Redigerer Fregatt (avsnitt)

== Dampens æra ==
[[Fil:Lebreton engraving-26.jpg|thumb|Den franske hjuldamperen ''Descartes''.]]
Dampmaskineri kom på begynnelsen av 1800-tallet og det oppstod et ønske om å integrere den nye teknologien i en fregatt som nå var like lang og bare halvparten så massiv som et linjeskip. Etter å ha prøvd skovlhjul på et par fregatter innså britene at maskineriet var sårbart og lite hensiktsmessig ettersom mange kanoner måtte vike til fordel for skovlhjulene.

Løsningen kom med [[propell]]en. Rundt 1850 kom de første fregatter med dampmaskin som kunne seile som før eller bruke dampkraft overført via propell som kan ved behov trekkes inn i en brønn i akterskipet. En slik fregatt ble også kalt «''skrue-fregatt''». Bare en skruefregatt har blitt bevart, [[fregatten «Jylland»]] sjøsatt i 1860 som et 71 m langt skip med en deplasement på 2456 tonn i [[København]], [[Danmark]]. «Jylland» som deltok i historiens siste sjøslag mellom upansrede, tradisjonelle krigsskip bygget av treverk, [[Slaget ved Helgoland 1864|slaget ved Helgoland]] den 9. mai [[1864]], er idag et museumskip i [[Ebeltoft]].
 
=== Fra fregatt til panserskip ===
[[Fil:HMS_Shah.jpg|thumb| Den britiske upansrede fregatten «Shah» fra 1876 i jern. Denne fregatten avfyrte den første selvdrevne [[torpedo]]en i strid under et sjøslag i 1877.]]
I de siste to tiår på midten av 1800-tallet fram til midten av 1860-årene kom de enorme ''superfregatter'' i flere land, inkludert [[Norge]]. Den norske superfregatten [[«Kong Sverre» (fregatt)|«Kong Sverre»]] var ansett som det mektigste krigsskipet i Nord-Europa i [[1864]] med en bestykning på 40 kanoner, et mannskap på 600 mann og en lengde på 77,2 m med deplasement på 3475 tonn. Den norske marinen oppdaget allerede i det samme året at superfregatten var altfor kostbart å ha i tjeneste med et stort mannskap og ble satt i opplag. Nordmennene var ikke alene om å gjøre den samme observasjon.

I Storbritannia ble superfregatten «Undaunted» sjøsatt i 1861, 76,2 m lang og 16,09 m bred i vannlinjen med en vekt på 4100 tonn. De kanskje største superfregatter i tre noensinne, var søsterskipene «HMS Mersey» og «HMS Orlando» bygget i 1859-1861 på 5643 tonn med en lengde på hele 102,41 m i vannlinjen og 40 store kanoner.

Andre overgangsskip var HMS «Warrior» (116 m lang, i dag museumsskip i [[Portsmouth]] og den for denne tiden gigantiske HMS «Minotaur» på 124 m (1863).

=== Den tradisjonelle fregattens endelikt ===
Den tradisjonelle fregatten etter 1865 ble raskt umoderne under den rivende tekniske utviklingen. Superfregattene ble til panserskip og korvettene hadde overtatt mange av fregattens funksjoner, men hadde også økt i størrelsen. Klassen under korvettene, ''[[slupp]]'' overtok nå oppdragene korvettene hadde tatt fra fregattene femti år før. Det varieres mellom de ulike mariner verden rundt om hva er en fregatt, en korvett eller en slupp. Begrepet fregatt ble umoderne og kom gradvis ut av bruk i andre halvdel av 1800-tallet.

Nyere skipstyper som hadde blitt utviklet på basis av nyere teknologi, overtok deretter mange av fregattens tradisjonelle oppdrag som for eksempel [[Krysser]]en ble en skipstype i både pansret og upanseret utgave som ved slutten av 1800-tallet tok fregattens plass som mellomstor krigsskip. Krysserne hadde gitt opp seil som fremdriftsmiddel.