Redigerer Føydalisme (avsnitt)

== Bakgrunnen til begrepet «føydalisme» ==
For bedre å forstå hva begrepet føydalisme betyr er det hendig å se på hvordan det ble definert og hvordan det har blitt brukt siden det ble skapt på [[17. århundre|1600-tallet]].

=== Oppfinnelsen av konseptet føydalisme ===
Ordet føydalisme er ikke et begrep fra middelalderen selv, men ble oppfunnet av [[Frankrike|franske]] og [[England|engelske]] jurister på 1600-tallet for å beskrive en bestemt tradisjonell forpliktelse mellom medlemmene i krigeraristokratiet. Begrepet ble første gang populært og fikk en stor spredning i [[Charles Montesquieu|Montesquieu]]s ''De L'Esprit des Lois'' (''Lovenes ånd'') i [[1748]]. Siden da har begrepet blitt redefinert og benyttet av mange på ulikt vis.

Begrepet føydalisme har blitt gitt ulik mening av ulike [[Politikk|politiske]] [[Filosofi|filosofer]] og tenkere gjennom tidene.

=== Opplysningstiden om føydalisme ===
På slutten av [[18. århundre|1700-tallet]] i løpet av [[den franske revolusjon]]en skrev radikale om føydalismen for å sverte det antikvariske systemet til ''[[Ancien Régime]]'', det vil si det franske monarkiet. Dette var [[opplysningstiden]] hvor fornuften var enerådende og de radikale beskrev [[middelalderen]] som «den mørke tid», selv begrepet «middelalder» var negativt ladet for en tid som lå ''mellom'' to storhetstider, [[Antikken|den antikke tidsalder]] og opplysningstiden. Opplysningstidens forfattere latterliggjorde generelt alt som hadde skjedd i den såkalte middelalderen, inkludert føydalisme, og overførte dens negative karakteristikker på det daværende franske monarkiet i politisk hensikt.

=== Karl Marx om føydalisme ===
[[Fil:Jean-François Millet - Le vanneur (1846-47).jpg|thumb|right|220 px|Det føydale system hvilte på bøndenes daglige slit. (Fra maleri av [[Jean-François Millet]])]]

Marx var den første som beskrev føydalismen fra et økonomisk, ikke rent juridisk eller religiøst perspektiv. Marx beskrev føydalismen som et [[økonomi]]sk system som kom forut for den uunngåelig framveksten av [[kapitalisme]]n. For Marx var det som definerte føydalismen at de styrende klasser ([[aristokrati]]et) fikk sin makt ved å kontrollere jordbruksområdene, noe som førte til et klassesamfunn basert på utbyttelsen av bøndene som dyrket jorden. Kapitalistisk økonomi ville senere skape en ny overklasse (borgerskapet) som hadde motstridende interesser fra føydalaristokratiet. Konflikten mellom oppstigende borgerskap, og et føydalaristokrati med maktmonopol, ble av Marx brukt til å forklare utbruddet av [[den franske revolusjon]], og denne konfliken ble av Marx brukt til å forklare årsaker til revolusjoner generelt. «Håndmøllen gir deg et samfunn med føydalherrer, samfunnet med dampmøllen gir den industrielle kapitalisten.» (''[[Filosofiens fattigdom]]'' ([[1847]]), kapittel 2). Marx' økonomiske definisjon av føydalismen er langt mer vid enn andre føydalismebegrep. Det har blitt kritisert for at nærmest ethvert jordbrukssamfunn der bøndene betaler skatt eller landskyld passer inn i kategorien «føydalisme» selv om samfunnet manglet alle andre kjente karakteristika som kjennetegner føydalsamfunn. 
<!--Er avsnittet nedenfor den mest relevant fagdebatten om føydalismen? Neppe
 [[Marxisme|Marxistiske]] teoretikere har diskutert føydalismen i løpet av de siste 150 årene – en omfattende og velkjent debatt om føydalisme og kapitalisme oppsto mellom den anerkjente marxistiske økonomen [[Paul Sweezy]] og hans [[storbritannia|britiske]] kollega [[Maurice Dobb]]. -->