Redigerer Hinduisme (avsnitt)

===Shankara===
Rundt 500 e.Kr. ble en rekke av de sentrale fortellingene om gudene nedskrevet på sanskrit. [[Purana]]-tekstene, som de kalles, inneholder fortellinger om de viktigste gudene, som [[Brahma]], [[Vishnu]], [[Krishna]], [[Rama]] og [[Shiva]].

Buddhismen ble den viktigste religionen i Sør-Asia etter at keiser [[Ashoka]] 300 år før vår tid gjorde den til offisiell religion i sitt rike, som omfattet det meste av Nord-India og Afghanistan, men [[Shankara]] (ca. 788&ndash;820) fornyet og revitaliserte hinduismen som snart hadde gjenerobret indernes hjerter. Shankara utviklet [[vedanta]]læren i form av ''[[advaita]]'' (ikke-tvefold) – overbevisningen om at alt som eksisterer utgjør en udelelig enhet. Den motsatte læren, ''dvaita'', hevder at det guddommelige er klart atskilt fra den fysiske verden. Shankaras lære, som har røtter tilbake til vedaene, hevder derimot at den individuelle sjel er ett med guddommen. Det blir derfor sagt at ''tilhengerne av dvaita higer etter å smake sukker, mens tilhengerne av advaita higer etter å bli sukker''.<ref>
{{Kilde bok
| forfatter= Nikhilananda, Swami (oversettelse)
| utgivelsesår= 1992
| tittel= Gospel of Sri Ramakrishna
| utgave= 8.
| utgivelsessted=New York
| isbn=0-911206-01-9
}}</ref>

Shankara formaliserte også det gamle nettverket av hellige byer og pilegrimsmål.

Rundt 1000 var buddhismen for det meste forsvunnet fra det indiske subkontinentet, men en ny utfordring dukket snart opp i form av islam.