle var omfattet av deportasjonen, inkludert gamle, barn, innsatte i fengsler, innlagte på sykehus og pasienter i psykiatriske institusjoner. Personer med kristelig ektefelle («ariske ektepar») ble i noen tilfeller unntatt fra deportasjon. Unntaksreglene var relativt uklare og ble tolket så strengt som mulig slik at flest mulig kunne deporteres.{{sfn|Vagi|2013|p=104}}

Jødenes eiendeler ble konfiskert av myndighetene, og regjeringen mente verdien av eiendelene kunne dekke opp underskuddet i statsbudsjettet.<ref name="Deak">{{Kilde artikkel|tittel=The Holocaust in Hungary: Sixty Years Later, Randolph L. Braham and Brewster S Chamberlin, eds.|publikasjon=Holocaust and Genocide Studies|doi=10.1093/hgs/dcn006|url=https://academic.oup.com/hgs/article/22/1/115/567893|dato=2008-03-01|forfattere=|fornavn=István|etternavn=Deák|via=|serie=1|språk=en|bind=22|hefte=|sider=115–117|issn=8756-6583|besøksdato=2019-09-15|sitat=In the wartime section, Tim Cole demonstrates with precise statistics that the treatment and fate of Jewish men and women differed greatly during the Hungarian Holocaust: quite amazingly but for well-explained reasons, far more men survived than women. Gabor Kádár and Zoltán Vági explain how naïve the pro-Nazi Hungarian government was to believe in 1944 that by confiscating all Jewish property it would be able to balance the national budget; in reality, much of the stolen Jewish property was wasted.}}</ref> Deportasjoner fra Ungarn la beslag på jernbanekapasitet som den tyske hæren hadde nytte av. Hæren hadde rett til å nekte transport som ikke var krigsviktig, denne retten ble ikke brukt i 1944.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Arendt, Hannah  | utgivelsesår = 2000 | tittel = Eichmann i Jerusalem: en rapport om ondskapens banalitet | isbn = 8252537367 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Bokklubben dagens bøker | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008120800040 | side =220 }}</ref>

I alt gikk 147 toglaster, hver med i gjennomsnitt 45 kuvogner, til Auschwitz. De ungarske vaktene var ivrige i tjenesten og stuet så mange som mulig inn i hver vogn som så ble låst. Hver kuvogn hadde normalt kapasitet til 40 personer, mens deportasjonene ble planlagt med minst 70 personer i hver og i praksis ble det stuet inn opp til 100. I Munkács (slovakisk: Mukačevo) var det opp mot 120 i hver vogn. Hver vogn hadde en bøtte drikkevann og en toalettbøtte.Jødene fikk ta med seg et begrenset utvalg eiendeler, men ikke kontanter, smykker eller andre verdigjenstander Antallet deporterte fra hvert sted ble nøyaktig notert og meldt til Ferenczy som oppsummerte tallene hver dag og sendte rapport til innenriksdepartementet med bil. Både [[Reichssicherheitshauptamt]] og det tyske utenriksdepartementet ble holdt orientert.{{sfn|Vagi|2013|p=Iii}}{{sfn|Vagi|2013|p=104}}<ref name="Segal" /><ref name="Braham" />

====Forløp====
[[Fil:Kőszeg Holokauszt kiállítás 2011.JPG|thumb|Kuvogn brukt ved deportasjonen her brukt i holocaust-minnesmerket i Kőszeg helt vest i Ungarn.]]
Deportasjonene av ungarske jøder begynte 15. mai 1944 og foregikk distriktsvis:

* Innen utgangen av mai var {{formatnum:217236}} personer deportert.<ref name="Segal" /><ref name="Braham" /> 
* Innen 7. juni var {{formatnum:289357}} deportert og Karpato-Ruthenia og Transilvania var tømt.
* Innen 17. juni var til sammen {{formatnum:340169}} deportert og området nord for Budapest (fra Košice til grensen i vest) tømt.
* Innen 30. juni var til sammen {{formatnum:381661}} deportert og områdene øst for elven [[Donau]] (uten selve Budapest) var tømt.
* Innen 8-9. juli var til sammen {{formatnum:437402}} deportert og områdene vest for Donau (uten selve Budapest) var tømt.
* 8. juli var omkring {{formatnum:300000}} jøder igjen i Budapest med omegn.

