Redigerer Grenlandsmål (avsnitt)

==Bøyingsmorfologi==
===Substantiv===
Substantivbøyinga likner på substantivbøyinga i [[nynorsk]].{{tr}} Substantivene blir bøyde etter flere ulike mønster, og [[genus]]et avgjør hvilke mønster som er vanligst.

====Hankjønn====
Substantiv i [[genus]]et hankjønn blir tradisjonelt bøyd etter tre hovedmønster, M1, M2 og M3; M1 har vært det mest [[produktiv]]e. M4 er på frammarsj (Bjellås 2001):
* M1: '''¹boːt – ¹boːten – ²boːtær – ²boːtane''' 'båt'
* M2: '''¹jest – ¹jesten – ²jester – ²jestene''' 'gjest'
* M3: '''¹fuːt – ¹fuːten – ¹føtær – ¹føtane''' 'fot'
* M4: '''¹boːt – ¹boːten – ²boːter – ²boːtene''' 'båt'

====Hunkjønn====
Substantiv i [[genus]]et hunkjønn blir bøyd etter tre hovedmønster, F1, F2 og F3; F1 er det mest [[produktiv]]e:
* F1: '''¹skoːɽ – ¹skoːɽa – ²skoːɽer – ²skoːɽene''' 'skål'
* F2: '''¹ræim – ¹ræima – ²ræimær – ²ræimane''' 'reim'
* F3: '''¹tan – ¹tana – ¹tenær – ¹tenane''' 'tann'

====Intetkjønn====
Substantiv i [[genus]]et intetkjønn blir bøyd etter to hovedmønster, N1, N2; N1 er det mest [[produktiv]]t ved [[sterkt substantiv|sterke]] substantiv og N2 det mest produktivt ved [[sterkt substantiv|sterke]] substantiv:
* N1: '''¹fjel – ¹fjele – ¹fjel – ¹fjela''' 'fjell'
* N2: '''²epɽe – ²epɽe – ²epɽer – ²epɽene''' 'epler'

===Adjektiv===
{{utdypende|Adjektivbøying i grenlandsmålet}}

Her vil bare [[gradbøying]] nevnes, og det er to hovedmønster, A1 og A2, der bare det første er [[produktiv]]t:
* A1: '''¹bræi – ²bræiære – ²bræiast''' 'brei'
* A2: '''¹uŋ – ¹yŋre – ¹yŋst''' 'ung'

===Personlige pronomen===
{{utdypende|Pronomen i grenlandsmålet}}

* Som andre sørøstlandske dialekter har grenlandsmålet nominativformer i 1sg. som tar til med '''j''': '''¹jæi ~ ¹jæː''' 'jeg'. * I 1pl. tar både nominativ- og oblikforma til med '''v''': '''{{IPA|¹viː - ¹voʃ}}''' 'vi - oss'.
* I 2pl. er nominativ- og oblikformene ulike hos eldre talere: '''¹diː''' 'de' – '''²deːre''' 'dere', men dette systemet er på vei ut, og de fleste benytter bare '''²deːre''' 'dere'.
* I 3sg. og 3pl. finnes et komplisert system, blant annet med et viktig skille mellom uavhengige og [[enklitisk]]e former, som er skildra i artikkelen [[Pronomen i grenlandsmålet]].
* Trykksterke og trykksvake former er ofte svært ulike, som i 1sg. oblik '''¹mæi''' – '''ma''' 'meg' og 2sg. oblik '''¹dæi''' – '''da''' 'deg'. De trykksvake formene med '''a''' ('''ma''' og '''sa''') finnes trulig bare i grenlandsmålet; andre søraustlandske dialekter har former med '''æ''' ('''mæ''' og '''dæ''').

===Verb===
{{utdypende|Verbbøying i grenlandsmålet}}

Verba i grenlandsmålet kan deles i '''[[svakt verb|svake]] verb''' og '''[[sterkt verb|sterke]] verb'''. Svake verb ender på en [[trykksvak]] [[stavelse]] i [[preteritum]], sterke verb ender på en [[trykksterk]] [[stavelse]] i [[preteritum]].

====Svake verb====
De svake verba blir bøyd etter tre hovedmønster, LV1, LV2 og LV3, der LV1 er mest [[produktiv]]t og LV3 minst [[produktiv]]t. Fire bøyingsformer blir oppgitte: [[infinitiv]], [[presens]] [[indikativ]], [[preteritum]] [[indikativ]] og [[perfektum]] [[partisipp]]:
* LV1: '''²kaste – ²kastær – ²kasta – ²kasta''' 'kaste'
* LV2: '''²byge – ²byger – ²bygde – ¹bygd''' 'bygge'
* LV3: '''²kreːve – ¹kreːver – ²krevde – ¹krevd''' 'kreve'

====Sterke verb====
De sterke verba kan deles inn i fire grupper, SV1, SV2, SV3 og SV4. De tre første er til en viss grad [[produktiv]]e, mens SV4 er ei restgruppe med mange undergrupper.
* SV1: '''²skriːve – ¹skriːver – ¹skræiv – ²skriːvi''' 'skrive'
* SV2: '''²ʃyːte – ¹ʃyːter – ¹ʃøyt – ²ʃyːti''' 'skyte'
* SV3: '''²stike – ¹stiker – ¹stak – ²stiki''' 'stikke'
* SV4: '''²soːve – ¹soːver – ¹soːv – ²soːvi''' 'sove'