Redigerer Giuseppe Garibaldi (avsnitt)

== Det siste oppgjør med Østerrike, og andre eventyr ==

[[Fil:Telegramma garibaldi Obbedisco.jpg|thumb|Obbedisco-telegrammet]]

Garibaldi tok til våpen igjen i [[1866]], denne gang med ryggdekning fra regjeringen. [[Den østerriksk-prøyssiske krig]] var brutt ut, og Italia hadde alliert seg med [[Preussen]] mot [[Østerrike-Ungarn]] i håp om å befri [[Veneto]] fra østerriksk styre. Under denne krigen, som ble kalt [[den tredje italienske frigjøringskrig]], samlet Garibaldi sine [[Alpejegerne|alpejegere]], en styrke på 40&nbsp;000 mann, og invaderte [[Trentino]]. Han slo østerrikerne ved [[slaget ved Bezzecca|Bezzecca]] og fortsatte mot [[Trento]].

[[Fil:Girolamo Induno - Sentinella garibaldina.jpg|thumb|left|Garibaldistisk vaktpost i karakteristisk rød skjorte]]

De italienske regulære styrkene tapte slagene ved [[Slaget ved Lissa (1866)|slaget ved Lissa]] og [[slaget ved Custoza (1866)|Custoza]]. Det ble inngått våpenhvile, men takket være de prøyssiske seirene i nord avstod Østerrike Veneto til Italia. Garibaldis fremrykning gjennom Trentino var til ingen nytte, og han ble beordret til å stanse. Han svarte med et kort telegram fra torvet i Bezzecca med ordet ''Obbedisco!'' («Jeg adlyder!»).

Etter krigen ledet Garibaldi et politisk parti som gikk inn for at Roma skulle erobres. I [[1867]] marsjerte han igjen mot byen, men den pavelige hær med franske styrker som forsterkninger, kunne lett stanse de dårlig bevæpnede frivillige. Garibaldi ble tatt til fange og ble etter en tids fangenskap sluppet fri, han dro da tilbake til Caprera.

Da [[den fransk-prøyssiske krig]] brøt ut i juli [[1870]] var den italienske opinion på prøyssernes side, og mange italienere forsøkte å melde seg som frivillige ved den prøyssiske ambassade i [[Firenze]]. Etter at den franske garnisonen ble hjemkalt fra Roma, rykket den italienske hæren inn i Kirkestaten uten Garibaldis hjelp. Etter at det keiserlige Frankrikes brøt sammen ved [[Sedan (by)|Sedan]], skiftet Garibaldi side og støttet den nydannede franske republikken. Før han reiste til Frankrike og tok kommandoen over Vogeserhæren, sammensatt av frivillige, oppfordret han italienerne til å gjøre det samme. Vogeserhæren greide tyskerne aldri å tilføye noe militært nederlag. 

På dødsleiet bad Garibaldi om at sengen skulle flyttes så han kunne se ut over havet. Hans ønske om en enkel bisettelse og kremasjon ble ikke respektert.<ref>Ridley, p. 633</ref>