Redigerer Gondor (avsnitt)

====Anárions siste arving====
I løpet av [[slaget ved Fornost]] ledet Eärnil IIs arving, [[Eärnur]], Gondors styrker til seier over [[Heksekongen av Angmar]], som egentlig var herre av [[Nazgûl]]ene. Selv om Eärnur ønsket å kjempe mot han, var hesten hans så redd ta den flyktet fra slaget mot hans vilje. Da Eärnur endelig fikk kontroll over hesten igjen hadde heksekongen flyktet. Alven [[Glorfindel]], som hadde ledet alvene under slaget ved Fornost, sa til Eärnur at han ikke skulle ri etter Heksekongen av Angmar, for han skulle ikke falle for en manns hånd. Glorfindels profeti viste seg sann når Heksekongen ble drept av [[Éowyn]], en kvinne, og [[Muntiadok Brennibukk]], en hobbit, under [[Slaget ved Pelennors mark]] i det tredje tideverv.

Eärnur ble senere konge av Gondor, og styrte fra [[Minas Anor]] (Solens Tårn). I løpet av denne tiden tok ringskrømtene Minas Anors søster by, [[Minas Ithil]] (Månens Tårn), og det fikk det nye navnet Minas Morgul og tok det som sitt tilholdssted. Minas Anor fikk det nye navnet Minas Tirith (Vakttårnet) som følge av dette. Nazgûlenes herre sendte gjentatte ganger bud til Eärnur hvor han utfordret han til tvekamp, og ertet han med at han hadde flyktet fra ham under slaget ved Fornost. Til slutt ble kong Eärnur så sint at han red med en liten gruppe riddere til Minas Morgul, for å akseptere utfordringen. De ble aldri sett eller hørt fra igjen. Slik endte [[Anárion]]s slektslinje.