Redigerer Heimevernet (avsnitt)

===Utrustning og tidlig organisering===
De første årene ble HV dårlig utrustet, mest på grunn av at Hæren var høyere prioritert. Det var mangel på både uniformer og våpen, og det første året besto utrustningen av 50&nbsp;000 [[Krag-Jørgensen]]-rifler av varierende kvalitet, samt 3&nbsp;100 uniformer.

Mange av HVs befal de første årene var utdannet ved [[Kompani Linge]]. Disse var ofte trent i [[gerilja]]- og [[sabotasje]]aksjoner. Sammen med Milorg-folkene bidro det til at HV opererte med to skilte taktiske retningslinjer. Den ene var utarbeidet i Storbritannia, og slo fast at HV skulle beskytte mot [[kupp]] og overraskelsesangrep, og den andre var uoffisiell og gikk ut på at HV skulle kunne drive geriljakrigføring.

Etter hvert ble mengden våpen i HV, også støttevåpen, økende. I 1969 ble det besluttet av HV skulle bruke samme gevær som Hæren, nemlig automatgeværet [[AG-3]]. Etter 1970 forsvant en del av støttevåpnene igjen, og selv om HV fikk mer ildkraft hos enkeltmannen og større interoperabilitet med Hæren, fikk HV-avdelinger mindre ildkraft enn tilsvarende hæravdelinger. Blant annet ble de tunge [[maskingevær]]ene borte, to av troppens maskingeværer forsvant og det gjorde også [[geværgranat]]er til bruk mot [[panservogn]]er.

Etter hvert som krigsgenerasjonen ble eldre, økte også gjennomsnittsalderen til HV-[[befal]]. Veien opp gjennom befalsutdannelsen i HV var svært kort, og man kunne for eksempel bli sersjant etter tre måneders rekruttskole, 24 dagers repetisjonstjeneste og 28 dagers kursing. Dette minimumsløpet var nok uvanlig, men tolv måneders førstegangstjeneste som lagfører og et 14 dagers troppssjefskurs var relativt vanlig.{{tr}}

I begynnelsen hadde ofte et område en spesialgruppe, ofte ledet av tidligere befal fra Kompani Linge. Disse videreførte på mange måter den taktiske arven fra Milorg, og på øvelser opererte de på siden av fiendens framrykningsakser. Heimevernsskolen på Dombås opprettet egne geriljakurs, som rask ble populære. I motsetning til Hæren utarbeidet Heimevernet egne instrukser på området, og ledende [[offiser]]er var talsmenn for stridsformen.

Heimevernets soldater er delt inn i elleve distrikter og 200 områder landet over. I tillegg kommer tolv innsatsstyrker, som utgjør spydspissen av kampkraft i Heimevernet. Disse styrkene består av spesielt utvalgt, utdannet og utrustet personell som kan mobiliseres hurtig og bidrar til nasjonal sikkerhet. Innsatssoldatene kommer ofte fra operative avdelinger i Forsvaret, og kan bli beordret på skarpe oppdrag i Norge.