Redigerer Heinrich Himmler (avsnitt)

== Holocaust ==
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-S72707, Heinrich Himmler.jpg|mini|Himmler på et fotografi fra 1942{{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
Etter [[de lange knivers natt]] fikk [[SS-Totenkopf-Verbände|SS-Totenkopfverbände]] oppgaven med å organisere og administrere det tredje rikes [[konsentrasjonsleir]]er. Etter 1941 omfattet dette også utrydningsleirene i det okkuperte [[Polen]]. Samtidig hadde SS' etterretningstjeneste, [[Sicherheitsdienst]] (SD), ansvar for å oppspore [[jøder]], [[sigøynere]], [[homofili|homoseksuelle]], [[kommunisme|kommunister]] og andre som på grunn av rase eller politisk ståsted ble regnet som «undermennesker» eller opposisjonelle. Som ung bortforklarte han at [[Jesus Kristus|Jesus]] var jøde med en absurd teori om at Jesus i stedet var sønn av en [[romerriket|romersk]] [[centurion]] og dermed [[ariere|arier]]. I 1941 gav han personlig ordre til at hans egen nevø, ''Obersturmbannführer'' [[Hans Himmler]], ble skutt i [[Dachau konsentrasjonsleir|Dachau-leiren]] - for [[homofili]].<ref name="Knopp"/>

På grunn av disse oppgavene ble Himmler en av de mest sentrale personer i [[holocaust]], forsøket på å utrydde jødene og andre folkegrupper. Han var fanatisk i sin tro på NSDAPs raseteorier, og brukte disse kombinert med germansk mystisisme for å forsvare folkemordet SS sto bak. Som han presiserte i sine taler: «Jeg har satt meg fore å dyrke frem en ny germansk stamme...Utvelgelsen skal skje brutalt og uten menneskelig sentimentalitet». Ifølge Himmlers ''Forlovelses- og giftermålsordre'' av 31. desember 1931 fikk en SS-mann ikke inngå ekteskap med mindre bruden var «sunn, genetisk frisk og rasemessig minst likeverdig». Konen til SS-mannen [[Werner Best]] konfronterte ved en anledning Himmler med at hans eget utseende langtfra var nordisk. Himmler svarte uanfektet at han selv om han ikke så nordisk ut, hadde han iallfall en nordisk [[hjerne]].<ref>Heather Pringle: ''Himmlers herrefolk'' (s.55), forlaget Bazar, Oslo 2008, ISBN 978-82-525-6816-5</ref>

Han bekymret seg for helsen til SS-morderne. [[Kurt Werner]] fra Spesialkommando 4 uttalte med typisk selvmedlidenhet: «Skytterne stod bak jødene og drepte dem med nakkeskudd...Det er umulig å forestille se hvilken psykisk styrke som krevdes for å utføre den skitne jobben...Jeg måtte være der nede i grøften hele formiddagen. Der måtte jeg skyte om og om igjen.» I bekymring over dette beordret Himmler 12. desember 1941 følgende: «Det er en hellig plikt...å tilse personlig at ingen av mennene som må utføre denne vanskelige plikten, blir brutalisert eller lider skade på sinn og karakter» og konkluderer: «Det må være kvelder hvor mennene...sitter til bords og spiser et godt tysk måltid i mest mulig hjemlige former, og hvor tiden fylles med musikk, foredrag og innføring i de skjønne områder av tysk ånds- og sjeleliv.» 17. juli 1942 besøkte han [[Auschwitz]], og overvar personlig gassingen av en transport på 449 jøder fra [[Nederland]], etterfulgt av selskapelig samvær med [[rødvin]]. Himmler var ifølge leirkommandanten [[Rudolf Höß|Rudolf Höss]] i «utmerket, ja, glimrende humør», drakk et glass av vinen og til og med «røkte (noe han vanligvis ikke pleide å gjøre).» Himmler underrettet ved denne anledning Höss om at «de arbeidsudyktige jødene skal tilintetgjøres hensynsløst.»<ref name="Knopp"/>

