Redigerer Geoffrey Chaucer (avsnitt)

=== Litterært ===
Chaucers tidlige popularitet og berømmelse er dokumentert ved de mange andre lyrikere som etterlignet hans verker. [[John Lydgate]] var en av de første [[imitator]]ene som skrev en fortsettelse på ''Canterbury-fortellingene''. Senere var det en gruppe med lyrikere bestående av [[Gavin Douglas]], [[William Dunbar]] og [[Robert Henryson]] &mdash; kjent som [[Makar|de skotske chaucerianerne]] – som sto i gjeld til hans stil.

Mange av manuskriptene til Chaucer inneholdt tekstmateriale fra disse beundrende lyrikerne og beundringen fra senere poeter i [[Romantikken|den romantiske perioden]] var farget av at de ikke visste hvilke av Chaucers verker som var ekte og hvilke som ikke var det. Forfattere på [[17. århundre|1600-]] og [[18. århundre|1700-tallet]], eksempelvis [[John Dryden]] beundret Chaucer for hans fortellinger, men var ikke begeistret for hans rytme og rim. Grunnen var at få kunne lese mellomengelsk og teksten hadde i mellomtiden blitt herjet med av trykkeriene og etterlatt seg et lite beundringsverdig skvip.<ref>«From The Preface to Fables Ancient and Modern». ''The Norton Anthology of English Literature''. Stephen Greenblatt. 8th ed. Vol. C. New York, London: Norton, 2006. 2132-33. pg. 2132.</ref>

Det var ikke før på slutten av 1800-tallet at man ble enig om den offisielle chaucerianske [[Kanon (kultur)|kanon]], først og fremst som et resultat av arbeidet til [[filologi|filologen]] [[Walter William Skeat]]. Et hundre og femti år etter sin død ble ''Canterbury-fortellingene'' valgt ut av [[William Caxton]] (ca. 1415~1422 – ca. 1492) til å bli den første boken som ble trykket i England.