Redigerer Hillary Clinton (avsnitt)

== Presidentvalget 2008 ==
Hillary Clinton ble nevnt som en potensiell presidentkandidat allerede i oktober 2002.<ref>[http://select.nytimes.com/gst/abstract.html?res=FB0813FF3B5C0C718CDDA90994DA404482 The New York Times, Maureen Dowd, 2. oktober 2002: «Can Hillary Upgrade?»]</ref> I juli 2005 publiserte tidsskriftet ''Washington Monthly'' to artikler som drøftet fordelene og ulempene ved Clintons potensielle kandidatur,<ref>[http://www.washingtonmonthly.com/features/2005/0507.cannon.html Washington Monthly, Carl M. Cannon, Juli-august 2006: «Why Not Hillary? She can win the White House»] {{Wayback|url=http://www.washingtonmonthly.com/features/2005/0507.cannon.html |date=20060820080243 }}</ref><ref>[http://www.washingtonmonthly.com/features/2005/0507.sullivan1.html Washington Monthly, Amy Sullivan, Juli-august 2006: «Hillary in 2008?»]   {{Wayback|url=http://www.washingtonmonthly.com/features/2005/0507.sullivan1.html |date=20050714033553 }}</ref> og i [[februar]] [[2006]] ble hun navngitt på hjemmesiden ''The White House Project'' som en av åtte mulige nominerte, kvinnelige presidentkandidater i 2008. Den 13. februar 2006 fikk hun støtte fra tidligere forbundskansler [[Gerhard Schröder]], som uttalte at «Jeg ville ha blitt svært glad dersom Hillary Clinton kunne bli den neste amerikanske presidenten».<ref>The Lunch Counter, 13. februar 2006: «Gerhard Schroeder Supports Hillary Clinton in 2008»</ref>

I 2006 og 2007 ble Clinton rangert som nr 18 og nr 34 blant verdens 100 mektigste kvinner av henholdsvis [[Forbes]]<ref>[http://www.forbes.com/lists/2006/11/06women_The-100-Most-Powerful-Women_Rank.html Forbes magazine, 31. august 2006: «Forbes Most Powerful Women»]</ref> og [[Time magazine]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.time.com/time/specials/2007/time100/article/0,28804,1595326_1615513_1615463,00.html |tittel=Time magazine, Karen Tumulty, 4. oktober 2007: «The TIME 100: Hillary Clinton» |besøksdato=2008-02-19 |arkiv-dato=2008-02-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080210024117/http://www.time.com/time/specials/2007/time100/article/0,28804,1595326_1615513_1615463,00.html |url-status=død }}</ref>

Clinton var en av de fremste kandidatene til å bli Det demokratiske partis kandidat til presidentvalget i 2008. Hun kunngjorde sitt kandidatur den [[20. januar]] [[2007]] da hun offentliggjorde at hun dannet en utredningskomité med presidentkandidatur for øye.<ref>[http://query.nictusa.com/cgi-bin/fecimg/?P00003392 United States Federal Election Commission: FEC Disclosure Reports – CLINTON, HILLARY RODHAM] {{Wayback|url=http://query.nictusa.com/cgi-bin/fecimg/?P00003392 |date=20080507193457 }}</ref><ref>[http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2007/01/20/AR2007012000426.html Washington Post, Staff Writer, 21. januar 2007 s. A01: «Hillary Clinton Opens Presidential Bid»]</ref> I sin kunngjøring erklærte hun at «Jeg er med. Og jeg er med for å vinne».<ref>[http://www.cnn.com/2007/POLITICS/01/20/clinton.announcement/index.html CNN, John Roberts, 22. januar 2007: «Hillary Clinton launches White House bid: 'I'm in'»]</ref>

Ingen kvinne har noensinne blitt nominert som presidentkandidat for de to største partiene i USA,<ref>[http://www.usatoday.com/life/2005-10-10-woman-president_x.htm USA Today, Susan Page, 10. oktober 2005: «Call her Madame President»]</ref> og Clinton ble raskt utpekt som den første kvinne som ifølge meningsmålingene hadde gode muligheter til å vinne en nominasjon.<ref>[http://news.nationaljournal.com/articles/071001nj3.htm National Journal, Alexis Simendinger, 1. oktober 2007 «The XX Factor»] {{Wayback|url=http://news.nationaljournal.com/articles/071001nj3.htm |date=20071019023130 }}</ref>

Hennes eneste reelle utfordrer i nominasjonsprosessen som demokratenes kandidat ble [[Barack Obama]], som hadde erklært sitt kandidatur den 10. februar 2007.

=== Valgkampfinansiering ===
Den 1. april 2007 hadde Clinton samlet inn $26 millioner på tre måneder i tillegg til $10 millioner fra hennes konto for Senator-valgkampen.<ref>[http://www.cnn.com/2007/POLITICS/04/01/clinton.money/index.html Cnn.com, 1. april 2007: «Record millions roll in for Clinton White House bid»]</ref> Dermed slo hun den forrige rekorden fra det tilsvarende kvartal, som var $9 millioner av [[Al Gore]] i 1999.<ref>[http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2007/04/01/AR2007040101143.html The Washington Post, Anne E. Kornblut, 2. april 2007: «Clinton Shatters Record for Fundraising. Edwards Also Passes 1st-Quarter Benchmark»]</ref> Den [[31. mars]] [[2008]] var Clintons innsamlede beløp kommet opp i $194,807,440, mens [[Barack Obama]] hadde samlet inn totalt $240,175,067.<ref>[http://edition.cnn.com/ELECTION/2008/money/dems.html CNN ElectionCenter2008]</ref>

