Redigerer Ho Chi Minh-byen (avsnitt)

==== Tết-offensiven 1968 ====
[[Fil:ARVN Rangers defend Saigon, Tet Offensive.jpg|thumb|[[ARVN]]-soldater i kampene om Saigon under [[Tết-offensiven]]]]
:''Utfyllende artikkel: [[Tết-offensiven]], [[Slaget om Saigon (1968)]]''
Saigon ble for første gang en krigsskueplass under [[Tết-offensiven]]s første fase [[30. januar]] – [[24. februar]] [[1968]]. De kommunistiske styrker foretok da koordinerte angrep en rekke steder over hele Sør-Vietnam. Det var en rekke angrep i og nær Saigon; omkring fem [[Front National de Liberté (Vietnam)|FNL]]-bataljoner hadde infiltrert byen. Den store flybasen ''Tân Sơn Nhất'' i Saigon ble angrepet av omkring 700 mann. Det kom til innbitte kamper, men de amerikanske tapene var bare på 110 mann. Flybasen i Bien Hoa noe lenger nordøst ble også angrepet, og to fly ble ødelagt. Angripernes tap i disse to angrepene og en rekke mindre kamphandlinger i og rundt byen var på over 1.100, men de vant kontroll over store deler av byen. Kampene pågikk nesten en uke, og noen deler av Saigon ble alvorlig rammet av amerikanernes luftangrep og artilleri. Kampene var over i midten av februar. Et av angrepene hadde vært mot den amerikanske ambassaden. Det var 20 kommunistiske commandos som angrep, men de ble raskt nedkjempet. Symbolverdien var imidlertid sterk.

Stor symbolverdi skulle også en annen episode få: Den [[1. februar]] hadde den sørvietnamesiske politigeneral Nguyen Ngoc Loan henrettet en sivilkledd Viet Cong-offiser på gaten i Saigon, foran amerikanske fotografer og fjernsynskameraer. Fangen, Nguyen Van Lem, var kaptein for en tropp Viet Cong-soldater som nettopp hadde henrettet sørvietnamesiske politifolks hustruer, barn og andre slektninger. 34 bundne og drepte sivilister var blitt funnet i bare ett dike. Nguyen Van Lem hadde angivelig vært stolt av sin dåd og skrytt av at han hadde klart å finne og likvidere alle på dødslisten han hadde fått.

Fotografen [[Eddie Adams]] vant [[Pulitzerprisen]] for bildet av henrettelsen, men skulle snart beklage den virkning fotografiet fikk i USA. Han skrev i [[Time (magasin)|Time]]:

{{Sitat|''Generalen drepte Viet Cong-mannen; jeg drepte generalen med mitt kamera. Fotografier er verdens sterkeste våpen. Folk tror på dem, men fotografier kan lyve, selv uten å være manipulerte. De er bare halve sannheter. ... .Hva fotografiet ikke sier var 'Hva ville du ha gjort dersom du var generalen på den tiden og det stedet den varme dagen, og du tok den såkalte onde personen etter at han hadde drept en, to eller tre amerikanere?''<ref>[http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,988783,00.html «Eulogy: GENERAL NGUYEN NGOC LOAN»] {{Wayback|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,988783,00.html |date=20130828030410 }} [[Time (magasin)|Time]] 27. juli 1998, besøkt 24. oktober 2011</ref><ref>[http://article.nationalreview.com/?q=M2QxNWY0N2ZkY2IxMWJhZGQ4MTU3ZjhlZjg3NTk0NzE= There Are Tears in My Eyes - Eddie Adams & the Most Famous Photo of the Vietnam War, by Jonah Goldberg 1999] {{Wayback|url=http://article.nationalreview.com/?q=M2QxNWY0N2ZkY2IxMWJhZGQ4MTU3ZjhlZjg3NTk0NzE%3D |date=20100117103504 }}</ref>}}

Adams beklaget også personlig overfor general Nguyễn og hans familie for en uopprettelige skaden bildet gjorde mot ham. Da general Nguyễn døde i 1998, hyllet Adams ham som en «helt» i «en rettferdig sak».<ref>[http://www.cs.brown.edu/courses/cs024/imagesHistoric.html#06.jpg Image Canon - Historic Images]</ref>