Redigerer Francis Bacon (avsnitt)

==Vitenskapelig metode==
[[Fil:Dewy spider web.jpg|thumb]]   
Bacon var en av de første som innså at vitenskapelig kunnskap kunne gi menneskene makt over naturen. Følgelig kunne utviklingen av vitenskapen brukes til å fremme menneskenes interesser og velstand i en grad det var vanskelig å forestille seg. Men han mente at ingen hadde grepet dette an på riktig måte.

Han mente at de mer [[rasjonalitet|rasjonalistiske]] tenkerne var som edderkopper som spant sine nett ut av seg selv: Mønstrene er imponerende, men alt kommer innenfra og mangler tilstrekkelig kontakt med den ytre virkeligheten. På den annen side er de mer [[empiri]]sk orienterte tenkerne som maur som tankeløst samler data uten å ha klare begreper om hva de skal brukes til. Bacon mente at den tradisjonelle logikken som stammet fra [[Aristoteles]], ikke var brukbar som et verktøy for oppdagelser. Den kan bekrefte det som er, men den avdekker ikke noe nytt ifølge Bacon.

Det samme gjelder definisjoner: Troen på at definisjoner fremmer kunnskapen, er en illusjon. «Ord er bare avbildninger av materien», sa Bacon. «Å bli forelsket i dem, er det samme som å bli forelsket i et bilde».

Bacon mente at det som er nødvendig for at vi skal få større kunnskap om naturen, er følgende systematiske fremgangsmåte. For det første må vi observere kjensgjerningene, nedtegne våre observasjoner og samle pålitelige data, jo flere desto bedre. Dette gjøres mer effektivt av flere mennesker som samarbeider, enn av enkeltindivider som arbeider hver for seg – derav behovet for vitenskapelige selskaper og skoler.

På dette stadiet mener han vi må være forsiktige slik at vi ikke tvinger våre ideer på kjensgjerningene, men lar de tale for seg selv. Når vi har samlet nok data, vil de gjøre det: Regelmessigheter og mønstre vil komme til syne, årsakssammenhenger vil åpenbare seg. og vi vil begynne å se naturens lover virke i de enkelte tilfeller. På dette stadium er det imidlertid viktig at vi er oppmerksomme på eksempler som tyder på det motsatte. Alle mennesker har en tendens til å trekke forhastede slutninger som bare er basert på det som bekrefter dem. Hvis for eksempel en mann har en drøm som viser seg å gå i oppfyllelse, vil han ofte si at dette betyr at drømmer er profetiske, og med dette ser han ganske enkelt bort fra alle drømmene som ikke har gått i oppfyllelse.

Negative eksempler er like viktige som positive når det gjelder å lede oss til de riktige konklusjonene, men hvis vi er tilstrekkelig selvdisiplinerte når det gjelder dette, vil vi se generelle lover eksemplifisert i enkelttilfeller. Når man har formulert en velformulert hypotese av denne typen, har vi ifølge Bacon oppdaget en naturlov. Og når man har gjort det, kan det trygt utledes enkelttilfeller av den, med andre ord foreta nøyaktige forutsigelser.

I den prosessen som fører frem til oppdagelsen av en vitenskapelig lov, beveger man seg fra enkelttilfeller til det generelle, en prosess som kalles [[Induksjon (filosofi)|induksjon]]. Men når man anvender en lov som er etablert, beveger man seg fra det generelle til det spesielle, en prosess som kalles [[Deduksjon (filosofi)|deduksjon]].
[[Fil:Blood vessels in the human arm.png|thumb|right|400px|Oppdagelsen av blodomløpet var en av de første medisinske fremskrittene som kom som en følge av den vitenskapelige empirismen som var knyttet til Bacon. Denne illustrasjonen fra [[William Harvey]]s «De Motu Cordis et Sanguinis» (om hjertets og blodets bevegelse) fra [[1628]], påviser eksistensen av klaffer i venene.]]

Denne formuleringen av den vitenskapelige metoden fikk enorm innflytelse fra det syttende til det tyvende århundre. Generasjon etter generasjon av vitenskapsmenn hadde den som rettesnor, og mange filosofer, inklusive noen av de største, betraktet Bacon som den som hadde satt menneskeheten på riktig spor når det gjaldt å skille vitenskapelig kunnskap fra all annen type kunnskap – for eksempel satte [[Immanuel Kant|Kant]] et Bacon-sitat foran i den reviderte utgaven av sitt hovedverk «[[Kritikk av den rene fornuft]]». I det attende århundre betraktet [[Voltaire]] og de franske [[encyklopedi]]stene ham som den som hadde innført den kritiske, vitenskapelige tenkemåten som de arbeidet for å etablere i Europa. En slik posisjon hadde denne metoden helt til [[Albert Einstein]] og [[Karl Popper]] introduserte en ny holdning i det tyvende århundre.