=== Nominasjonsprosessen ===
Før nominasjonsprosessen var ni kandidater registrerte hos de Føderale valgmyndighetene (FEC) i kampen om å nomineres som demokratenes presidentkandidat. Grunnet manglende ressurser trakk [[Tom Vilsack]] seg den 23. februar 2007. Den 23. mars 2007 anbefalte han velgerne å stemme på Clinton.
[[Fil:Hillary Clinton at UVA bright.jpg|thumb|Hillary Clinton holder tale ved Virginia University den 8. februar 2008.]]
[[Fil:Bill Clinton campaigning at Virginia Tech february 2008.jpg|thumb|[[Bill Clinton]] driver valgkamp for Hillary Clinton ved [[Virginia Polytechnic Institute and State University|Virginia University]] den 9. februar 2008.{{Byline|Lars Røed Hansen}}]]
Under det første nominasjonsvalget i [[Iowa]] den 3. januar 2008 havnet Clinton på tredjeplass med 15 delegater og 29,47 % av stemmene. [[Barack Obama]] vant delstaten (37,58 % og 16 delegater), mens [[John Edwards]] havnet på tredjeplass (29,75 % og 14 delegater). Samme dag kunngjorde [[Joe Biden]] (0,93 % og 0 delegater) og [[Christopher Dodd]] (0,02 % og 0 delegater) at de hadde trukket seg fra nominasjonen.

Det andre nominasjonsvalget fant sted i [[New Hampshire]] den 8. januar 2008. På tross av at syv forskjellige meningsmåler spådde en seier til Barack Obama med en ledelse på mellom 5 og 13 %,<ref>[http://www.realclearpolitics.com/epolls/2008/president/nh/new_hampshire_democratic_primary-194.html RealClearPolitics, 8. januar 2008: «New Hampshire Democratic Primary»]</ref> vant Clinton nominasjonsvalget med 39,52 % av stemmene og ni delegater. Obama kom på andreplass med 36,88 % og ni delegater, mens [[John Edwards]] kom på tredjeplass med 17,13 % og fire delegater.

[[Bill Richardson]] trakk sitt kandidatur den 10. januar 2008.

Clinton vant deretter nominasjonsvalgene i [[Michigan]] (55.36 %) den 15. januar, [[Nevada]] (50,77 %) den 19. januar 2008 og [[Florida]] (50 %) den 29. januar 2008. Barack Obama på sin side vant primærvalget i [[Sør-Carolina]] den 25. januar med Clinton på andreplass og John Edwards på tredjeplass.

[[Dennis Kucinich]] trakk seg fra nominasjonen den 25. januar 2008. Den 30. januar trakk deretter John Edwards seg fra nominasjonen med totalt 26 delegater (redusert til 18 delegater etter parti-konventet i [[Iowa]] den 15. mars, og deretter til ni delegater den 13. mai).

Av de ni kandidatene som var registrert hos de føderale valgmyndighetene, var det tre igjen før «super-tirsdagen»: Clinton, Obama og [[Mike Gravel]].

Under «super-tirsdagen» den 5. februar ble det avholdt nominasjonsvalg i 22 delstater samt [[Amerikansk Samoa]]. Utfallet ble en knapp ledelse til Clinton.

Etter nominasjonsvalgene 9. februar ([[Louisiana]], [[Nebraska]], [[Washington]], [[De amerikanske Jomfruøyer]]), 10. februar ([[Maine]]) og 12. februar ([[District of Columbia]], [[Maryland]], [[Virginia]]), hadde Obama en knapp ledelse på 1&nbsp;262 delegater mot Clintons 1&nbsp;213 delegater.

Etter nominasjonsvalgene den 19. februar ([[Wisconsin]], [[Hawaii]]), 4. mars ([[Ohio]], [[Rhode Island]], [[Texas]], [[Vermont]]), 8. mars ([[Wyoming]]) og 11. mars ([[Mississippi]]), partikonventet i [[Iowa]] den 15. mars, og primærvalget i [[Pennsylvania]] den 22. april hadde Obama økt ledelsen til 1&nbsp;724 delegater mot Clintons 1&nbsp;589 delegater.

[[Mike Gravel]] trakk seg den 26. mars 2008, og John Edwards, med sine 18 delegater, hadde ennå ikke signalisert støtte til noen av de to gjenværende kandidatene.

Etter nominasjonsvalgene den 3. mai ([[Guam]]), 6. mai ([[Indiana]] og [[Nord-Carolina]]) og 13. mai ([[Vest-Virginia]]) var Obamas ledelse økt til 1&nbsp;909 delegater mot Clintons 1&nbsp;718. I tillegg ga John Edwards (ni delegater) sin støtte til Obama den 14. mai.

Da de siste nominasjonsvalgene var avsluttet den 3. juni, hadde Barack Obama 2&nbsp;158 delegater (1&nbsp;763 delstatsdelegater og 395 superdelegater), og han hadde dermed sikret seg det nødvendige flertall på 2&nbsp;118 delegater selv om superdelegatene i teorien kunne skifte side.

Hillary Clinton hadde sikret seg 1&nbsp;926 delegater (1&nbsp;640 delstatsdelegater og 286 superdelegater), mens [[John Edwards]] satt igjen med seks delegater.

Den 7. juni 2008 trakk Clinton sitt kandidatur og anbefalte velgerne å stemme på Barack Obama, som dermed vant nominasjonen og deretter presidentvalget i november 2008. Hillary Clinton var aktiv i hans valgkamp.