Redigerer Fransk (avsnitt)

===Vulgærlatin===
Fransk stammer fra latin, nærmere bestemt vulgærlatinen, språket i [[Roma]]s gater. Rundt år 50 før Kristus ble [[Gallia]], som omtrent tilsvarer dagens Frankrike, erobret av [[romerne]], og etterhvert ble de galliske ([[keltiske språk|keltiske]]) språkene fortrengt av vulgærlatinen. Den siste galliske teksten man kjenner til, er [[Wienerglossaret]] (også kjent som Endlicherglossaret). Denne teksten er fra 400-tallet.<ref name=Persson/>{{rp|11}}

Bare rundt 150 lånord fra gallisk har blitt overlevert i moderne fransk. Et par ord i moderne fransk vitner om det høyst folkelige opphavet, nemlig ordet ''tête'' [tɛt], hode, som kommer fra latin ''testa'', som betyr «krukke». På godt latin skal det hete ''caput''. Ordet ''cheval'' [ʃə.val], hest, kommer av ''cavallus'', som betyr «gamp».

Fra 400-tallet av ble Gallia overrent av forskjellige germanske stammer, som vestgotene, frankerne og burgunderne.

[[Fil:Clovis et sa famille.jpg|thumb|Klovig (ca 466 til 511) er en viktig figur i fransk historiografi som «den første kongen av hva som ble Frankrike». På bildet ser man Klodvig I og familien hans. Bildet er fra [[Grandes Chroniques de France]] fra 1300-tallet.]]
I 476 falt det vestromerske rike, og de germanske folkestammene som befant seg i Gallia, gikk nå inn i en langvarig kamp om herredømmet. Vestgotene hadde et større rike enn frankerne, men tapte.  Frankerne opprettet tidlig bånd med romerkirka, og dette kan ha vært grunnen til at de vant. På 15 år, fra 496 til 511, la frankerkongen [[Klodvig I|Klodvig]] under seg hele Gallia.<ref name=Persson/>{{rp|16}}. Til tross for at frankerne hadde kontrollen, var det krefter som gjorde at frankisk ikke ble dagligspråket. Blant annet var kirka en svært viktig institusjon på denne tida, og språket til kirka var latin. Store byer og intellektuelle sentre var romanske, og frankerne ble ikke en dominerende maktoverklasse. På grunn av dette var det de romanske språkene som vant fram, og frankisk gikk sakte ut av bruk.<ref name=Persson/>{{rp|16}} Frankisk forsvant dog ikke uten å etterlate seg noen spor. Det moderne franske ordet «jardin» (hage) kommer av det frankiske ordet «garten». Lyden /h/ var forsvunnet i vulgærlatin, men ble uttalt i de germanske låneordene fram til 1500-tallet. I moderne fransk finner man noen slike ord der man ikke har overtrekning, slik man ellers ville ha hatt. Eksempelvis sier man «le hareng» og ikke «l'hareng». Denne regelen er annerledes i ord av latinsk opphav: «l'homme» - ikke «le homme».<ref>Persson (1991), s. 17.</ref>.Man finner også andre germanske lånord, som fargene ''blanc'' [blã] (hvit) og ''bleu'' [blœ] (blå).