Redigerer Holocaust i Litauen (avsnitt)

===De første massakrene===
Få dager etter at tyske styrker invaderte Litauen (som hadde vært okkupert av Sovjetunionen siden året før), begynte massakrene på landets over {{formatnum:210000}} jøder. De første systematiske massakrene ble gjennomført etter initiativ av en lokal politisjef i Øst-Preussen uten konkret ordre fra Berlin. [[Stapo]]-kontoret (''Staatspolizeistelle'') i [[Tilsit]] hadde mottatt generelle direktiver fra [[Heinrich Müller]], sjefen for [[Gestapo]] innenfor RSHA, og disse direktivene var grunnlaget for ordrene utstedt av [[standartenführer]] [[Hans-Joachim Böhme]]. Stapo-kontoret i Tilsit var involvert i forberedelsene til operasjon Barbarossa, blant annet hadde kontoret fullmakt til å utvide sitt virkeområde over grensen inntil 25 kilometer inn i Litauen. Kontoret fikk tillatelse til å etablere en ''Einsatzkommando Tilsit'', og denne krysset grensen like bak Wehrmacht. Massakrene ble kamuflert som «opprydningsaksjoner» (''Säuberungsaktionen'') eller «straffetiltak» (''Strafaktionen'').<ref name="Kwiet" />{{rp|3–5}}<ref name="Donskis">Donskis, Leonidas. ''The vanished world of Lithuanian Jews''. Vol. 1. Rodopi, 2004.</ref>

[[Fil:Massacre of Jews in Lietūkis garage.jpeg|thumb|Sivile litauere og tyske soldater ser på mens en litauisk mann energisk slår i hjel jøder med en treklubbe, [[Kaunas]], 25. eller 27. juni 1941. En tysk offiser var vitne til hendelsen og noterte: «På gårdsplassen av betong sto en ung blond mann (omkring 25) og støttet seg på en lang treklubbe mens han tok en pause i arbeidet. Ved føttene hans lå 15-20 døde eller døende. Vann strømmet fra en slange og vasket blodet ned i et avløp. Like bak ham sto 20 menn (bevoktet av bevæpnede sivile) og ventet stille på sin grusomme henrettelse. Anvist med en brysk bevegelse gikk neste mann stille frem og ble slått i hjel med treklubben, hvert slag med klubben ble fulgt av entusiastiske tilrop fra tilskuerne.»<ref name="Spiegel" /> De fleste massakrene i Litauen ble utført av lokale under ledelse eller oppfordring av tyske offiserer. Massakre som dette i full offentlighet var unntak, massedrapene skjedde som regel ved skyting.<ref name="MacQueen" />]]

====Gargždai====
Den første ''Judenaktion'' skjedde i [[Gargždai]] (litt øst for [[Klaipėda]]) da tyske styrker og politi henrettet 201 mennesker to dager etter invasjonen.<ref name="Kwiet" /> Tysk infanteriregiment 176 inntok i Gargždai (tysk: Garsden) tidlig på dagen 22. juni 1941 etter 15 timers blodig kamp. Da regiment 176 rykket videre østover overlot de vaktholdet i byen til grensepolitiet fra byen [[Klaipėda]] (tysk: Memel), [[Memelland]] hadde blitt annektert av Tyskland to år tidligere. Grensepolitiet forsterket med lokale litauere skilte ut 600–700 jøder fra sivilbefolkningen. Grensepolitiet var usikre på hva de skulle gjøre videre og telegraferte til ''Staatspolizeistelle'' i Tilsit og [[Reichssicherheitshauptamt]] (RSHA) i Berlin. Mens hovedkvarteret i Berlin var usikre på neste skritt, ga standartenführer Hans-Joachim Böhme ved ''Staatspolizeistelle'' i Tilsit ordre om å velge ut 200 menn blant jødene.<ref name="Matthaus" />{{rp|side=253-254}} De 200 ble (sammen med en kvinne som nektet å forlate mannen sin) ført til fots til en åker der de ble bevoktet av mannskap fra tolletaten. Statspolitiet i Tilsit hadde ikke nok mannskap til å gjennomføre henrettelsene og politisjefen i Memel, [[Bernhard Fischer-Schweder]], sendte etter forespørsel en tropp på 25 mann. Troppen øvde på henrettelse i Memel-politiets leir 23. juni og kjørte neste dag til Gargždai.<ref name="Matthaus" />{{rp|side=253-254}} 

