Redigerer Holocaust i Slovakia (avsnitt)

===Opprøret i 1944===
[[File:Map SNP1 en.svg|thumb|Situasjonen tidlig i opprøret. Opprørerne kontrollerte det oransje området, Ungarn det grønne, grått var tysk sone ved delelinjen mot Riksprotektoratet, pilene er tyske angrep.]]
Oppstanden mot Tisos regime begynte 29. august 1944 etter at sovjetiske styrker rykket inn i Transkarpatia. Oppstanden ble utløst av at Tiso ville tillate Wehrmacht å rykke inn i landet for å møte de sovjetiske styrkene. Opprørsstyrkene ble dannet av enheter fra den slovakiske hæren og kommunistiske partisaner. Tyske myndigheter deporterte {{formatnum:12600}} ({{formatnum:13500}} ifølge historikeren Leni Yahil<ref name="Yahil" />{{rp|524}}) jøder til Auschwitz, Theresienstadt og Tyskland. I tillegg ble flere tusen jøder som hadde gått i dekning eller deltok i opprøret drept av tyske styrker og Hlinkagarden.<ref name="USmuseum" /><ref name=":3" /><ref name="Halvorsen" /><ref name=":4" /><ref name=":5" /><ref name=":6" /><ref name="Longerich2010" /> 

De tyske styrkene i landet fikk forsterkninger (blant annet [[36. Waffen-grenaderdivisjon av SS|«Dirlewanger SS-brigaden»]]) som slo ned opprøret i oktober 1944 etter harde kamper. Himmler utnevnte SS-Obergruppenführer [[Gottlob Berger]] til sjef for de tyske styrkene i Slovakia, mens sturmbannführer [[Hermann Höfle]], en av lederne for [[Aksjon Reinhardt]], ble [[HSSPF|høytstående SS-leder]]. [[Sicherheitsdienst]] etablerte dessuten [[Einsatzgruppe]] H tidlig i september for å jakte på slovakiske partisaner og gjenværende jøder. I april 1945 hadde sovjetiske styrker frigjort hele Slovakia og avanserte videre inn i Mähren. [[Gustáv Husák]] var en av lederne av oppstanden i Slovakia.<ref name="USmuseum" /><ref name=":3">Ingrao, Christian. ''The SS Dirlewanger Brigade: The History of the Black Hunters.'' Simon & Schuster., 2013.</ref><ref name="Halvorsen" /><ref name=":4">{{Kilde bok | forfatter = Lund, Per | tittel = Tsjekkoslovakia under jernhælen | isbn = 8270949906 | forlag = Oktober | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062904014 | utgivelsesår = 1978 | side = }} </ref><ref name=":5">Brandes, D. (2012). Slowakische Dokumentationen zu den slowakisch-deutschen Beziehungen in den Jahren von 1938 bis 1945. ''Bohemia-Zeitschrift für Geschichte und Kultur der böhmischen Länder'', 52(2), 344-355.</ref><ref name=":6">Kubátová, H., & Láníček, J. (2018). ''The Jew in Czech and Slovak Imagination, 1938-89: Antisemitism, the Holocaust, and Zionism''. Brill.</ref><ref name="Longerich2010" /> 

I områder erobret av partisanene fikk jødene tilbake borgerretter som de hadde blitt fratatt seks år tidligere. Omkring {{formatnum:10000}} jøder ble reddet unna deportasjon i perioden frem til de sovjetiske styrkene tok kontroll. Jødiske slovaker gjemte seg i hemmelige rom, katolske barnehjem, blant partisanene, i bortgjemte hus på landsbygda eller i hytter i fjellet. Noen overlevde ved hjelp av falske papirer. I denne siste perioden fikk jødene mer hjelpe fra andre slovaker enn i 1942.<ref name="Wyman" /><ref>Bankier, D., & Gutman, I. (Eds.). (2009). ''Nazi Europe and the final solution.'' Berghahn Books.</ref>{{rp|336}} Mot slutten av 1944 ble kvinner og barn internert i Sered overført til Theresienstadt, og ved utgangen av mars 1945 var leiren tømt for fanger og utstyr.<ref name="Yahil" />{{rp|524}}

Einsatzkommando H internerte jødiske slovaker i Sered konsentrasjonsleir. SS deporterte fra september 1944 deporterte 8000 jøder til Auschwitz, 2700 til [[Sachsenhausen]] og 1600 til [[Theresienstadt]]. Et stort antall av disse døde under transport, i leirene eller i [[dødsmarsjene]] på slutten av krigen da leirene i Polen ble evakuert.<ref name="Longerich2010" /> Eichmann sendte den rutinerte SS-Obersturmbannführer [[Alois Brunner]] til Bratislava for å lede arbeidet. Tyskernes jakt på de gjenværende jødene fortsatte mens sovjetiske styrker nærmet seg landets grenser. De jødiske slovakene deportert høsten 1944 var blant de siste som ble sendt gjennom drapsanlegget i Auschwitz. Himmler ga trolig ordre om å innstille bruken av gasskammeret i månedsskiftet oktober/november. Riving av krematoriene begynte i slutten av november.<ref name="Yahil" />{{rp|523-524}} 

Nazist-jegeren [[Simon Wiesenthal]] skriver at Himmler og Eichmann ville «holde igjen» noen jøder som et mulig bytteobjekt med de allierte i forbindelse med forhandlinger. Wisliceny i Bratislava var informert om denne mulige byttehandelen og forsøkte å avvente situasjonen. Alois Brunner skal ha vært så ivrig i arbeidet at han ikke tok hensyn til Himmlers planer og deporterte videre på egen hånd.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Wiesenthal, Simon  | utgivelsesår = 1989 | tittel = Rettferd, ikke hevn: erindringer | isbn = 8202119707 | utgivelsessted = | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012100208016 | side = }} </ref>

Tuka trakk seg som regjeringssjef i forbindelse med opprøret.<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1988 | tittel = Århundrets krønike | isbn = 8202091683 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071206020 | side = }} </ref>