Deportasjonene ble påbegynt i det nordøstre hjørnet, som lå nærmest Østfronten.<ref>{{Harvnb|Carlberg|2012|p=224}}</ref> Arbeidet i sone I ble planlagt på et møte i Munkacs 12. april ledet av Endre. Til stede var toppledelsen i den sivile administrasjonen for byer og fylker, og ledelsen for politi/gendarmeri i området. Interneringen begynte 16. april. Politiet vekket familiene tidlig om morgenen og ga dem få minutter til å ta med klær og litt mat, før de ble drevet til interneringsleirer og gettoer. Vaktene, som var gendarmer eller politiet, var generelt brutale, og det forekom at internerte ble torturert til å avsløre hvor de hadde gjemt verdisakene.<ref name="Megargee">{{Kilde bok|tittel=The United States Holocaust Memorial Museum Encyclopedia of Camps and Ghettos, 1933-1945|etternavn=Megargee|fornavn=Geoffrey P.|utgiver=Indiana University Press|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Arbeidet ble 24. april inspisert av Eichmann, Wisliceny og Endre. På denne reisen ble prosedyrene for gjennomføring av deportasjonene finpusset, blant annet opplegg for overføring av jødene til tyskerne i [[Košice]] (Kassa).{{sfn|Braham|2000|p=122}} Innenriksminister Andor Jaross informerte i regjeringsmøtet 17. mai 1944 om at deportasjonene var godt i gang.{{sfn|Braham|2000|p=159}}

Det nordlige Transilvania utgjorde sone II begynte interneringen 3. mai i henhold til planer utarbeidet i møter få dager før. Ifølge instruksene hadde borgermesteren i byene og prefekten i landdistriktene det administrative ansvaret for interneringsleirene/gettoene herunder plassering av leirene og søknader om unntak fra internering. Enheter bestående av politimenn/gendarmer, frivillige fra pilkorsbevegelsen og kommunale tjenestemenn (ofte lærere i grunnskolen) førte jødene til fots til interneringsleiren fra grålysningen 3. mai. I løpet av 7-10 dager ble jødiske innbyggere fra 1380 lokalsamfunn i Transilvania samlet i 12 gettoer eller leirer. Det hele foregikk rolig og uten motstand. De visste neppe hva som ventet og håpet på en kortvarig forflytning til krigen snart var over. Interneringen var fullført på en uke og den interne styringen av leiren ble overlatt til et jødisk råd. De minste leirene hadde noen få hundre internerte, mens i de store gettoene i Cluj og Oradea var opp til 20.000 personer stuet sammen. Den kristne lokalbefolkningen plyndret jødenes eiendommer eller kjøpte dem fra myndighetene for lav pris. Etter at jødene var deportert ble også gettoene plyndret. Det var brutale forhold for de internerte: Gettoene var overfylte, det var mangel på mat, medisiner og hygiene. Det ungarske gendarmeriet var svært voldelig og det forekom at politibetjentene torturerte internerte for å få vite om antatt bortgjemte verdisaker. Fra Transilvania gikk 45 togtransporter til Auschwitz med til sammen {{formatnum:131641}}, de første fra [[Sighetu Marmației]] 16. mai 1944. Hver toglast hadde omkring 3000 personer og Eichmann påpekte at Auschwitz hadde slet med å ta unna så mange. Av de deporterte overlevde omkring 15 % og en god del av de deporterte ble trolig sendt på tvangsarbeid i selve Tyskland.{{Sfn|Megargee|2018|p=309-310}}<ref name="Horvath" />

