Redigerer Galeass (avsnitt)

== Den tyrkiske mahonen ==
{{Utdypende artikkel|Mahone}}
Den tyrkiske varianten av galeassen som i begynnelsen var utviklet som svar på den venetianske ''galeazze de Lepanto'' under styring av den nye øverstkommanderende for den osmanske marinen, Kiliç ali pasja i 1571-1572, hadde sine aner i den tyrkiske [[mahone]]n, som var Det osmanske rikets handelsgalei for de faste konvoiene mellom [[Istanbul]] og andre viktige havnebyer som [[Alexandria]] i [[Egypt]]. Tyrkerne hadde ikke forstått hvordan venetianerne ombygde handelsgaleien ''galea grosse'', og dermed gjorde en feilvurdering ved å tro at den tungt bestykket galeassen bare var en modifisert handelsgalei.

I april 1572 kunne den osmanske marinen mønstre over fem ''mahoner'', men som veteranen fra de middelhavske sjøkrigene i dette århundret, militæringeniøren Pompeo Floriani, hadde skrevet; «osmanene vet ikke hvordan å fabrikkere galeassene». Man hadde heller ikke personell med ekspertise som kunne operere den nye skipstypen. Under sjøkrigen i året 1572 var Kiliç tvunget til å sette disse uhåndterlige mahoner i reserven, og hadde store vansker med å integrere dem i krigsflåten. Etter ekspedisjonen til Tunis i 1574 ble det ikke lenge bygd flere mahoner, men forble en sentral del av den maritime beredskapsplanen om det skulle bryte ut en ny storkrig med [[Venezia]] i fremtiden. I flere tiår inn på 1600-tallet var den tyrkiske flåten i synlig forfall.

Den tyrkiske mahonen dukket opp for første gang i det nye århundret med ekspedisjonen til [[Calabria]] i september 1617. Blant disse 48 krigsskipene var flere mahoner, som krysset utenfor den italienske sørkysten uten å gjøre [[strandhugg]] for plyndring. Den spanske flåten hadde trukket seg tilbake til Messinastredet på grunn av interne politiske begivenheter utløst av [[Uskok-krigen]]. En storm rammet den tyrkiske flåten, en mahone og to galeier gikk tapt. En lavintensitetskonflikt med aggressive kristne som bedrev geriljakrig på muslimsk [[skipsfart]], hadde herjet i det østre Middelhavet i årene mellom 1580 og 1650, og mahonen var sjeldent satt inn i stridighetene. Toskanerne som deltok i denne uerklærte krigen, hevdet å ha kapret tre «tyrkiske galeasser» i under flere ekspedisjoner i året 1634.

Det kom til konfrontasjon mellom Det osmanske riket og republikken i Venezia etter en alvorlig episode i [[Vlorë]] (Valonia), [[Albania]] i 1638. En venetiansk flåte på 28 galeier og 2 galeasser fra Korfu kom til havnebyen og forsøkte å tvinge ut den nordafrikanske piratflåten på 16 galioter. Venetianerne først ville sette byen under blokade, men det ble kjent at en tyrkisk flåte på 22 galeier og 2 mahoner var på vei for å stoppe den venetianske aggresjonen mot Valonia. Dermed gikk admiral Capello til angrep, mens galeiene eliminerte piratflåten kom fortene i byen under ild fra galeassene. Angrepet på Valonia, som ble ansett som et brudd på freden siden 1573, skulle utløse en ny krig om herredømmet over [[Kreta]] fra 1645.

Den tyrkiske mahonen møtte for første gang den venetianske galeassen i kamp under den kretanske krigen i [[slaget ved Naxos]] fra 8. til 10. juli 1651, der den venetianske krigsflåten på 28 skip, 25 galeier og 6 galeasser hadde gått til angrep på den osmanske flåten på 55 skip, 53 galeier og 6 mahoner. To galeasser, under Tomaso og Lazaro Mocenigo, ble lokket ut av slaglinjen etter flere fiendtlige galeier og deretter tatt under angrep av det tyrkiske flaggskipet med Kapudan pasja sammen med seks ''mahoner'' og noen av galeiene. De to galeassene klarte å holde stand mot angrepet, men var så kraftig presset at de andre fire galeassene sammen med galeier fra slaglinjen rykket inn og reddet situasjonen. Deretter gikk resten av den venetianske slaglinjen til angrep, og påførte osmanene et alvorlig nederlag. Tyrkerne ble drevet bort med et tap på 15-16 skip hvorav én mahon som var erobret av galeassene.

