Redigerer Fyrstikkpikenes streik i London i 1888 (avsnitt)

==Politisk jordskjelv i Londons bystyre==
{{utdypende|Londons skolestyre|Valget i Tower Hamlets til Londons skolestyre i 1888}}
[[Fil:Election result from Tower Hamlets 1888.jpg|thumb|''East London Observer'' den 1. desember 1888]]
Den 26. november 1888 stilte Annie Besant til valg ved [[Londons skolestyre]], som var det første bystyre som omfattet hele London.<ref>The Star, Largest Circulation of Any Evening Paper in the Kingdom: ''SCHOOL BOARD ELECTIONS. Yiddish Against Jewish.'', [[London]], 31. oktober 1888</ref> Hun gikk rundt med en rød sløyfe i håret, og holdt taler ved støyende folkemøter under parolen «Ingen flere sultne barn» og [[kvinnebevegelsen|kvinnesak]]: 

«Jeg ber velgerne om å stemme på meg, og de som ikke er velgere om å arbeide for meg. Dette fordi kvinner er ønsket i styret, og det er altfor få kvinnelige kandidater».

Valget ble et politisk jordskjelv, da Besant [[Valget i Tower Hamlets til Londons skolestyre i 1888|vant valgkretsen Tower Hamlets med klar margin]].<ref name=ELO_1_des_1888>East London Observer and Tower Hamlets and Borough of Hackney Chronicle, no. 1622: ''The School Board Election: Scenes at the booths. Full descriptive reports'', 1. desember 1888, side 5&ndash;6</ref> [[Fabian Society|Den fabianske sosialisten]] [[Stewart Headlam]] ble samme dag [[Valget i Hackney til Londons skolestyre i 1888|innvalgt fra Hackney]].<ref name=ELO_1_des_1888 /><ref>David Rubinstein, Annie Besant og Stewart Headlam: ''The London School Board Election of 1888'', East London Papers, 13,1, East London Papers Charitable Trust, [[London]], [[1970]], ISSN 0012-8465</ref> 

I 1877 ble Annie Besant og [[Charles Bradlaugh]], grunnleggeren av den sekulære bevegelsen [[National Secular Society]], arresterte og funnet skyldige i å utgi boken ''The Fruits of Philosophy'' av [[Charles Knowlton]]. Boken forsvarte [[arbeiderklasse]]ns rett til å benytte [[prevensjon]]. Bokutgivelsen og rettssaken kostet henne retten til å kontakte sine to barn. Presten Frank Besant overbeviste retten om at hun var uegnet som mor.

I den sekulære avisen ''National Reformer'', organet til [[National Secular Society]], kommenterte Annie Besant valgresultatet med en syrlig referanse til rettsfarsen i [[Old Bailey]]: <ref>[[Annie Besant]]: ''The Tower Hamlets Election'', National Reformer, [[9. desember]] [[1888]], side 376.</ref>
{{Sitat|For 10 år siden, under en grusom lovgivning, ranet kristent bigotteri meg for mitt lille barn. Idag er hensynet til Londons 763&nbsp;680 barn delvis lagt i mine hender.|}}

Som folkevalgt fikk hun gjennomført en politisk reform med gratis skolegang, gratis mat for underernærte skolebarn, gratis medisinske undersøkelser og gratis legehjelp til barn i grunnskolen. I bystyret fortsatte hun kampanjen mot barnearbeid, arbeid på sultelønn, og kritiserte «det absurde i å prøve å utdanne halvt utsultede barn».<ref>Arthur Hobart Nethercot: ''The first five lives of Annie Besant'', Rupert Hart-Davis, [[London]], 1961, s. 277-278 og s. 283</ref>

Under valget til [[Londons skolestyre]] den 23. november 1894, fikk [[Det progressive partiet (London 1888)|det progressive partiet]] 706&nbsp;206 stemmer mot 612&nbsp;622 til «de klerikale». Valg-resultatet var såpass oppsiktsvekkende, at [[William Gladstone]] omtalte valgresultatet i [[The New York Times|New York Times]] den 24. november.<ref>[http://query.nytimes.com/mem/archive-free/pdf?_r=1&res=9B0CE3DE1E31E033A25757C2A9679D94659ED7CF&oref=slogin William E. Gladstone: THE SCHOOL BOARD ELECTION.; London Progressives Gain in Spite of Mr. Gladstone's Influence, The New York Times, 24. november 1894, side.5]</ref>