I Karpato-Ruthenia, det nordøstlige Ungarn og det nordlige Transilvania begynte deportasjonene 15. mai og omfattet fire tog daglig. Hvert tog tok omkring 3000 personer presset sammen i godsvogner eller kuvogner (vogner beregnet på frakt av storfe). Košice var en av de første gettoene som ble tømt. Košice var et jernbaneknutepunkt der nesten alle tog til Auschwitz passerte, og der ungarske vakter ble erstattet med tyske. Frem til Košice ble internering og transport utført av ungarske myndigheter. Deportasjonene ville ikke vært mulig å gjennomføre uten de ungarske gendarmenes innsats: I hele Košice politidistrikt var det bare en håndfull SS-offiserer og førti tyske soldater.<ref name="Segal" /><ref name="Braham" />

Transporten 7. juni var den siste fra sone I og II (Karpato-Ruthenia, nordøstlige Ungarn og det nordlige Transilvania).<ref name="Segal" />{{Sfn|Braham|2000|page=137}} Deportasjonene fra Transilvania skjedde uten nevneverdig motstand fra den kristelige befolkningen.<ref name="Horvath" /> I løpet av de første to ukene kom dobbelt så mange transporter som avtalt med Höss, på det meste kom fem eller seks tog til ''Judenrampe'' i Auschwitz.{{sfn|Vagi|2013|p=X}}

Samtidig med deportasjonene i sone I og II, ble omkring {{formatnum:10000}} jøder i det sørvestlige Ungarn og i Délvidék internert og deportert.{{sfn|Braham|2000|p=146}}

Deportasjonssone III i det nordlige Ungarn strakk seg fra Košice til grensen mot Østerrike nord for Budapest og hadde anslagsvis {{formatnum:65000}} jødiske innbyggere. Deportasjonene ble planlagt i et møte i innenriksdepartementet 25. mai under ledelse av Baky og med sjefene for gendarmeriet/politiet i de berørte distriktene samt tysk SD og SS til stede. Interneringen skulle etter planen begynne 5. juni (samtidig som deportasjonen fra Transilvania skulle være fullført) og deportasjonen skulle foregå fra 11. til 16. juni. Operasjonen ble ledet fra et hovedkvarter satt opp i småbyen Hatvan nord for Budapest. Størst antall jødiske innbyggere hadde [[Miskolc]].{{sfn|Braham|2000|p=140}} Basert på erfaringene fra de to første sonene ga Ferenczy ordre om at deportasjonene skulle skje så raskt som mulig etter at oppsamling i leirer. Det tyske sikkerhetspolitiet skulle ha kommandoene inne i leirene og ha oppsyn med opplasting på tog, mens ungarerne skulle stå for vaktholdet. Syke, gamle og deres familier skulle gå med de tidlige transportene, ikke med de siste som tidligere, ifølge instruksene.{{Sfn|Megargee|2018|p=310}}

Deportasjonssone IV omfattet distriktene [[Szeged]] og [[Debrecen]] i det sørøstlige Ungarn. Interneringen begynte 16. juni med planlagt deportasjon fra 21. juni og omfattet i alt {{formatnum:40505}} jødiske personer. Deportasjonene ble gjennomført 25.–28. juni i stedet for fra 21. juni som planlagt.{{sfn|Braham|2000|p=144}}

Jødene i gendarmeridistriktene V og VI slapp relativt sett lettere unna enn jøder i andre distrikter. Dette skyldes tilfeldigheter og forhandlinger i regi av journalist og advokat [[Rudolf Kastner]] (Rezső Kasztner). Eichmann informerte 14. juni (under deportasjonene fra sone III) Kastner om at han var villig til å holde igjen 30&nbsp;000 ungarske jøder i Østerrike, dette var påstått å være av ren godvilje. Som motytelse krevde Eichmann fem millioner sveitsiske franc utbetalt straks. Eichmann la frem dette tilbudet etter instruks fra Kaltenbrunner. Togene fra gendarmeridistrikt II og III (inkludert fra [[Győr]] og [[Komárom]]) ble sendt til Auschwitz tross avtalen med Eichmann. Eichmann bestemte da at Kastner i stedet skulle få transporter fra sone IV. Omkring 20&nbsp;000 jøder ble 25.–28. juni sendt til Strasshof an der Nordbahn i utkanten av Wien, de fikk der relativt god behandling. De fleste av disse overlevde krigen.{{sfn|Braham|2000|p=146}}

