Redigerer Holocaust i Norge (avsnitt)

===Registrering===
[[Fil:Leopold Meyer Rothmann, pass, stemplet rød J (HL-senteret, 2016-10-06).jpg|mini|I januar 1942 ble det påkrevet for alle jøder å få en rød «J» i passet sitt. Dette passet tilhørte blikkenslageren Leopold Meyer Rothmann, som ble drept i Auschwitz året etter. Det finnes nå i utstillingen til [[Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter|HL-senteret]].<ref name="pass" />]]

Statistisk sentralbyrå (SSB) mottok 29. januar 1941 en forespørsel fra [[NS' statistiske kontor]], som ba om en oversikt over antall jøder i de enkelte fylker og de enkelte byer. SSB svarte med tall fra folketellingen i 1930 og tidligere publiserte tall. I 1941 hadde NS' statistiske kontor laget register over «jødiske firmaer» og et «jødekartotek» var planlagt. I februar 1942 tok det tyske politiet initiativ til opprettelse av folkeregistre i alle kommuner (på denne tiden var det folkeregister bare i 42 bykommuner og 49 større landkommuner for tilsammen halvparten av landets befolkning), men disse var ikke operative før sent i 1942.<ref name="Søbye 1998 s.9">[[#refSobye1998|Søbye (1998)]] s.9</ref> Høsten 1941 ble jødisk eiendom registrert i stillhet av Justisdepartementet med bistand fra fylkesmennene.<ref name="Ringdal 1987">[[#refRingdal1987|Ringdal (1987)]] s. 231.</ref>

10. januar 1942 ble det etter oppfordring eller ordre fra ''[[Sicherheitspolizei]]'' (Sipo) iverksatt stempling av alle norske jøders pass med bokstaven «J» (kravet om stempling ble kunngjort 22. januar ifølge [[Hans Fredrik Dahl]]<ref name="Dahl 1992"/>, 20. januar ifølge HL-senteret<ref name="pass">{{Kilde www|url=http://www.hlsenteret.no/manedens-gjenstand/februar.html|tittel=J-stemplet pass|besøksdato=2016-10-06|forfattere=|dato=28. mai 2013|verk=www.hlsenteret.no|forlag=[[Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter]]|sitat=|arkiv-dato=2016-03-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160306041409/http://www.hlsenteret.no/manedens-gjenstand/februar.html|url-status=yes}}</ref>). Stemplingen ble planlagt senhøstes 1941 etter at [[Heinrich Fehlis]] 10. oktober 1941 tok initiativ overfor politidepartementet. Etter en del brevveksling ble Fehlis og departementet enige om opplegget, blant annet at påbudet om stempling skulle fremstå som et tiltak fra NS-regimets side.<ref name="ReferenceD">[[#refBruland2008|Bruland (2008)]] s.10.</ref> 700 stempler med «J» ble bestilt i desember 1941.<ref name="Søbye 1998">[[#ref=refSobye1998|Søbye (1998)]] s.2.</ref> De som hadde minst tre «fulljødiske» besteforeldre, ble regnet som jøder. Stemplingen ble utført ved de lokale norske lensmannskontor og politikamre. Det var straffbart å ikke møte opp til stempling, og de fleste jødene møtte opp. De som fikk passene stemplet, ble ført på liste.<ref name="ReferenceE">[[#refRingdal1987|Ringdal (1987)]] s. 232.</ref>