Sin mest beryktede tale holdt Himmler til SS i [[Poznań]] 4. oktober 1943: «De fleste av dere vet hvordan det er når 100 lik ligger der samlet, når 500 ligger der, eller når 1&nbsp;000 lik ligger der. Å ha holdt ut dette og fortsatt...ha sin anstendighet i behold, det har gjort oss harde. Dette er et ærerikt kapittel i vår historie som aldri er skrevet og aldri skal skrives.» Nettopp ved å vise at jødeutryddelsene skulle holdes skjult, avslørte Himmler at han hadde full innsikt i at dette var alt annet enn ærerikt for den tyske nasjon.<ref name="Tenenbaum">{{Kilde artikkel|tittel=The Einsatzgruppen|publikasjon=Jewish Social Studies|url=https://www.jstor.org/stable/4465300|dato=1955|fornavn=Joseph|etternavn=Tenenbaum|serie=1|bind=17|sider=43–64|issn=0021-6704|besøksdato=2022-11-23}}
</ref>
{{sitat|Vi hadde den moralske rett, vi hadde en plikt overfor det tyske folk å ødelegge disse folkene som ønsket å ødelegge oss. Men vi har ingen rett til å berike oss selv med så mye som en flik av pels, en klokke, en mark, en sigarett eller noe annet. Fordi vi har utryddet en basill, ønsker vi ikke å bli infisert av basillen og dø av det. Jeg vil ikke tolerere det minste sepsis skal få etablere seg her. (...) Helhetlig sett kan vi likevel si at vi har utført denne svært vanskelige oppgaven av kjærlighet til vårt folk. Og vår ånd, vår sjel, vår karakter har ikke tatt skade av det.<ref name="Tenenbaum" />|Himmler (Poznan, 4. oktober 1943)}}

[[Martin Bormann den yngre]], sønn av [[Martin Bormann]], som siden ble [[Den katolske kirke|katolsk]] prest, forteller at han som barn besøkte Himmler med sin mor og søster. Hedwig Potthast fortalte høytidelig gjestene at de nå skulle få se noe meget interessant. Hun tok dem med opp til et rom i loftsetasjen, der det stod bord og stoler av [[Skjelett|menneskeknokler]]. En stol hadde sete av bekkenknokler, på en annen var stolbena menneskebein og menneskeføtter. Deretter viste hun frem en utgave av «[[Mein Kampf]]», innbundet i hud fra ryggen på et menneske.<ref>Norbert Lebert: ''Hitlers gudbarn'', forlaget Jentas, Oslo 2005.</ref>

Under krigen var Himmler en sentral pådriver for å få jødene utryddet. Da den militære katastrofen ved [[Volgograd|Stalingrad]] la beslag på det meste som fantes av tog, skrev han 20. januar 1943 til [[Theodor Ganzenmüller]], som satt i ledelsen for transporttjenester: «En nødvendig betingelse for pasifiseringen av [[Generalguvernementet]], [[Białystok]] og de russiske territorier er at man får fjernet alle som hjelper partisanene, og folk som mistenkes for motstandsarbeid. Spesielt jøder hører hit. Det samme gjelder deportasjonen av jøder fra de vestlige deler, siden vi ellers må regne med flere bakholdsangrep også i disse områder. – Til dette trenger jeg Deres hjelp og støtte. Skal jeg greie å få dette raskt fra hånden, må jeg få flere tog til disposisjon. Jeg vet meget godt hvor belastende situasjonen er for jernbanene, og hvilke krav som stadig stilles til Dem. Like fullt må jeg be Dem om dette: Hjelp meg å få flere tog.»

Himmler ble bønnhørt, for i februar 1943 stod tog parate til å frakte jøder fra Białystoks [[getto|ghetto]] til [[Treblinka]], og fra Berlin til [[Auschwitz]].<ref>Lucy Dawidowicz: ''The war against the Jews 1933-45'', Penguin books 1975.</ref>

Det er stadig uklart og omstridt hvem som sommeren 1941 ga den opprinnelige ordren om å trappe opp massedrapene til også å omfatte kvinner og barn, eksakt når ordren ble gitt og hvordan ordren kom frem til drapskommandoene.<ref name="Kay"/> Himmler og hans nærmeste medarbeidere bestrebet seg på hemmelighold og unngikk skriftlige ordrer, historikerne har derfor forsøkt å rekonstruere ordrer og tidslinje gjennom indirekte kilder som vitnemål fra de politimennene som faktisk utførte henrettelsene. Medlemmene av Einsatzkommandoene fikk vite om oppdraget først da var ute i felten og kort tid før henrettelsene.<ref name="Breitman"/>

Himmler organiserte utryddelsen av jødene sammen med sin assistent [[Adolf Eichmann]]. [[Alan Bullock]] mener Hitler selv unnfanget ideen og at Himmler umulig kunne gjort dette på egen hånd uten Hitlers godkjenning. Dette var trolig et av temaene under de hemmelige samtalene under fire øyne mellom Hitler og Himmler. Det forekom at Martin Bormann, men ellers fikk ingen andre være tilstede og det finnes ingen notater fra samtalene.<ref>[[#Bullock|Bullock (1957)]], s.504-505</ref> Den tyske staten under nazistene var preget av konkurranse mellom ulike bastioner innenfor statsapparatet og var til en viss grad preget av «autoritært anarki» snarere enn den monolittisk «førerstaten» som nazistenes propaganda ga inntrykk av. Forskningen på området har beskrevet Hitler som en svak diktator hvis beslutninger i stor grad reflekterte kompromisser mellom maktsentra.<ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 44</ref>