Deportasjonssone V omfattet det vestlige Ungarn (vest for [[Donau]]) svarende til gendarmeridistrikt III ([[Szombathely]]) og IV ([[Pécs]]). Internering og uttransport ble planlagt på et møte 22. juni i [[Siófok]]. Lederne for gendarmeridistriktene deltok også på møtet. Interneringen omfattet {{formatnum:29405}} personer i sone V og disse ble deportert 4-6. juli.{{sfn|Braham|2000|p=149}}

Deportasjonssone VI omfattet Budapest med omegn. Interneringen av jødene i dette området begynte samtidig som togtransportene fra sone V pågikk. Horthy besluttet 7. juli å stanse deportasjonene. De fleste jøder fra byer omkring Budapest ble stuet sammen i gettoer fra 22. mai og ble deportert 7. og 8. juli, til dels etter Horthys beslutning. Ferenczy kunne da rapportere at {{formatnum:434351}} jøder var deportert frem til 8. juli i 147 togtransporter. Ungarn var da stort sett tømt for jøder, med unntak av Budapest og en del jøder i arbeidstjeneste.{{sfn|Braham|2000|p=151}}<ref>Laczó, F. (2015). The foundational dilemmas of Jenő Lévai: on the birth of Hungarian Holocaust historiography in the 1940s. ''Holocaust Studies'', 21(1-2), 93-119.</ref> Mellom april og august 1944 deporterte det tyske sikkerhetspolitiet ytterligere {{formatnum:12000}}-{{formatnum:15000}} jøder uten å involvere ungarske myndigheter i såkalte ''Einzelaktionen''. I alt ble {{formatnum:450000}} personer deportert og de aller fleste til Auschwitz.{{sfn|Vagi|2013|p=Iii}}

Ungarn hadde i 1944 det siste intakte jødiske samfunnet i Europa, og dette var den siste store transporten til Auschwitz. De ungarske provinsene var da praktisk talt tømt for jøder, mens det i Budapest og omland fortsatt var opp mot {{formatnum:300000}} gjenværende jøder.<ref name="Levy" /> Ungarske angrep på sigøynere sommeren 1944, etter deportasjonene, skjedde på eget initiativ og hadde ikke sammenheng med tyske planer.<ref name="Segal" />