[[Den kretanske krigen]] var den første konflikten med galeasser på begge sider, men som sett under [[slaget ved Fokaia]] den 12. mai 1649 hadde seilskipet av type [[gallion]] med sin ildkraft overtatt den dominerende rollen i krigsflåtene. Med en eskadre på 19 gallioner hadde Giacomo Riva angrepet ankerplassen for den osmanske flåten på 11 skip, 10 mahoner og 72 galeier, og vunnet en stor seier. Tyrkerne hadde ventet seg et angrep, og stasjonerte alle ti mahoner ved innseilingen til bukten. Tre av disse ble ødelagt av venetianerne som mot et tap på 105 falne ødelagt 14 skip hvorav 9 seilskip, 3 mahoner og 2 galeier.

Galeassene og mahonene støtte på nytt sammen under [[det første slaget i Dardanellene]] den 16. mai 1654 der to galeasser ble trukket inn i en serie brutale kamper etter at deres formasjon ble oppløst av vindretningen. Tyrkerne hadde 6 mahoner med seg i sin flåte på 72 skip, delt i tre slaglinjer, den første av seilskip, den andre av galeasser og den tredje av galeiene. Sjøslaget sluttet med seier for tyrkerne som mot et tap på 2 skip hadde erobret eller ødelagt 4 venetianske skip.

Etter sjøslaget skulle den osmanske flåten bryte blokaden av Kreta med en flåte på 54 skip, 6 mahoner, 65 galeier og 30 mindre fartøyer ved 16. juni. Ved øya Tine kom det til et sjøslag den 21. juni med en venetiansk flåte på 33 skip, 6 galeasser og 22 galeier, men tyrkerne brøt kontakten med venetianerne i mørket og kom seg til Fokaia. Krigen var blitt en kamp om blokaden av Kreta, venetianerne forsøkt å stoppe forsyninger ombord på flåtene fra Dardanellene til de tyrkiske holdepunkter på øya.

Venetianerne vant [[det andre slaget i Dardanellene]] den 21. juni 1655 med en flåte på 26 gallioner, 4 galeasser og 6 galeier mot de osmanske blokadebrytere på 36 gallioner, 8 mahoner og 60 galeier. Mustapha pasja gikk til angrep i tre slaglinjer med seilskipene først, men ble stoppet og slått tilbake. Først hadde Lazzaro Mocenigo ankret i en defensiv formasjon, deretter avskåret den første slaglinjen ved å angripe den andre slaglinjen med galeassene og flere seilskip. 1 mahon ble ødelagt mens 1 galeass var sterkt skadet under kampene der 11 tyrkiske skip gikk tapt mot 1 skip.

[[Det tredje slaget i Dardanellene]] den 26 til 27. juni 1656 sluttet også med seier for den kristne parten, som med en flåte på 29 seilskip, 7 galeasser og 31 galeier klarte å stoppe blokadebryterne som besto av en flåte på 28 seilskip, 9 galeasser og 61 galeier. Etter å ha tvunget den osmanske formasjonen i oppløsning gikk venetianerne til angrep i et ''melée'' og påført dem et meget stort nederlag. Hele eskadren på 9 mahoner var utslettet, 4 ble senket mens 5 var erobret og fordelt mellom Venezia og Malta. Malta tok 2 mahoner og 1 «galea bastarda» som krigsbytte. Med det hadde den tyrkiske mahonen lidd et fatalt nederlag i møte med den venetianske galeassen og gallionen.

Tross det største nederlaget siden Lepanto, vendte tyrkerne tilbake med fornyet styrke neste år, og møtte fienden under [[det fjerde slaget i Dardanellene]] den 17. til 19. juli 1657. 28 seilskip, 9 mahoner og 61 galeier forsøkte å bryte den venetianske blokaden bestående av 29 seilskip, 7 galeasser og 31 galeier med hjelp av vinden. Tyrkerne klarte å bryte seg ut, men led store tap inkludert alle mahoner med unntak av én. Tyrkerne forskanset seg ved øya [[Lesbos]], og begynte et gradvis erobringstog i Egeerhavet med forsterkninger inkludert 5 nye mahoner. Med de nye besittelser kunne tyrkerne bryte blokaden mens venetianerne blokkerte Dardanellene. Med den nye situasjonen kom krigen inn i et dødspunkt i mange år fram til 1666, og deretter var sjøkrigen blitt en kamp mellom mindre eskadrer om adgangen til Kreta. Den tyrkiske utholdenhetsevnen vant krigen om herredømmet over Kreta i 1669.

Den kretanske krigen var den siste opptredenen for den tyrkiske mahonen, som ble oppgitt for godt etter 1670. Den venetianske galeassen var for sterk, og gallionen som var blitt til et [[linjeskip (marinefartøy)|linjeskip]] med mer enn femti kanoner i bredsiden, var blitt det sterkeste artilleriskipet i Middelhavet. I sammenligning med galeassen fra Venezia var disse større, men med noe kortere lengde opptil 160&nbsp;ft (48,8 meter) med 26 par årer, 7 menn per åre for en ''ciurma'' på 364 roere og 24 kanoner.