Redigerer Finland (avsnitt)

=== Finland som ung selvstendig stat (1917–1945) ===
[[Fil:Carl Gustaf Emil Mannerheim 1935.jpg|mini|Marskalk [[Carl Gustaf Mannerheim]] forstås ofte som den unge finske statens redningsmann.]]
[[Fil:Evacuation at the end of Winter War.jpg|mini|Sivilister fra Karelen flykter under [[vinterkrigen]]. {{byline|Krigsmuseet i Finland}}]]

Den unge staten var i fare under [[første verdenskrig]] og kunne ikke bekoste sosiale reformer. 40&nbsp;000 russiske soldater befant seg fortsatt i landet. Finland innførte, som første land i Europa, allmenn stemmerett for både menn og kvinner i 1906. [[Finlands riksdag]] hadde ikke noen [[parlamentarisme|parlamentarisk]] styreform og derfor ingen kultur for klassesamarbeid. [[Det keiserlige senatet for Finland|Regjeringen]] hadde sterkest støtte hos overklassen, middelklassen og bøndene. I 1917 mistet sosialistene også flertallet i Riksdagen, noe som førte til revolusjonsstemning i arbeiderklassen. Både «[[De røde (Finland)|de røde]]» og «[[De hvite (Finland)|de hvite]]» begynte å reise væpnede grupper.<ref name="borgerkrigen">{{Kilde www|url=https://uppslagsverket.fi/sv/sok/view-170045-Inboerdeskriget|tittel=inbördeskriget|forfatter=von Bonsdorff, Göran|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|besøksdato=23. februar 2021|språk=svensk}}</ref><ref name="Henrikson 325-326">{{Kilde bok|forfatter=Henrikson, Alf|år=1987|tittel=Nordens historie. Et illustrert overblikk|andre=Oversatt av Leif Toklum|utgivelsessted=Oslo|forlag=Den norske Bokklubben|isbn=978-82-525-1141-3|side=325–326|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031027001}}</ref><ref name="Allardt">{{Kilde artikkel|forfatter=Allardt, Erik|år=1981|tittel=Det finlandske samfunnet sett i eit samanliknande nordisk perspektiv|publikasjon=Samtiden|bind=90|nummer=5|side=2–7|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2014090981070_001}}</ref>

I januar 1918 utbrøt [[den finske borgerkrigen]]. De hvite ble støttet av Tyskland og i beskjeden grad av Sverige, mens de røde støttet seg på russerne. Regjeringsstyrkene ble ledet av general [[Carl Gustaf Mannerheim]]. Kampene varte i fire måneder.<ref name="borgerkrigen" /><ref name="Henrikson 325-326" /><ref name="Fatland 539-541">{{Kilde bok|forfatter=Fatland, Erika|år=2017|tittel=Grensen|utgivelsessted=Oslo|forlag=Kagge forlag|isbn=978-82-489-2026-7|side=539–541}}</ref> Anslagsvis 36&nbsp;000 døde under krigen. Mange døde i fangeleire eller ved henrettelser uten lov og dom.<ref name="borgerkrigen" /><ref name="Fatland 539-541" /> De hvite skyldte den nasjonale tragedien på russerne.<ref name="Vihavainen" /><ref name="borgerkrigen" />

Etter de hvites seier i borgerkrigen var Riksdagen midlertidig uten sosialister, og monarkistene i forfatningskampen kom i flertall. Riksdagen valgte [[Fredrik Karl av Hessen]] til konge i det tiltenkte [[Kongeriket Finland]], men han sa fra seg tronen før han tiltrådte, etter at tyskerne led nederlag i den første verdenskrig. Finland fikk i stedet en sterk presidentmakt og oppgav sin tyskorienterte utenrikspolitikk.<ref name="Vihavainen" /><ref name="etter 1917" /><ref name="Fatland 539-541" />

Straks etter borgerkrigen tok Finland opp store utenlandslån til gjenoppbyggingen av landet. Det ble gjennomført jordreformer som gjorde de fleste husmenn og leilendinger til selveiende bønder.<ref name="etter 1917" /><ref name="Allardt" /> Landbruks- og industriproduksjonen økte kraftig, og offentlig infrastruktur og kommunikasjoner ble bygget ut. I 1938 hadde Finland betalt ned det meste av sin utenlandsgjeld.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Edwards, Robert|år=2007|tittel=Hvit død: Sovjets krig mot Finland 1939–40|andre=Oversatt av Roger Ødegaard og Morten Sand Andersen|utgivelsessted=Oslo|forlag=Vega forlag|isbn=978-82-8211-115-7|side=13–14 og 26–31}}</ref>

[[Finlands sosialdemokratiske parti]] ble normalisert og fikk regjeringsmakt allerede i 1926.<ref name="borgerkrigen" /> Forsoningspolitikken fikk sin motreaksjon i [[Lappobevegelsen]], som kulminerte med [[Mäntsälä-opprøret]] i 1932. President [[Pehr Evind Svinhufvud]] brukte sin autoritet på høyresiden til å splintre bevegelsen.<ref name="etter 1917" /><ref name="Allardt" />

Tre måneder etter at den [[andre verdenskrig]] brøt ut i 1939, ble Finland angrepet av Sovjetunionen. Angrepet ble internasjonalt fordømt. Forsvaret ble ledet av general Mannerheim. På tross av innbitt finsk motstand endte [[vinterkrigen]] med store landavstålelser til Sovjetunionen. [[Den finske fortsettelseskrigen|Fortsettelseskrigen]] var et forsøk på å vinne tilbake de tapte landområdene. Krigen ble utkjempet som et ledd i [[Operasjon Barbarossa|Tysklands invasjon av Sovjetunionen]]. Med tyskernes støtte unngikk Finland å bli okkupert av sovjetrusserne i 1944. Da den tyske [[Østfronten (andre verdenskrig)|østfronten]] kollapset samme år, sluttet Finland fred med Sovjetunionen.<ref name="Vihavainen" /><ref name="etter 1917" /><ref name="Henrikson 334-337">{{Kilde bok|forfatter=Henrikson, Alf|år=1987|tittel=Nordens historie. Et illustrert overblikk|andre=Oversatt av Leif Toklum|utgivelsessted=Oslo|forlag=Den norske Bokklubben|isbn=978-82-525-1141-3|side=333–334 og 337|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031027001}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Fatland, Erika|år=2017|tittel=Grensen|utgivelsessted=Oslo|forlag=Kagge forlag|isbn=978-82-489-2026-7|side=543–546}}</ref>