====Auschwitz====
[[Fil:May 1944 - Jews from Carpathian Ruthenia arrive at Auschwitz-Birkenau.jpg|miniatyr|Jøder fra [[Karpato-Ruthenia]] nylig ankommet med tog til sorteringsplattformen i Auschwitz, mai 1944. For å ta i mot de mange ungarske jødene ble jernbanelinjen forlenget fra stasjonen utenfor leiren til en egen plattform inne i leiren. Fotografiet er fra det såkalte [[Auschwitz-albumet]] som (bortsett fra [[Sonderkommando]]-fotografiene) er det eneste kjente bevarte fotobevisene fra Auschwitz. Albumet med nær 200 bilder er donert til [[Yad Vashem]].<ref name="album">{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/auschwitz-through-the-lens-of-the-ss-a-tale-of-two-albums|tittel=Auschwitz Through the Lens of the SS: A Tale of Two Albums|besøksdato=2019-04-01|forfattere=|dato=|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org|forlag=|sitat=She brought the original album with her when she immigrated to the United States. Later published many times, these images went into evidence at the Frankfurt Auschwitz Trial (in which Lili Jacob testified and in which Karl Höcker was a defendant). In 1983, Lili Jacob donated the album of photographs of her transport's arrival in Auschwitz to Yad Vashem.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.yadvashem.org/yv/en/exhibitions/album_auschwitz/index.asp|tittel=The Auschwitz Album {{!}} Yad Vashem|besøksdato=2019-04-01|forfattere=|dato=|verk=www.yadvashem.org|forlag=|sitat=The Auschwitz Album is the only surviving visual evidence of the process leading to the mass murder at Auschwitz-Birkenau. It is a unique document and was donated to Yad Vashem by Lilly Jacob-Zelmanovic Meier. … Early summer 1944 was the apex of the deportation of Hungarian Jewry. For this purpose a special rail line was extended from the railway station outside the camp to a ramp inside Auschwitz. Many of the photos in the album were taken on the ramp. The Jews then went through a selection process, carried out by SS doctors and wardens. }}</ref>]]
På knapt to måneder, mellom 14. mai og 8. juli, ble det deportert {{formatnum:437402}} jøder fra Ungarn (inkludert annekterte områder). Dette sammen med noen mindre deportasjoner utgjorde i alt {{formatnum:450000}}{{sfn|Vagi|2013|p=Iii}} som ble sendt til [[Auschwitz]]. Hver dag på forsommeren ble omkring {{formatnum:12000}} jødiske ungarere sendt til denne utryddelsesleiren med tog gjennom Slovakia.<ref name="ReferenceC">[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 54</ref><ref>{{Harvnb|Kershaw|2012|p=64}}</ref><ref>{{Harvnb|Beevor|2012|p=728}}</ref> Av de deporterte ble {{formatnum:300000}}-{{formatnum:345000}} drept i gasskammeret, straks etter ankomst og sortering på jernbaneplattformen. Mange tusen døde senere av sult, sykdom og slavearbeid, eller de ble sendt i gasskammeret etter senere sorteringer. De gjenlevende ble vinteren 1945 drevet vestover mot selve Tyskland da Auschwitz ble evakuert før sovjetiske styrker rykket inn. I alt ble omkring 100.000 jødiske ungarere sendte på tvangsarbeid i Tyskland.{{sfn|Vagi|2013|p=xvi}}<ref name="Horvath" />

====Stans i deportasjonene====
Internasjonalt press på den ungarske regjeringen og kuppforsøket 2. juli førte til at Horthy stanset deportasjonene 8. juli og den siste toglasten ankom Auschwitz 11. juli. Meldingen om slutt på deportasjonene nådde London 18. juli der den ble offentliggjort.<ref name="Levy" /><ref name="Orbach" /> Uten assistanse fra ungarske myndigheter hadde SS liten mulighet til å fortsette deportasjonene etter juli 1944.<ref name="Wetzler, A. 2007">Wetzler, A., & Lánik, J. (2007). ''Escape from Hell: The true story of the Auschwitz Protocol''. Berghahn Books.</ref> Etter deportasjonene til Auschwitz var de gjenværende jødene samlet i arbeidsleirer eller i Budapest der flere tusen ble myrdet før byen ble frigjort.<ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 70</ref>

I et møte med regjeringen 26. juni krevde Horthy at deportasjonene måtte stanse, og at Endre og Baky måtte fjernes fra sine embeder. Endre og Baky ble 30. juni fratatt ansvaret for jødesaker, men fortsatte som statssekretærer i innenriksdepartementet. Deportasjonene fortsatte uhindret noen dager til. Tidlig i juli gjorde Baky i samarbeid med Jaross og Endre et mislykket forsøk på å arrestere Horthy og å få innsatt [[Ferenc Szálasi]]. Målet med det planlagte kuppet var å få slutt på regjeringens vingling slik at utryddelsene av jødene kunne fullføres. I Budapest var mange fra gendarmeriet samlet 2. juli til en seremoni og Baky planla å bruke disse styrkene (som var under hans kommando) til å gjennomføre kuppet og til å internere jødene i Budapest fra 10. juli. Horthy fikk kjennskap til planene, avlyste seremonien, sendte gendarmene tilbake til forlegningene og hentet lojale styrker til Budapest.{{sfn|Braham|2000|p=162-163}}
[[Fil:Ferenczy László.jpg|miniatyr|László Ferenczy, oberstløytnant i det ungarske [[gendarmeri]] og kjent som «Ungarns Eichmann», organiserte interneringen og uttransport av jødene. Han rapporterte fortløpende og detaljert om fremdriften. Han ble dømt og hengt i 1946.]]

