Redigerer FNs klimapanel (avsnitt)

=== Andre hovedrapport ===

Klimapanelets andre hovedrapport (''Climate Change 1995'' eller ''Second Assessment Report'', SAR) var ferdig i 1996. Den består av en delrapport fra hver av de tre arbeidsgruppene samt et syntesedokument. 

Sammendraget for beslutningstakere fra arbeidsgruppe 1<ref>[http://ipcc.ch/ipccreports/sar/wg_I/ipcc_sar_wg_I_full_report.pdf Working Group I: Climate Change 1995. The Science of Climate Change] {{Wayback|url=http://ipcc.ch/ipccreports/sar/wg_I/ipcc_sar_wg_I_full_report.pdf |date=20111015170030 }}, side 3–7.</ref> åpner med å fastslå at en siden 1990 har gjort store fremskritt når det gjelder å forstå mekanismene bak klimaendringer, samtidig som nye data og nye analysemetoder er blitt tilgjengelig. Særlig har en lykkes med bedre å skille menneskeskapt påvirkning fra naturlige svingninger og ekstraordinære pådriv (f.eks. [[vulkan]]utbrudd). Arbeidsgruppen bekrefter forrige rapports beregninger av fremtidig global temperaturøkning. 

Konsentrasjonen av drivhusgasser har fortsatt å øke, sies det, en trend som i stor grad skyldes menneskelig aktivitet (jordbruk, bruk av [[fossilt brennstoff]] og endringer i arealdisponering). Fortsatt utslipp av CO<sub>2</sub> på «dagens nivå» (=1994) vil bety nærmest konstant økning i den atmosfæriske konsentrasjonen i minst 200 år fremover, og slik komme opp i en verdi på nær det doble av førindustrielt nivå ved utgangen av det 21. århundre.

De senere år har vært blant de varmeste siden instrumentelle målinger startet rundt 1860, dette til tross for vulkanutbruddet på [[Pinatubo]] i 1991. Basert på [[proksydata]] (dvs. indirekte, ikke-instrumentelt fastlagte verdier) antydes at den globale snitt-temperaturen i det 20. århundret er minst like høy som i noen annen periode siden år 1400. Det er usannsynlig at oppvarmingen bare skulle ha naturlige årsaker.

Bruken av [[klimamodell]]er drøftes også. Selv om det fortsatt er mange elementer som mangler i disse, har vi sett en utvikling som styrker arbeidsgruppens tillit til klimaprojeksjonene. Det klimascenariet som beskrives som «beste estimat» gir en global temperaturøkning på rundt 2 grader fra 1990 til 2100. Dette er ca. 30 prosent lavere enn i første hovedrapport, noe som i hovedsak skyldes at en opererer med lavere utslippsmengder. «Lavt scenario» gir en økning på ca. 1 grad, mens «høyt scenario» gir om lag 3,5 grader. Selv det laveste scenariet gir sannsynligvis en større gjennomsnittlig oppvarming enn noen gang de siste titusen år. Dette vil imidlertid variere sterkt regionalt, samtidig som det vil være store variasjoner på kortere tidsskala.

Det fastslås at havnivået har økt med 10–25 cm de siste hundre år, mye på grunn av temperaturøkningen. Det beregnes videre økning på henholdsvis 15, 50 og 95 cm ved de tre ovennevnte scenariene.