Redigerer Grimstad (avsnitt)

===Napoleonskrigene===
Under [[Napoleonskrigene]] (1803–1815) var [[Danmark-Norge]] nøytralt, men britene var redde for at [[Frankrike]] under [[Napoléon Bonaparte|Napoleon Bonaparte]] skulle få tak i den store dansk-norske flåten. Danskene nektet å utlevere flåten til britene, derfor angrep britene [[København]] ([[Slaget om København (1807)|Flåteranet)]], og tok flåten. Da ble danskene så rasende at de erklærte krig mot Storbritannia, og allierte seg med Storbritannias fiende, Frankrike.

Som mottrekk innførte britiske skip en blokade av Norge, for å hindre at korn fra [[Jylland]] kom til Norge.

Grimstad (da Grømstad)  var en viktig havn på sørlandet. [[Henrik Ibsen]]<nowiki/>s kjente dikt ''[[Terje Vigen]]'' handler om at Terje Vigen ror fra Grimstad-området til Danmark for å hente korn, men blir fanget på veien tilbake. Det er usikkert om Terje Vigen er oppdiktet eller ikke.  I 1811 sto slaget på [[Grimstad havn]], Et skip som skulle frakte varer fra Bergen til [[Flensburg|Flensborg]] ble oppdaget av den britiske [[fregatt]]en Venus utenfor Homborsund. Skipet søkte dekning i Grimstad havn. I Grimstad ble det mobilisert styrker med både kanoner og geværer. Venus ble takket være dette hindret å ta skipet. Det skal ha vært soldater stasjonert på Hesnes under Napoleonskrigene.

I 1808–1809 hadde russerne tatt Finland fra Sverige, ([[Finskekrigen|Finskekrigen)]] og da [[Karl III Johan|Jean Baptiste Bernadotte]] (senere [[Karl III Johan|Karl Johan)]] ble svensk konge i 1810, lovte han russerne at de skulle få beholde Finland hvis de støttet ham i å få Norge, som var under Danmark, som igjen var fransk alliert. Etter 1812 gikk det dårlig i krigen for franskmennene, og Karl Johan sine soldater gikk i 1813 inn i Danmark. Karl Johan beseiret danske styrker, og 14. januar 1814 ble [[Kielfreden]] undertegnet. Den sa at Danmark skulle gi Norge tl Sverige. Men som kjent gjorde nordmennene opprør og lagde en grunnlov. Men sommeren 1814 rykket 45 000 svenske soldater over grensen vår Den norske hæren på 25-30 tusen mann var svenskene underlegen i alt, men hadde til gjengjeld en stor kampvilje som de viste tydelig under krigen. Likevel kapitulerte Norge, og 4. november 1814 kom vi offisielt i union med Sverige.  Grømstad hadde flere ganger søkt danskene om å få bystatus, men alle ble avslått. Blant annet fordi [[Arendal]] ikke ville ha noen konkurrent. Men nå som Grømstad var svensk territorium, endret forholdene seg. Det ble sendt forespørsel til svenskene om å få bystatus. Karl Johan undertegnet at ladestedet skulle få navnet Grimstad, grunnen var at det var en skrivefeil i dokumentene, som gjorde Grømstad om til Grimstad. Men folk i Grimstad brydde seg lite. De var fornøyde med å være by.{{tr}}
sang-og-en-hyllest-til-grimstad/|tittel=Her er «Sommerbyen», en sang og en hyllest til Grimstad|besøksdato=2022-02-16|dato=2021-05-08|fornavn=Anna Torp|etternavn=Kvasjord|språk=nb-NO|verk=Grimstad Adressetidende}}</ref>.
sang-og-en-hyllest-til-grimstad/|tittel=Her er «Sommerbyen», en sang og en hyllest til Grimstad|besøksdato=2022-02-16|dato=2021-05-08|fornavn=Anna Torp|etternavn=Kvasjord|språk=nb-NO|verk=Grimstad Adressetidende}}</ref>.