Ungarn var formelt en uavhengig stat med mange utenlandske [[legasjon]]er. Diplomater fra nøytrale land kunne derfor kommunisere fritt med omverdenen. Overgrepene ble bredt omtalt blant annet i svensk presse der det fremgikk klart at det ikke var enkeltstående hendelser, men systematiske ledd i et stort prosjekt. Deportasjonene førte til omfattende internasjonale protester, og statsoverhodet Miklós Horthy ble utsatt for påtrykk for å gripe inn. Brev og telegram kom fra mange hold. [[Pave Pius XII]] sendte et telegram 25. juni der han ba om stans i deportasjonene (noe som var mulig etter at de allierte inntok Roma i juni), USAs president [[Franklin D. Roosevelt]] sendte et skarpt formulert ultimatum 26. juni og kong [[Gustaf V av Sverige]] den 30. juni.{{sfn|Vagi|2013|p=134}} Sveits, Sverige og Vatikanet medvirket (dels på oppfordring fra USA og Storbritannia) til å legge press på Horthy, og [[BBC]] kringkastet kraftige advarsler 5., 6. og 11. juli. Den britiske holocaustforskeren [[Martin Gilbert]] mente at disse advarslene var utslagsgivende for stans i deportasjonene.<ref name="Levy" /><ref name="Orbach" />

[[Raul Hilberg]] mente det var utslagsgivende at ungarsk etterretning fanget opp meldinger om at britiske og amerikanske styrker ville bombe Budapest, og da ville jernbaneanlegg og de deler av statsapparatet som var involvert i deportasjonene bli bombemål. Meldingene inneholdt riktig gateadresse for disse. Slik presisjonsbombing var de allierte ikke i stand til, men ifølge Hilberg var trusselen nok til å skremme de ungarske myndighetene. Martin Gilbert tror at meldingene ble lekket til ungarske myndigheter med vilje. De alliertes antatte evne til presisjonsbombing av Budapest ble oppfattet som troverdig etter flere bombetokt mot Ungarn fra april til tidlig juli. Budapest ble 2. juli utsatt for et omfattende amerikansk bombeangrep som traff jernbaneanlegg, oljeraffineri og flyfabrikker; 700 bombefly av typene [[B-17]] og [[B-24]] deltok i angrepet. De alliertes raske fremgang på slagmarken (på Østfronten og landgangen i Normandie) medvirket til beslutningen om å stanse deportasjonene.<ref name="Levy" /><ref name="Orbach" />{{sfn|Braham|2000|p=163}}<ref name="Erez" />{{sfn|Braham|2004|p=178}}

Overfor Horthy insisterte Veesenmayer på at deportasjonene måtte fortsette, ifølge Veesenmayer fordi flere hundre tusen jøder i hovedstaden representerte en sikkerhetsrisiko. Veesenmayer forsøkte 8. juli å overbevise Sztójay om å fortsette deportasjonene.{{sfn|Braham|2000|p=164}} Veesenmayer og Winkelmann gjorde det klart for Horthy at innblanding i deportasjonene ikke ville bli tolerert av den tyske regjeringen, og at jødene var et eksklusivt tysk ansvar.{{Sfn|Fleming|1984|p=162}} Ribbentrop sendte 16. juli, via Veesenmayer, et ultimatum fra Hitler til Horthy at det ikke måtte bli flere forsinkelser i deportasjonene. Horthy ga ikke etter for truslene.{{Sfn|Breitman|1992|p=189}}

