Redigerer Historia regum Britanniae (avsnitt)

== Kilder ==
''Historia regum Britanniae'' dekker en periode av nær to tusen år ved at den strekker seg fra [[Troja]]s fall og fram til Cadwallader dør. Geoffrey hevder å skrive et historisk verk, men leserne er likevel i tvil om hvor i den historiske tiden fortelleren oppholder seg. Geoffrey oppgir kun tre årstall: Lucius død i [[156]]; Arthur gir fra seg tronen i [[542]]; og Cadwalladers død i [[689]]. Han har imidlertid et merkelig system av synkronisme, eller kryss-referanser, som han kanskje har lånt fra [[Beda den ærverdige|Beda]], [[Isidor av Sevilla]] og [[Nennius]], for han forsikrer leseren om at hendelsene er historiske ved å sammenligne hendelser; eksempelvis «ved denne tiden styrte presten Eli i Judea». Mange av disse kryssreferansene tender til å skape mer forvirring.<ref>Thorpe, Lewis G. M. (1982): «Time Chart» i: ''The history of the Kings of Britain''. Tidligere utgitt av Penguin Books, 1966, London: Guild Publishing, s. 294</ref>

Geoffrey hevder innledningsvis å ha oversatt Historia til latin fra en «meget gammel bok i britisk språk», gitt til ham av en venn, Walter, erkediakon av Oxford.<ref name="Thorpe_14-19">Thorpe, Lewis G. M. (1982): «Dedication» i: ''The history of the Kings of Britain''. Tidligere utgitt av Penguin Books, 1966, London: Guild Publishing, s. 14-19</ref><ref>Wright, Neil (1984): ''The Historia Regum Britannie of Geoffrey of Monmouth''. Woodbridge, England: Boydell and Brewer, ISBN 978-0-85991-641-7, s. xvii</ref><ref>Lang, Andrew (2003): ''History Of English Literature - From Beowulf to Swinburne''. Vincent Press, 2. utg., OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/220536211 220536211], s. 45: «He says that he has had the advantage of using a book in the Breton tongue which Walter, Archdeacon of Oxford, brought out of Brittany; this book he translates into Latin.»</ref> Problemet med denne «gamle boken», som er nevnt ytterligere to ganger i verket, er at den ikke finnes. Det utelukker ikke at den en gang ''kan'' ha eksistert. De færreste forskere i dag tror at den har det. Boken er en fiksjon som Geoffrey har diktet opp for å gi troverdighet til sin fortelling.<ref name="Thorpe_14-19"/> Isteden, der hvor Geoffrey ikke selv dikter fritt, er det påvist at han låner friskt fra [[Gildas]]' religiøst polemiske ''[[De excidio et conquestu Britanniae]]'' ([[500-tallet]]) og [[Nennius]]' ''[[Historia Brittonum]]'' ([[900-tallet]]), og til dels fra [[Beda]]s [[Anglernes kirkes historie|''Historia ecclesiastica gentis Anglorum'']] ([[700-tallet]]). En søken etter en tapt «gammel bok» begynner og ender der, som hans oversetter Lewis G. M. Thorpe formulerte det.<ref name="Thorpe_14-19"/> Geoffrey har også benyttet seg av walisiske annaler (''[[Annales Cambriae]]'') den walisiske slektstavler fra middelalderen (som ''[[De harleiansk genealogier]]''), og kongelister, diktene til [[Taliesin]], den walisisk mytologiske fortellingen ''[[Culhwch og Olwen]]'', og en del walisiske helgenbiografier,<ref name="Thorpe_14-19"/> ekspanderer og omgjør dem til en uavbrutt fortelling hovedsakelig basert på Geoffreys egen dikterevne.