Redigerer Grønlandsisen (avsnitt)

=== Mekanismer for akselererende isstrøm og tilbaketrekning ===
[[Fil:Greenland Albedo Change.png|thumb|upright|Kart som viser endring i albedo (isens refleksjonsevne) sommeren 2011 sammenlignet med perioden 2000–2006. Blå farge indikerer lavere refleksjon. {{byline|NASA}}]]
[[Fil:Greenland_river_July_2012.png|thumb|upright|Smeltevann skaper elver forårsaket av cryoconite juli 21, 2012. {{byline|M. Tedesco/CCNY}} ]]

Det er mange faktorer som akselerer istap fra Grønlandsisen. Kjente prosesser er varmere atmosfære, redusert albedo på grunn av blant annet biologiske faktorer, økt nedbør i form av regn og områder av isen uten snølag. Dette gir positive forsterkningsmekanismer som øker smeltingen.<ref name=TUOAC/> 

En faktor for reduksjon av albedo er endring av snøens beskaffenhet. En overflate med snøkrystaller [[Refleksjon (fysikk)|reflekterer]] mye [[sollys]], mens derimot en snøoverflate der snøen utsettes for temperaturer rundt 0 °C vil det dannes kornsnø, som ikke reflekterer sollys så effektivt. Dermed oppstår en oppvarming der enda mer snø omdannes til kornsnø og oppvarmingen fortsetter å øke.<ref name=BA/>

To mekanismer har blitt fremsatt for å forklare endring for hastighet for tilbaketrekningen av Grønlandsisens brearmer. Den første er økningen av smeltevann forårsaket av at stadig mer av overflaten smelter. Dette vannet føres ned gjennom kanaler mot bunnen av breene og fører til redusert [[friksjon]] mot berggrunnen på grunn av [[Trykk|vanntrykket]]. Denne mekanismen er virksom selv om ikke alt smeltevann blir værende inne i isen, samt at noen kanaler fører vannet ut i havet. Vanninntrengning og redusert friksjon er fremsatt som årsaken til en kortvarig sesongmessig akselerert ''[[isstrøm]]'' på opp til 20 % på Jakobshavnbreen i 1998 og 1999.<ref>{{Kilde artikkel | forfattere = Zwally, H. Jay, m.fl. | tittel = Surface Melt-Induced Acceleration of Greenland Ice-Sheet Flow | publikasjon = Science | år = 2002 | bind = 297 | hefte = 5579 | sider = 218-222 | doi = 10.1126/science.1072708  | url = http://science.sciencemag.org/content/297/5579/218 }}</ref> Den akselererte bevegelsen varte mellom to og tre måneder. I de foregående årene 1996 og 1997 var imidlertid akselerasjonen mindre enn 10 %. Konklusjonen var at «kopling mellom overflatesmelting og isbreens strømning gir en mekanisme for rask storskala dynamisk respons mellom isdekket og varmere klima». Undersøkelse av tilfeller med hurtig drenering av isdammer har dokumentert en kortvarig endring av isstrømmens hastighet ved slike hendelser, men disse hadde liten betydning for den årlige strømmene i de store brearmene.<ref>{{Kilde artikkel | forfattere = Das, Sarah B. m.fl. | tittel = Fracture Propagation to the Base of the Greenland Ice Sheet During Supraglacial Lake Drainage | publikasjon = Science | år = 2008 | bind = 320  | hefte = 5877 | sider = 778-781  | doi = 10.1126/science.1153360 | url = http://science.sciencemag.org/content/320/5877/778 }}</ref><ref name=Tay/>

Den andre mekanismen skyldes en ubalanse i kraften ved fronten der kalving skjer, på grunn av fortynning som gir en ikke-lineær respons. I dette tilfellet gir ubalansen i kreftene i fronten en kraftubalanse som forplanter seg innover i breene. Tynning fører til at breene får mer oppdrift og reduserer friksjonen som virker som tilbakevirkende krefter. Breene får en mer flytende konsistens ved fonten. Redusert friksjon på grunn av større oppdrift muliggjør en økning av hastigheten. Redusert friksjonskraft ved kalvingsfronten forplantes innover i breen via en langsgående forlengelse på grunn av reduksjon av motvirkende krefter.<ref>"Thomas R.H (2004), Force-perturbation analysis of recent thinning and acceleration of Jakobshavn Isbrae, Greenland, Journal of Glaciology 50 (168): 57–66."</ref><ref>{{cite journal | last1 = Thomas | first1 = R. H. Abdalati W | last2 = Frederick | first2 = E | last3 = Krabill | first3 = WB | last4 = Manizade | first4 = S | last5 = Steffen | first5 = K | year = 2003 | title = Investigation of surface melting and dynamic thinning on Jakobshavn Isbrae, Greenland | url = | journal = Journal of Glaciology | volume = 49 | issue = 165| pages = 231–239 | doi=10.3189/172756503781830764}}</ref><ref name=Tay/>