Eichmann var frustrert over Horthys inngrep, og forsøkte i smug å deportere 1500 personer fra Budapest 12. juli. Horthy ble tipset om deportasjonen, og fikk kalt tilbake toget som var på vei nordover. Eichmann var rasende over den ungarske innblandingen og lyktes, blant annet med hjelp av Baky, en uke senere å få sendt en toglast til Auschwitz. Med hjelp fra ungarske kollaboratører utmanøvrerte SS ungarske tjenestemenn, og deporterte 1500 personer fra Sárvár interneringsleir 24. juli. Etter dette fortsatte tautrekkingen om deportasjonene skulle gjenopptas, og blant jødene i Budapest gikk ryktene.{{sfn|Braham|2000|p=165-166}}

Unge jødiske menn innrullert i arbeidstjeneste våren og sommeren 1944 hadde større mulighet til å overleve krigen selv om de var ved fronten og ble tatt fange av sovjetiske styrker.<ref name="Levene, M. 2013"/>

=== Géza Lakatos' regjeringstid ===
Romania gikk over til de allierte 23. august 1944 etter at sovjetiske styrker hadde omringet godt over {{formatnum:100000}} (18 divisjoner) tyske og rumenske soldater i Bessarabia. Sovjetiske styrker rykket deretter frem gjennom Romania og ville raskt kunne krysse grensen til Ungarn. Romania trakk seg fra avtalen fra 1940 om overføring av det nordlige Transilvania til Ungarn. Romania var etter dette i krig med både Tyskland og Ungarn, og Tysklands stilling på Balkan ble på få dager sterkt svekket. Omveltningene i Romania førte til at Horthy var mer bestemt i å verne om jødene i landet: Den ungarske regjeringen informerte 24. august Eichmann og Veesenmayer om at det ikke lenger var aktuelt med deportasjoner. Etter Tysklands store tilbakeslag ble det særlig viktig å opprettholde samarbeidet med det ungarske regimet. Himmler ga da straks ordre om stans i deportasjonene og kalte Eichmann hjem.{{sfn|Braham|2004|p=180}}{{Sfn|Breitman|1992|p=197}} Horthy avsatte 29. august [[Döme Sztójay]] som statsminister og innsatte en militærregjering under generalen [[Géza Lakatos]], i strid med tyske ønsker. Denne gjenopptok arbeidet med å inngå separatfred med de allierte og 22. september reiste en ungarsk delegasjon for å forhandle våpenhvile med [[Vjatsjeslav Molotov|Molotov]].{{Sfn|Fleming|1984}}<ref name="Bartrop">Bartrop, P. R., & Grimm, E. E. (2019).'' Perpetrating the Holocaust: Leaders, Enablers, and Collaborators''. ABC-CLIO, s. 279.</ref> Horthy instruerte 2. september ledelsen i gendarmeriet om at flere deportasjoner ikke ville bli tolerert.{{Sfn|Breitman|1992|p=198}} Den nye regjeringen og den nye utenrikspolitiske linjen lettet situasjonen for den jødiske befolkningen.<ref name=":0"/>

I september var de tyske representantene i Budapest stadig mer utålmodige og Veesenmayer klaget til Berlin over nøytrale lands innblanding til fordel for jødene. László Ferenczy arbeidet på sin side for ytterligere konsentrasjon av jødene i Budapest og planla i slutten av måneden nye deportasjoner til Auschwitz.{{sfn|Braham|2000|p=178-179}}

Da sovjetiske styrker i oktober 1944 krysset grensen til Ungarn, erklærte Horthy at krigen var over for Ungarns del.<ref name=":0" /> Sovjetunionen krevde 9. oktober at Ungarn gikk til krig mot Tyskland som betingelse for våpenhvile.{{Sfn|Fleming|1984|p=164}} Tyskerne holdt seg underrettet om regjeringens planer, og noen dager før en planlagt ungarsk uttreden av krigen gjennomførte [[pilkorspartiet|pilkorserne]] med tysk hjelp den 15. oktober 1944 et statskupp. Horthys sønn ble kidnappet og Horthy ble tvunget til å abdisere. Horthy godkjente Ferenc Szálasi som statsminister, i bytte mot sønnen. Lakatos og Horthy ble deretter internert i Tyskland.<ref name="Bartrop" />{{Sfn|Fleming|1984|p=165}}