Redigerer Hansaforbundet (avsnitt)

=== De enkelte kontorene ===
De ulike hanseatiske kontorene hadde sine egne kasserere, rett og segl. Som [[laug]], ble kontorene ledet av ''Ältermänner'' (entall: ''Ältermann'' «[[oldermann]]». Londonkontoret var spesielt, da det hadde både en hanseatisk og en engelsk ''ältermann''. I 1347 endret [[Brussel]]-kontoret sine bestemmelser for å sikre en lik representasjon av forbundets medlemmer. Fram til dette, var medlemmene delt i hver sin ''Drittel'' («tredjedel»): den [[Vendere|vendiske]] og [[Stamhertugdømmet Sachsen|saksiske]] tredjedel, den [[Westfalen|westfaliske]] og [[Preussen|prøyssiske]] tredjedel og den [[gotland]]ske, [[livland]]ske og [[Sverige|svenske]] tredjedel. handelmenn fra hver tredjedel valgte to ''ältermänner'' og seks medlemmer til «åttemannsrådet» (''Achtzehnmännerrat'') til å administrere et kontor for en bestemt periode. I 1356 ble denne ordningen bekreftet under et hanseatisk møte for å forberede den første ''Tagfahrt''. Denne inndelingen i tredjedeler ble tatt opp og innført i hele forbundet.<ref name="hammel-kiesow" />{{Rp|62–63;}}<ref name="pfeiffer">{{Cite book|last=Pfeiffer |first=Hermannus |title=Seemacht Deutschland. Die Hanse, Kaiser Wilhelm II. und der neue Maritime Komplex |publisher=Ch. Links Verlag |year=2009 |page=55 |isbn=3-86153-513-0 |language=tysk}}</ref><ref name="mills">{{Cite web |first=Jennifer |last=Mills |title=The Hanseatic League in the Eastern Baltic |url=http://depts.washington.edu/baltic/papers/hansa.html |work=Encyclopedia of Baltic History'' (group research project) ''&nbsp; |publisher=[[University of Washington]] |month=May |year=1998 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110629134048/http://depts.washington.edu/baltic/papers/hansa.html |archivedate=2011-06-29 }} {{Kilde www |url=http://depts.washington.edu/baltic/papers/hansa.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-10-17 |arkiv-dato=2011-06-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110629134048/http://depts.washington.edu/baltic/papers/hansa.html |url-status=unfit }}</ref><ref name="Falke">{{Cite book|last=Falke |first=Dr Johannes |title=Die Hansa als deutsche See- und Handelsmacht |trans_title=|publisher=F Henschel |location=Berlin |year=1863 |pages=[http://books.google.co.uk/books?id=01NAAAAAcAAJ&pg=PA62 62–64] }}</ref>

{| class="wikitable"
! Drittel (1356–1554)
! Regioner
! ''Vorort'' (hovedby)
|-
| [[Vendere|Vendiske]]-[[Stamhertugdømmet Sachsen|saksiske]]
| [[Holstein]], [[Stamhertugdømmet Sachsen|Sachsen]], [[Mecklenburg]], [[Pommern]], [[Markgrevskapet Brandenburg|Brandenburg]]
| [[Lübeck]]
|-
| [[Westfalen|Westfaliske]]-[[Preussen|prøyssiske]]
| [[Westfalen]], [[Rhinland]], [[Preussen]]
| [[Dortmund]], senere [[Köln]]
|-
| [[Gotland]]ske, [[livland]]ske og [[Sverige|svenske]]
| [[Gotland]], [[Livland]], [[Sverige]]
| [[Visby]], senere [[Riga]]
|}
''Tagfahrt'' eller ''Hansatag'' var den eneste sentrale institusjonen i Hansaforbundet. Imidlertid ga inndelingen i tredjedeler de respektive medlemmene anledning til å møtes i egne møter, kalt ''Dritteltage'' til å utarbeide felles standpunkter til et kommende ''Tagfahrt''. Medlemmene møttes også på et mer lokalt nivå, og selv om slike lokale møter ikke var formalisert innen Hansaforbundet, ble de stadig viktigere i forberedelse og gjennomføring av beslutningene fra ''Tagfahrt''.<ref name="distler">{{Cite book|last=Distler |first=Eva-Marie |title=Städtebünde im deutschen Spätmittelalter. Eine rechtshistorische Untersuchung zu Begriff, Verfassung und Funktion |publisher=Vittorio Klostermann |year=2006 |pages=55–57 |isbn=3-465-04001-5 |language=tysk}}</ref>

Fra 1554 gikk man i stedet over til den firedeling for å redusere de interne ulikhetene annen hver enhet, og slik fremme samarbeidet og kontakten innen hver del og gjøre beslutningsgangen mer effektiv.<ref name="fritze">{{Cite book|last=Fritze |first=Konrad et al. |year=1985 |title=Die Geschichte der Hanse |page=217 |language=tysk}}</ref> Siden antallet ble økt til fire, ble hver enhet kalt en ''Quartiere'' (kvart):<ref name="pfeiffer" />

{| class="wikitable"
! Quartiere (fra 1554)
! ''Vorort'' (hovedby)
|-
| Vendiske og pommerske<ref name="natkiel">{{Cite book|first=Richard |last=Natkiel |title=Atlas of Maritime History |year=1989 |publisher=Smithmark Publishing |page=[http://books.google.com/books?ei=WU-yTcbvMsbY0QHK7-nADA&id=4fDtAAAAMAAJ&q=chief+cities 33] |isbn=0-8317-0485-3 }}</ref>
| Lübeck<ref name="natkiel" />
|-
| Sachsen, [[Thüringen]] og Brandenburg<ref name="natkiel" />
| [[Braunschweig]],<ref name="natkiel" /> [[Magdeburg]]
|-
| Preussen, Livland og Sverige<ref name="natkiel" />—eller Østersjøen<ref name="keating">Michael Keating,''Regions and regionalism in Europe'', 2004, Edward Elgar Publishing, pages [http://books.google.com/books?id=6meikazgxksC&pg=PA47 47] og [http://books.google.com/books?id=6meikazgxksC&pg=PA120 120]</ref>{{Rp|120}}
| [[Danzig]]<ref name="natkiel" />
|-
| Rhinen, Westfalwn og Nederlandene<ref name="natkiel" />
| Köln<ref name="natkiel" />
|}

Denne inndelingen ble imidlertid ikke innført ved de mindre representasjonskontorene (''kontore''), som ved sine behov, som valg av ''ältermänner'', grupperte medlemmene på ulike måter.