Redigerer Fitjar (avsnitt)

===Eldre historie===
[[Fil:Kongsbrønnen på Fitjar.JPG|thumb|left|Kongsbrønnen på Fitjar. Dette var trolig brønnen som hørte til kongsgården på Fitjar]]
Området rundt Fitjar har vært bosatt siden [[steinalderen]]. På denne tiden stod havet 10&ndash;15 meter høyere enn i dag, det vil si at det gikk inn i Storavatnet og langt opp Fitjarelva. Det milde klimaet etter den siste istiden gjorde at store deler av området var dekket av skog, trolig mest [[eik]], [[ask]] og [[lind]], og området var rikt på vilt, hjort og [[villsvin]].<ref name="Historie">{{kilde bok|forfatter=Jacob Aaland|tittel=Fitjar|artikkel = Fitjar i Hedensk Tid|utgivelsesår = 1933|forlag = R Søreides Prenteverk|sted = Sandane|side = 23|kommentar = Kapittelet er skrevet av dr. Johannes Bøe}}</ref> Arkeologer mener det har vært folk på Fitjar i 10&nbsp;000 år, og det er gjort mange funn av steinredskaper rundt om på Fitjar, men disse stammene var hovedsakelig omflakkende og var her bare i perioder om gangen. Ved Rimbareid ble det likevel funnet en hustuft fra steinalderen under ei gravrøys som ble undersøkt av arkeolog [[E. de Lange]] i [[1906]]. Dette bostedet er trolig fra seint i steinalderen, men kan også være fra tidlig i [[bronsealderen]] siden restene viste et firkantet hus, mens runde hus var mer vanlig i steinalderen. 
 
Det var først i [[bronsealderen]], omkring [[1800 f.Kr.|1800]]&ndash;[[1600 f.Kr.|1600]] [[f.Kr.]] at det ble fast bosetting på Fitjar. På denne tiden startet man med primitivt jordbruk, og de første gårdene lå i skråningene fra Fitjar sentrum til Rimbareid rett sør for sentrum. [[Bronse]] var det eneste kjente [[metall]]et man hadde på denne tiden, og det ble stort sett fraktet gjennom handel nordover i Europa fra [[Middelhavet|middelhavsområdet]]. Bronse kostet derfor en formue og var sjeldent i Norge, men på Fitjar er det gjort flere flotte bronsefunn. I en myr på Kloster ble det funnet ei bronseøks. Øksa blir regnet som et av de flotteste bronsefunnene i [[Skandinavia]], støpt uten en feil og dekorert med flotte mønster av spiraler, sirkler og tungeformede figurer.<ref name="Historie"/> I tillegg er det funnet et sverd av [[kobber]] og en kniv i ei gravrøys på Rimsvarden oppfor Fitjar sentrum. Gravrøysa er omkring 30 meter i diameter og er ei av de største gravrøysene i Hordaland. Ifølge et sagn er det kong Rim som er begravet her, og derfor har røysa fått navnet Rimsvarden.<ref name="Rimsvarden">{{kilde www|url=http://www.langenuen.com/touristik/Fitjar.pdf |tittel=Fottur på Fitjar |besøksdato=17. oktober 2007 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080908100215/http://www.langenuen.com/touristik/Fitjar.pdf |arkivdato=2008-09-08 }}</ref> Rundt år [[1790]] ble graven åpnet, og det ble funnet en steinhelle oppå et firkantet og fint muret gravkammer. I graven lå det en kniv og et sverd av bronse. Kniven er kommet bort, men sverdet ligger i dag på Historisk museum i [[Bergen]]. Steinhella ble tatt med til kirkegården og benyttet som gravstein for en bonde fra Rimbareid, 3000 år etter at den ble benyttet som gravstein på Rimsvarden.<ref name="Rimsvarden"/> I tillegg er det funnet flere andre gravrøyser på Fitjar. Alle de storslagne funnene og gravrøysene vitner om at Fitjar trolig hadde velstående storgårder med høvdingeætter alt i bronsealderen.

I jernalderen kom det til flere gårder og folketallet vokste, men det er gjort svært få funn fra denne perioden.