Redigerer Henrik VIII av England (avsnitt)

==Opposisjon og reaksjon==

[[Fil:Portrait of Thomas More by Hans Holbein d. J. in the Frick Colllection.jpg|thumb|left|[[Thomas More]] var en av de som nektet å anerkjenne Henrik VIII som kirkens overhode; for dette ble han henrettet i 1535.]]
Opposisjon mot Henriks religionspolitikk ble raskt slått ned på. Et antall munker ble torturert og henrettet. Blant de mest kjente opposisjonelle var biskop [[John Fisher]] og [[Thomas More]]. Begge nektet å avlegge eden, og ble følgelig henrettet som forrædere. Fisher sendte i 1533 i hemmelighet en appell til Karl V om å bruke makt mot Henrik. Dette var et desperat trekk, som klart måtte regnes som høyforræderi. Våren 1534 ble han satt i [[Tower of London]], og dagen etter fulgte Thomas More ham. More hadde blitt kalt til erkebiskop Cranmer den [[13. april]] 1534. Da han forlot sitt hjem i [[Chelsea]] følte han at han aldri ville se det igjen. Han nektet å sverge eden Cranmer avkrevde. Han kunne sverge en ed om å respektere arvefølgen, det kunne selv Fisher gjøre, men å akseptere Henrik som kirkens overhode var for mye. Dermed ble det veien til Tower og skafottet også for More.

Fishers og Mores endelige skjebne ble faktisk endelig beseglet av pave [[Paul III]]. Den [[20. mai]] 1535 kunngjorde han formelt at Fisher hadde blitt utnevnt til kardinal. De to hadde sittet i Tower et års tid, uten at kongen fikk seg til å henrette dem. Men da Fisher ble utnevnt til kardinal ble Henrik så rasende at han sa at han skulle hjelpe paven ved å sende biskopens blødende hode til Roma så Paul kunne sette kardinalshatten på det. Fisher ble ført til skafottet [[22. juni]] 1535. Han omtalte det som sin «bryllupsdag». Han slet med å gå fordi han var utsultet, men de tilstedeværende så entusiasme og iver i øynene hans. Hans hode ble satt på [[London Bridge]], men ble fjernet av en venn så snart det ble mørkt. Thomas More ble henrettet [[6. juli]] samme år.

Dette var langt fra de eneste religionspolitisk motiverte henrettelsene i perioden. Den [[4. mai]] 1535 ble tre [[karteuserordenen|karteusermunker]], en [[birgittinerordenen|birgittinermunk]] og sogneprest [[John Hale (sogneprest)|John Hale]] fra [[Isleworth]] [[hengning, trekking og kvartering|hengt, trukket og kvartert]] ved Tyburn. Flere munker fra et karteuserkloster i London, blant den Henriks gamle venn Sebastian Newdigate, ble lenket fast utenfor klosteret sitt, hvor de døde av sult og utmattelse etter flere dager<ref name="Lacey"/>.