Redigerer Fascisme (avsnitt)

====Fascistisk vold fra 1922 av====
Fra 1922 trappet de fascistiske paramilitære opp sin voldelige strategi; fra angrep på sosialistenes kontorer og hjemmene til sosialistiske lederskikkelser, til voldelig okkupasjon av byer. Fascistene møtte liten motstand fra myndighetene, og fortsatte å ta over flere norditalienske byer.<ref name="rop87" /> Fascistene gikk til angrep på sosialistiske og katolske fagforeningers kontorer i Cremona, og påla den tysktalende befolkningen i [[Trento]] og [[Bolzano]] tvangsitalienisering.<ref name=rop87/> Etter hærtakelsen av disse byene la fascistene plan om å marsjere mot [[Roma]].<ref name=rop87/>

[[Fil:March on Rome.jpg|thumb|right|300px|[[Benito Mussolini]] med tre av fire ''[[quadrumviri]]'' under marsjen mot Roma: fra venstre til høyre: ukjent, [[Emilio de Bono]], Mussolini, [[Italo Balbo]] og [[Cesare Maria de Vecchi]].]]
Den 24. oktober 1922 holdt fascistpartiet sin årlige kongress i Napoli. Mussolini beordret svartskjortene til å ta kontroll over offentlige bygg og tog. I tillegg beordret han dem til å samle seg på tre steder rundt Roma.<ref name=rop87/> Fascistene maktet å gripe kontrollen på flere postkontorer og tog i Nord-Italia, mens den italienske regjeringen, ledet av en venstrekoalisjon, var splittet internt og ute av stand til å stoppe fascistene.<ref name="rop88" /> 

Kong [[Viktor Emmanuel 3. av Italia]] oppfattet faren for blodsutgytelse i et forsøk på å spre fascistene som for stor.<ref name="rop90" /> Viktor Emmanuel 3. bestemte seg derfor for å utnevne Mussolini som italiensk statsminister, etter anbefaling fra den konservative politikeren [[Antonio Salandra]],<ref> Macdonald, Hamish: ‘’Mussolini and Italian Fascism’’ (Pathfinder History Series) , side 19, Trans-Atlantic Publications, Inc. 1998</ref> og Mussolini ankom Roma den 30. oktober for å godta tildelingen.<ref name=rop90/> Fascistisk propaganda blåste hendelsen, kjent som marsjen mot Roma, stort opp, og beskrev den som en maktovertakelse grunnet fascistenes heroiske bragder.<ref name=rop87/> Patricia Knight påpeker at det var i hovedsak konservative politiske krefter som fikk fascistene til makten, og ikke en revolusjon.<ref>Knight, Patricia: Mussolini and Fascism, side 24, Routledge 2003</ref>