Redigerer Ganymedes (måne) (avsnitt)

=== Jordbasert forskning ===

Det er blitt hevdet at den kinesiske astronomen [[Gan De|Gān Dé]] (甘德, ca 400 f.Kr.&ndash;340 f.Kr.) oppdaget en av Jupiters måner, sannsynligvis Ganymedes, med det blotte øye sommeren 365&nbsp;f.Kr.<ref name="Brecher1981" group="S" /> I sin ''Avhandling om Jupiter'' (歲星經, ''suìxïng jīng''), gjengitt i ''[[Avhandling om astrologi fra Kaiyuanperioden]]'' (開元占經, ''kāiyuán zhānjīng''), skrev Gān Dé:

{{Sitat|Jupiter var svært stor og lys. Det var helt tydelig en liten rødaktig stjerne som ledsaget planeten ved dens side. Dette blir kalt ‘en allianse’.<ref name="MacTutor">J J O'Connor og E F Robertson: [http://www-history.mcs.st-andrews.ac.uk/Biographies/Gan_De.html Gan De], The MacTutor History of Mathematics archive</ref>|}}

At Gān Dés observasjoner var nøyaktige, ser vi av hans observasjoner av 12-års syklusen til Jupiter: ''«Hvert 12. år vender Jupiter tilbake til den samme posisjonen på himmelen; hver 370. dag forsvinner planeten i ilden fra solen om kvelden i vest, og 30 dager senere kommer den til syne om morgenen i øst»''.<ref name="MacTutor" /><ref name="Glendenning2005" group="S" /> Idag vet vi at Jupiters [[omløpstid]] er 11,86 [[juliansk kalender|julianske år]].
[[Fil:Ganymede from Pioneer 10 19.jpg|thumb|Ganymedes fotografert 1. juli 1973{{Byline|''[[Pioneer 10]]''}}]]

Den første sikre observasjonen av Ganymedes ble gjort av [[Galileo Galilei]] 7. januar 1610 ved bruk av [[refraktor]]teleskop med 20× forstørrelse ved [[Universitetet i Padova]]. 13. januar så han alle de fire største månene på en gang. Før 15. januar konkluderte han med at de var legemer i [[bane]] rundt Jupiter.<ref name="SidereusNuncius" /><ref name="Wright" /><ref name="NASA" /> Oppdagelsen av de galileiske månene ble publisert i Galileos ''[[Sidereus Nuncius]]'' i mars 1610.<ref name="IobookChap2" group="S" /> I ''Mundus Jovialis'' (1614) hevdet Simon Marius å ha oppdaget månene i 1609, én uke før Galilei. Dette var likevel 29. desember 1609 i den [[Juliansk kalender|julianske kalenderen]], og 8. januar 1610 i den [[gregoriansk kalender|gregorianske kalenderen]] som Galilei brukte.<ref name="GaliloProjectMarius" /> Galilei publiserte arbeidene først, og er kreditert for oppdagelsene.<ref name="JPLDiscovery" />

På 1800-tallet ble de galileiske månene brukt til bestemmelsen av [[lengdegrad]],<ref name="O'Connor1997" /> validering av [[Keplers lover for planetenes bevegelser]] og bestemmelsen av tiden som kreves for [[Lysets hastighet|lyset å ferdes]] mellom Jupiter og jorden.<ref name="IobookChap2" group="S" /> Basert på [[efemeride]]ne produsert av astronomen [[Giovanni Cassini]] og andre, utarbeidet [[Pierre-Simon Laplace]] en matematisk teori om de [[Baneresonans|resonante banene]] til [[Io (måne)|Io]], [[Europa (måne)|Europa]] og Ganymedes.<ref name="IobookChap2" group="S" /> Resonansen ble senere funnet å ha en betydelig effekt på månenes geologi.
[[Fil:Ganymed Voyager-1.jpg|thumb|left|Ganymedes fotografert av [[Voyager 1]] den 4. mars 1979]]