Redigerer Første verdenskrig (avsnitt)

==== Vestfronten, tysk invasjon av Frankrike og nederlag ved Marne ====

{{Utdypende|Vestfronten (første verdenskrig)|den tyske invasjonen av Belgia (1914)}}
[[Fil:Western front 1914 NO.jpg|miniatyr|alt=Kartskisse over tysk invasjon av Frankrike|Skisse av krigføringen i Belgia og Frankrike august-september 1914: det tyske angrepet, de alliertes motangrep og stabiliseringen av fronten. {{Byline|Vitor|type = Kartskisse av}}]]

Det tyske hovedangrepet i vest hadde utgangspunkt i byer langs grensen mot Belgia, Luxembourg og Frankrike (som [[Aachen]], [[Trier]] og [[Metz]]), hvor styrkene ankom med tog.<ref>{{Kilde www|url=https://encyclopedia.1914-1918-online.net/article/transportation_and_logistics|tittel=Transportation and Logistics|besøksdato=25. januar 2018|forfattere=Ian M. Brown|dato=8. oktober 2014|forlag=International Encyclopedia of the First World War|sitat=}}</ref> Derfra måtte soldatene marsjere til fots, gjennom Belgia og Luxembourg mot Frankrike.<ref name="Howard2002-19"/> Totalt utgjorde de tyske styrkene i vest, 78 [[Divisjon (forband)|infanteridivisjoner]] og 10 [[kavaleri]]divisjoner, fordelt på 7 [[Armé (forband)|arméer]].<ref name=":19">Stevenson 2012, s. 50-51</ref> De første troppene angrep Belgia 4. august 1914, og besto av tre [[Armé (forband)|arméer]] med totalt 16 [[Korps (forband)|korps]].<ref>Strachan 2014, s. 40</ref> Tyskerne regnet med at belgierne ville akseptere de tyske styrkenes gjennommarsj, slik det hadde skjedd i Luxembourg. Men de belgiske styrkene motsatte seg invasjonen. Sterke belgiske fort i [[Liège]] og [[Namur]] forsinket den tyske fremrykkingen.<ref name=":4">Keegan 1998, s. 77-81</ref> Den tyske invasjonen av Belgia var ulovlig i henhold til internasjonal rett, og i tillegg brøt de tyske styrkene med folkeretten ved å summarisk skyte over fem tusen sivile, [[Deportasjon|deportere]] rundt 13 tusen sivile til Tyskland, og ødelegge mellom 15–20 tusen bygninger. Invasjonen av et lite, nøytralt land, og de tyske soldatenes fremferd, ga det tyske keiserriket et omdømmetap det aldri klarte å rette opp.<ref name="Watson-127-131">Watson 2014, s. 127, 131</ref>

Mens de tyske styrkene rykket frem gjennom Belgia og Luxembourg i nord, angrep den franske styrken med 1. og 2. armé den 14. august 1914 Tyskland fra nordøst i Frankrike. Målet var å gjenvinne områdene i [[Alsace-Lorraine]], som Frankrike hadde tapt under [[den fransk-prøyssiske krig]]en i 1870. Offensiven startet bra, og byen [[Mulhouse]] ble erobret. Kort tid etter gikk imidlertid de tyske 6. og 7. arméer til motangrep, og de franske styrkene ble slått tilbake i slutten av august 1914. De stridende motpartenes styrker ved vestfronten var omtrent like store, men de franske soldatene var dårligere trent og utstyrt enn de tyske.<ref name=":19" />

Den franske øverstkommanderende, general [[Joseph Joffre]], ble nokså sent i august klar over at den tyske hovedstyrken rykket frem gjennom Belgia. Han begynte derfor å omdisponere styrker for å møte det tyske angrepet.<ref>Keegan 1998, s. 94-100</ref> Den franske 3. og 4. armé forsøkte 21.–23. august å angripe i [[slaget om Ardennene]], men ble slått tilbake av angripende tyske styrker.<ref>Keegan 1998, s. 87-94</ref> Den franske femte armé ble slått og led store tap i [[slaget om Charleroi]] 21.–23. august. Etter harde kamper under [[slaget om Mons]] 23. august, trakk [[British Expeditionary Force (første verdenskrig)|British Expeditionary Force]] (BEF) seg tilbake. [[Beleiringen av Liège]] ble avsluttet med tysk erobring den 16. august, mens fortene i Namur ble erobret den 24. august. Ved sin seier i det som senere ble kjent som [[slaget om grensene]] 21.–24. august, presset de tyske arméene seg inn i Frankrike fra nord.<ref>Keegan 1998, s. 87</ref><ref>Strachan 2013, s. 51-52</ref>

