Redigerer Første Mosebok (avsnitt)

====Forsoningen mellom Jakob og Esau====
[[Fil:Rubens Reconciliation of Jacob and Esau.jpg|thumb|''Jakob og Esaus forsoning'', av [[Peter Paul Rubens]] (1624).]]
Jakob får øye på Esau og hans fire hundre mann, og fordeler barna mellom Lea, Rakel og de to slavekvinnene; slavekvinnene med barn er stilt lengst frem, mens Rakel med Josef står bakerst. Jakob går først og bøyer seg sju ganger til jorden. Esau springer imot Jakob og omfavner og kysser ham, og begge gråter. Esau spør hvem Jakob har med seg, og hva han mente med flokkene som møtte ham tidligere. Esau ber Jakob beholde det som er sitt men Jakob ber såpass inntrengende at Esau tar imot gaven. Esau drar deretter tilbake til Se'ir foran Jakob, som følger etter uten å drive feet for hardt. Jakob ankommer stedet han kaller Sukkot, hvor han bygger seg et hus og løvhytter til buskapen, før han drar til [[Sikem (Bibelen)|Sikem]] i [[Kanaan]] og kjøper et jordstykke av Hamors sønner. Han bygger et alter og gir det navnet El-Elohe-Israel. Leas datter Dina blir krenket av landets høvding Sikem, og Jakob tier om dette til sønnene kommer hjem fra marken. Jakobs sønner raser over at de har gjort Dina uren. Sikems far Hamor drar til Jakob for å fortelle at hans sønn ønsker Dina som kone. Han ber også israelittene knytte slektsbånd til dem. Sikem tilbyr brødrene å selv kreve høy brudepris og stor gave av ham, «bare dere ser på meg med velvilje, [...] la meg bare få den unge jenta til kone.» Jakobs sønner gir et svikefullt svar til Sikem og Hamor, og forteller at deres eneste vilkår er at Sikems folk lar seg omskjære. Alle mennene går med på omskjæring, men den tredje dagen griper Simon og Levi sverd og dreper alle i byen mens de fortsatt hadde smerter, og plyndrer den. Jakob sier til Simon og Levi: «Dere har ført ulykke over meg. Dere har gjort meg forhatt hos dem som bor i landet, hos [[kanaaneerne]] og perisittene.» Jakob bekymrer seg over deres tallmessige underlegenhet, men brødrene svarer med å spørre om han skulle «få behandle søsteren vår som en hore?». Gud ber Jakob dra til Betel og oppføre et alter for Gud som viste seg for ham da han rømte fra Esau. Jakob ber huset sitt «få bort de fremmede gudene som finnes hos dere, rens dere og skift klær!». Jakob gjemmer de fremmede gudene under eiketreet ved Sikem. Gud lar en redsel komme over de omkringliggende byene, så ingen forfølger Jakobs sønner. Jakob bygger alteret El-Betel, og Debora dør og blir begravd under Gråteeika nedenfor Betel.

Hjemme fra [[Paddan-Aram]] viser Gud seg for Jakob på ny, velsigner ham, og gir ham navnet Israel. Gud sier til Jakob: «Vær fruktbar og bli tallrik! Et folk, ja, mange folkeslag skal stamme fra deg, det skal være konger blant dine etterkommere. Det landet jeg ga til Abraham og Isak, gir jeg deg. Til din ætt etter deg gir jeg landet.» Jakob reiser en steinstøtte der Gud hadde snakket med ham, og kaller den Betel. På vei til Efrat føder Rakel et barn, og hun gir ham navnet Ben-Oni, men Rakel dør av fødselen og Jakob gir sønnen navnet [[Benjamin]]. Israel oppfører Rakels gravstein og reiser til Migdal-Eder. Her ligger Ruben med [[Bilha (Bibelen)|Bilha]], farens medhustru. Isak døde i Mamre<ref>[https://www.holylandsite.com/oaks-of-mamre Foto fra Mamre]</ref> ved Kirjat-Arba, og Esau og Jakob gravlegger ham. På grunn av alle deres eiendeler flytter Esau fra Jakob med sin husstand for å få plass til buskapen sin i [[Se'ir-fjellene]]. Kapittel 36 beskriver Esaus (Edoms) slektslinje: han blir stamfar til [[edomittene]], og kongene av Edom.