Forskere har vurdert om skyer kan påvirke smeltingen av Grønlandsisen. En studie publisert i ''Nature'' i 2013 fant at optisk tynne [[Sky|skyer]] med væske forsterket den ekstremt omfattende smeltesonen i juli 2012,<ref>{{Cite journal|title=July 2012 Greenland melt extent enhanced by low-level liquid clouds |journal= Nature |pages= 83–86 |volume= 496| issue=7443| doi=10.1038/nature12002 |first=R.| last=Bennartz| first2=M. D.|last2=Shupe|first3=D. D.|last3=Turner|first4=V. P.|last4=Walden|first5=K.|last5=Steffen|first6=C. J.|last6=Cox|first7=M. S.|last7=Kulie|first8=N. B.| last8=Miller| first9=C.| last9=Pettersen| pmid=23552947|bibcode=2013Natur.496...83B|year=2013}}</ref> mens en artikkel i ''Nature Communications'' i 2016 antyder at skyene generelt forsterker smeltevannsavrenningen fra Grønlandsisen med mer enn 30 %. Dette som følge av redusert gjenfrysning av lag med [[firn]] (gammel snø) om natten.<ref>{{Cite journal|title=Clouds enhance Greenland ice sheet meltwater runoff|url=http://www.nature.com/ncomms/2016/160112/ncomms10266/full/ncomms10266.html|journal=Nature Communications|date=2016-01-12|pages=10266|volume=7|doi=10.1038/ncomms10266|first=K.|last=Van Tricht|first2=S.|last2=Lhermitte|first3=J. T. M.|last3=Lenaerts|first4=I. V.|last4=Gorodetskaya|first5=T. S.|last5=L’Ecuyer|first6=B.|last6=Noël|first7=M. R.|last7=van den Broeke|first8=D. D.|last8=Turner|first9=N. P. M.|last9=van Lipzig|pmid=26756470|pmc=4729937|bibcode=2016NatCo...710266V}}</ref>

I 2017 ble det publisert en forskningsartikkel der det sies at isbreene på Grønland ikke bare glir over fast fjell, men at det også er store områder av isen som ligger på sedimenter. Forskerne forventer derfor at isen i fremtiden vil trekke seg raskere tilbake fordi den vil gli raskere over sedimenter i et varmere klima. Dette fordi sedimentene blir svakere og glattere ved økt temperatur og tilførsel av smeltevann.<ref>{{Kilde www | forfatter= Jenssen, Elin Vinje | url= http://www.npolar.no/no/nyheter/2017/08-24-gronlands-isbreer-smelter-raskere.html | tittel= Forskere tror isen på Grønland vil smelte raskere | besøksdato= 9. februar 2018 | utgiver= Norsk Polarinstitutt | arkiv_url= https://web.archive.org/web/20180216004937/http://www.npolar.no/no/nyheter/2017/08-24-gronlands-isbreer-smelter-raskere.html | dato= 24. august 2017 | arkivdato= 2018-02-16 | url-status = død }}</ref><ref>{{Kilde artikkel | forfattere = Lindbäck, Katrin m.fl. | tittel = Seismic evidence for complex sedimentary control of Greenland Ice Sheet flow  | publikasjon = Science Advances | år = 2017 | bind = 3 | hefte = 8 | sider =  | doi = 10.1126/sciadv.160307 | url = http://advances.sciencemag.org/content/advances/3/8/e1603071.full.pdf }}</ref>

Nyere forsking fra 2018 gir imidlertid ikke støtte til at nettovirkningen av vann som strømmer ned mot berggrunnen under innlandsisen er av særlig stor betydning for isstrømmen. Selv under sommersesonger med ekstrem stor smelting som i 2012 ser det ut til at mye vann kunne renne ned i kanaler i isen uten at det påvirket isens dynamiske oppførsel. Det ser ut til at store mengder smeltevann som finner vegen ned mot berggrunnen under isen for en kort tid akselererer isstrømmen, men at vannet uansett finner nye veger gjennom isen og vekk fra den.<ref>{{Kilde artikkel | forfattere = Nienow, P.W., Sole, A.J., Slater, D.A. m.fl. | tittel = Recent Advances in Our Understanding of the Role of Meltwater in the Greenland Ice Sheet System | publikasjon = Current Climate Change Reports | år = 2017 | bind = 3 | hefte = 4 | sider = 330–344 | doi = 10.1007/s40641-017-0083-9 | url = https://link.springer.com/article/10.1007/s40641-017-0083-9}}</ref><ref name=Flow/>

[[Fil:16-008-NASA-2015RecordWarmGlobalYearSince1880-20160120.png|mini|Det kalde området er synlig på NASA's satellittmåling for global gjennomsnittstemperaturer for 2015, det varmeste året som er registrert til da (siden 1880). Farge indikerer temperaturavvik. ([[NASA]]/[[National Oceanic and Atmospheric Administration|NOAA]]; 20. januar 2016).<ref>{{Kilde www|url=http://www.nasa.gov/press-release/nasa-noaa-analyses-reveal-record-shattering-global-warm-temperatures-in-2015|tittel=NASA, NOAA Analyses Reveal Record-Shattering Global Warm Temperatures in 2015|besøksdato=21. januar 2016 |fornavn= Dwayne |etternavn=Brown}}</ref>]]