Først på vei fra Memel til Gargždai fikk mannskapet overraskende vite at oppdraget var å henrette jøder, og enkelte reagerte med sjokk. Politimennene deltok i avrettingen vel vitende at de drepte uskyldige sivile.<ref name="Kwiet" /> I mellomtiden hadde jødene gravd sin egen grav ved å utvide en eksisterende «[[pansergrav]]». Ettermiddagen 24. juni ble jødene henrettet etter at det ble lest opp en «dom» som omfattet «forbrytelser mot [[Wehrmacht]]». Mange av jødene i Gargždai hadde flyktet fra Memel etter den tyske annektering og var i flere tilfeller gamle bekjente av politimennene som utførte henrettelsene.<ref name="Matthaus" />{{rp|side=253-254}} Gjerningsmennene hevdet etter krigen at ordren om å drepe hadde kommet fra Hitler selv (''Führerbefehl'') eller fra [[brigadeführer]] [[Walter Stahlecker]] (kommandant for Einsatzgruppe A<ref>[[#Asschenfeldt|Piekalkiewicz (1988)]] s. 59</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Norsk krigsleksikon 1940-45 | isbn = 8202141389 | isbn = 8252525490 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005006 | side = }}</ref>), men ordren hadde kommet fra Böhme.<ref name="Kwiet" />

====Videre massakrer====
Dagen etter massakren i Gargždai var det lignende «aksjoner» i [[Kretinga]] (tysk: Krottingen) og [[Palanga]] (tysk: Polangen), henholdsvis 214 og 111 drepte de fleste var jødiske menn. RSHA hadde gitt tillatelse til organisering av en ''Einsatzkommando'' (en mobil drapsenhet) i Tilsit og denne krysset grensen rett etter Wehrmacht (Kretinga ble inntatt etter få timers kamp). ''Einsatzkommando Tilsit'' besto av personell fra SS, [[Sicherheitspolizei]], [[Sicherheitsdienst]] og grensepolitiet samt frivillige fra Wehrmacht. De første jødene som ble henrettet ble anklaget for å være snikskyttere, banditter, forrædere eller partisaner. Tyskerne fikk bistand fra litauere hvorav noen hadde flyktet til Tyskland etter den sovjetiske maktovertakelsen i 1940. I Gargždai, Kretinga og Palanga ble likene dumpet i eksisterende hull eller groper i terrenget etter at de som skulle henrettes hadde utvidet graven. En rekke på ti menn ble stilt på kanten av gropen og den neste gruppen på ti menn måtte da sørge for at alle likene fra forrige runde havnet i massegraven.<ref name="Kwiet" /><ref name="Matthaus" />

Pogromer ble dagene etter invasjonen utført av lokale anti-sovjetiske partisaner. Ifølge Stahlecker satte [[Algirdas Klimaitis]] i gang massakrer i Kaunas fra 23. juni. Nettene 23.–26. juni ble 1500 jøder drept av militsen og flere synagoger brent, senere ble 2300 jøder massakrert ifølge Stahleckers notater. I Šiauliai ble 1000 jøder drept i slutten av juni, lignende mindre massakrer ble utført mange steder i landet. Unntaket var Vilnius der det ikke var noen pogromer de første dagene.<ref name="Arad2005" /> Stahlecker kom 25. juni i Kaunas i kontakt med Algirdas Klimaitis, leder for en anti-sovjetisk og anti-semittisk milits. På oppmuntring fra Stahlecker og hans menn gjennomførte Klimatis den første massakren på 1500 jøder.<ref name="Breitman" />

Böhme og hans mannskap møtte Heydrich og Himmler i [[Augustów]] 30. juni. Böhme fortalte Heydrich og Himmler om «tiltakene» (tysk: ''Massnahmen'') iverksatt av politiet i Tilsit hvorpå Heydrich og Himmler bifalt disse fullstendig (tysk: ''billigten diese in vollem Umfang''). Böhme og hans Einsatzkommando fortsatte sitt drapstokt i Litauen og hadde innen 18. juli henrettet 3302 personer.<ref name="Matthaus" />