Den 23. august befant de franske og britiske styrkene seg i en sterkt presset situasjon. Dagen etter beordret general Joffre en generell retrett, senere kjent som [[Den store retretten (vestfronten)|den store retretten]]. De påfølgende ukene foretok de franske og britiske styrkene en massiv tilbaketrekning og marsjerte sørover, tett fulgt av tyske styrker. Parallelt med retretten ble store franske styrker overført fra den stabiliserte fronten i nordøst.<ref>Keegan 1998, s. 100-112</ref> Den 23. august sto 24 tyske divisjoner mot 17 franske og britiske ved fronten nær Paris. I begynnelsen av september 1914  var styrkeforholdet endret til 41 franske og britiske divisjoner, mot 27 tyske.<ref name=":5">Strachan 2013, s. 55-58</ref> Den tyske fremrykkingen var dårlig koordinert fra generalstaben, med lange forsyningslinjer. I tillegg ble styrken redusert. Ett korps ble avsatt til å dekke belgiske styrker i Antwerpen og to korps ble sendt til østfronten.<ref group="note">Mens de franske og britiske styrkene kunne trekke seg tilbake i eget område, med intakte jernbanelinjer, måtte de tyske styrkene rykke frem til fots. Generaloberst Alexander von Klucks armé marsjerte om lag 500 km på én måned. Generalstabsjef Moltkes beslutning om å overføre to korps til østfronten ble mye diskutert og kritisert i etterkant, da det bidro til å svekke angrepsstyrken uten å ha noen avgjørende effekt i øst. Se Stevenson 2012, s. 54-55</ref> Den tyske generalstaben var tvunget til å lede de fremrykkende styrkene uten effektiv etterretning og kommunikasjon. De franske forsvarerne kunne på sin side bruke landets telefon- og telegraflinjer.<ref>Strachan 2001, s. 234</ref>

{{lytte
 | filnavn     = Albert Farrington - It's a Long Long Way to Tipperary - 1915.oga
 | tittel        = «It's a Long Way to Tipperary»
 | beskrivelse  = <small>«[[It's a Long Way to Tipperary]]» fremført av Albert Farrington (1915), den ble sunget av britiske styrker på vei mot fronten i 1914</small>
 | pos      = right
 | type = musikk
}}

Den 5. september ble den fransk-britiske retretten avsluttet, og de tyske styrkene ble angrepet i det som senere ble kjent som [[slaget ved Marne]]. Det var en rekke sammenhengende kamper over en frontlinje på om lag 160&nbsp;km, hvor begge parter angrep og hvor mye av striden var i tysk favør.<ref>Stevenson 2012, s. 57</ref> I tillegg til at de franske styrkene, støttet av britene, i antall var overlegne (25 tyske, mot 41 franske og britiske divisjoner), hadde den tyske 1. og 2. armé under [[generaloberst]]ene Kluck og Karl von Bülow rykket frem i en retning som gjorde dem sårbare for angrep i flanken. Etter råd fra sin etterretningssjef [[oberstløytnant]] [[Richard Hentsch]] bestemte den tyske generalstabssjef (i praksis øverstkommanderende), generaloberst [[Helmuth Johannes Ludwig von Moltke|Helmuth von Moltke]], at videre fremrykking var for risikabelt, og de tyske styrkene ble beordret til retrett.<ref name=":15">Keegan 1998, s. 112-122</ref><ref>Watson 2014, s. 134-136</ref> Det var et strategisk nederlag for Tyskland, planen om en rask seier i vest var uoppnåelig, og landet sto overfor en to-frontskrig som det ikke kunne vinne.<ref name=":5" /><ref>Strachan 2001, s. 261</ref> Ved den tyske retretten gikk prosentandelen okkupert fransk land ned fra 7,5 % til 4 %, men med de viktige industriområdene i nord og malmfeltene i [[Lorraine]] under tysk okkupasjon.<ref>Stevenson 2012, s. 60</ref><ref group="note">Om den tyske retretten var nødvendig har vært diskutert mye i etterkant, historikeren David Stevenson mener etterretningssjefen oberstløytnant Hentsch, generaloberst Bülow som kommanderte 1. armé og generaloberst Moltke som sjef for generalstaben var i overkant forsiktige, se Stevenson 2012, s. 58-60 Andre historikere, som John Keegan og Hew Strachan mener tyskerne hadde forstrukket seg, var for få, og ville lidd nederlag om de ikke hadde trukket seg tilbake, se Strachan 2013, s. 56-58 og Keegan 1998, s. 117-122</ref>