Våren 1942 begynte en systematisk registrering og kartlegging av jødene. [[Politidepartementet]] beordret at alle voksne jøder skulle registrere seg på det nye skjemaet «Jøder i Norge» (ifølge [[Espen Søbye]] var det trolig NS' statistiske kontor som tok initiativet til denne registreringen<ref>[[#refSobye1998|Søbye (1998)]] s.4 og 12</ref>). [[NS' statistiske kontor]], Politidepartementet og den stedlige politimester skulle arkivere hver sin kopi av skjemaet. Det kom inn 1419 utfylte skjemaer, de fleste i mars 1942.<ref name="Søbye 2003">[[#refKathe2003|Søbye (2003)]]</ref><ref name=":4">[[#refArkivet2010|Arkivverket (2010)]]</ref> Det tyske politiet sikret seg medlemslistene hos de mosaiske menighetene i Oslo og Trondheim.<ref name="Søbye 1998 s.4"/> Ordren om stempling og registrering var signert [[Oliver Møystad]], sjef for sikkerhetspolitiet.<ref>[[#refSobye1998|Søbye (1998)]] s.13</ref><ref>[[#refRingdal1987|Ringdal (1987)]] s. 237.</ref> Spørreskjemaene viste at norske jøder jevnt over hadde liten formue og politiets gjennomgang viste at knapt noen jøder hadde kriminelt rulleblad. Lederen for NS statistiske kontor mente dette viste at jødene hadde oppgitt upålitelige opplysninger. Noen få jøder var forutseende og unnlot å registrere.<ref name="ReferenceD"/> For eksempel ble [[Bernhard Plesansky]] avvist av politimesteren da han møtte opp for å stemple passet.<ref>''[[Dagbladet]]'', 14. februar 1996, s.16.</ref>

[[File:Jude-merker.jpg|thumb|upright|I Tyskland var jøder pålagt å bære en gul davidsstjerne på klesdrakten, og tysk politi vurderte å innføre dette også i Norge. Quisling sørget for å stoppe tiltaket, etter at NS-folk på besøk i Tyskland hadde funnet synet opprørende.<ref name="Dahl-1992-369" />]]
På grunnlag av lister offentliggjort høsten 1942 og vinteren 1943 anslo [[Oskar Mendelsohn]] at den jødiske befolkningen i Norge var på totalt 1520 personer, 100 flere enn de 1413 som fikk stemplet «J» i passet. Mendelsohn skrev at det per 9. april 1940 var omkring 1800 jøder i Norge.<ref>[[#refMendelsohn1987b|Mendelsohn (1987b)]], side 210.</ref> [[Mikal Sylten]] hadde fra 1925 publisert en oversikt med navn og adresse for antatte jøder i Norge. Syltens oversikt ble brukt av det tyske sikkerhetspolitiet, og han hjalp okkupasjonsmakten med kartotekføring av jøder i Norge.<ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/d2e8afecb1aba47bf48bb3cd246dd070#413 Mikal Sylten] i ''[[Norsk krigsleksikon]]'', Cappelen 1995, digital utgave ved [[Nasjonalbiblioteket]]</ref> I et notat skrev departementet at Syltens bok var «interessant lesning», men ikke pålitelig nok som register.<ref>[[#refRingdal1987|Ringdal (1987)]] s. 232</ref> Både Quisling og Halldis Neegaard Østbye ønsket at norske jøder ikke skulle bære [[davidsstjerne]]n på klesdrakten som i Tyskland fordi slik stigmatisering var opprørende.<ref name="Dahl-1992-369">[[#refDahl1992|Dahl (1992)]], s.369.</ref> Ifølge [[Wilhelm Wagner]] fikk han instrukser sommeren 1942 om å løse «jødeproblemet» i tråd med Quisling-regjeringens ønsker. De antijødiske tiltakene i 1942 kom på initiativ delvis fra okkupasjonsmakten og delvis fra deres norske samarbeidspartnere i Nasjonal Samling. «J»-stempel i passene var et tysk tiltak.<ref>[[#refHetland2012|Hetland (2012)]], s.27.</ref>

I november 1942, etter de første massearrestasjonene, innførte Quisling-regimet registreringsplikt også for «halvjøder» og «kvartjøder». Regimet ga en frist på to uker til å registrere seg, regnet fra 17. november. Fulljøder ble definert som «minst 3 av rase fulljødiske besteforeldre», alle medlemmer av et [[Det mosaiske trossamfunn|mosaisk trossamfunn]], og alle halv- eller kvartjøder gift med en fulljøde. Halvjøder var de som hadde «2 av rase fulljødiske besteforeldre» og kvartjøde de som hadde «1 av rase fulljødisk bestefar eller bestemor».<ref>[[#refMendelsohn1987b|Mendelsohn (1987b)]], side 96.</ref>