{{lytte
 | filnavn     = Gruber - Schumann-Heink - Stille Nacht.ogg
 | tittel        = «Stille Nacht, heilige Nacht», engelsk «Silent night», norsk «Glade jul»
 | beskrivelse  = <small>«[[Glade jul|Stille Nacht, heilige Nacht]]» fremført av Ernestine Schumann-Heink, under [[julevåpenhvilen]] - i 1914 var musikk en brobygger mellom skyttergravene</small>
 | pos      = right
 | type = musikk
}}

De tyske styrkene trakk seg tilbake til høydedrag langs elven [[Aisne (elv)|Aisne]] som ga gode forsvarsstillinger. Der gravde de skyttergraver for å møte franske angrep. De frigjorde dermed styrker som ble sendt mot nordvest, for å forsøke å omgå de allierte styrkene, det såkalte [[kappløpet mot havet]].<ref>Keegan 1998, s. 122-127</ref> I ettertid har [[Erich von Falkenhayn]], ny sjef for den tyske generalstaben, forsøkt å fremstille det som en sikring av flanken, med tanke på en langvarig krig. Historikeren [[Hew Strachan]] mener det er rasjonalisering av Falkenhayn, og at de tyske styrkene gjorde et siste forsøk på en rask seier i Frankrike.<ref>Strachan 2001, s. 270, 274, 280</ref> Ved den belgiske byen [[Ieper]] (fransk: Ypres) utkjempet de stridende [[det første slaget ved Ypres]] fra slutten av oktober til slutten av november. Men tross store tap klarte hverken tyskerne eller franskmennene og britene å få noe gjennombrudd.<ref>Keegan 1998, s. 129-136</ref> Mot slutten av 1914 var fronten i vest stabilisert fra den engelske kanal til Sveits,<ref>Keegan 1998, s. 136</ref> i en lengde av totalt 700&nbsp;km.<ref>Audoin-Rouzeau, s. 151, ''The Cambridge History of The First World War'', bind II</ref>

<gallery class="center">
Bundesarchiv Bild 115-2087, Frankreich, Maubeuge, deutsche Besatzung.jpg|Tyske soldater ved [[Maubeuge]], august 1914 {{Byline|Bundesarchiv, Bild 115-2087 / CC-BY-SA 3.0}}
Réquisition des autos 1914.jpg|Taxier fra Paris, brukt for å frakte tropper til fronten
Georges Scott, A la baïonnette !.jpg|Fransk infanteri under angrep med bajonetter{{Byline|Georges Scott }} 
Algerian riflemen of the French army attacking German guns during the Battle of the Marne in 1918 (C20).jpg|Franske soldater fra Algerie angriper tysk artilleri i 1914
Fotografie-ersten-weltkrieg4.jpg|Franske soldater tar en pause i 1914, bemerk luer, ikke hjelmer, og fargerike bukser
Chasseur d'Afrique, bataille de la Marne 1914.jpg|Fransk kavalerist fra Algerie i Frankrike, 1914
Pièce la bataille de la Marne (cropped).jpg|Scene fra slaget ved Marne, fra tysk film, laget etter krigen
</gallery>