Redigerer Fønikia (avsnitt)

=== Forholdet til grekerne ===
I sen bronsealder, i tiden rundt 1200 f.Kr., var det handel mellom [[Kanaan]] (ur-fønikere), [[Oldtidens Egypt|Egypt]], [[Kypros]], og [[Antikkens Hellas|Hellas]]. I et skipsvrak funnet utenfor kysten av dagens Tyrkia, Ulu Bulurun-vraket, ble det funnet kanaanittisk lagringskeramikk sammen med keramikk fra Kypros og Hellas. Fønikerne var kjent som metallarbeidere, og ved slutten av 700-tallet f.Kr. sendte de greske bystatene utsendinger til [[Levanten]] og østlige Middelhavet for varer av metall. På mange måter var fønikerne en fortsettelse av kanaanittene fra sen bronsealder. De var fremragende metallarbeidere, bearbeidelser av [[elfenbein]], og framstilte fargete tekstiler.
<ref>[http://www.penn.museum/sites/Canaan/Phoenicians.html «The Phoenicians Economy»], University of Pennsylvania Museum 1999</ref> 

Høydepunktet for fønikisk handel var mellom 700- og 600-tallet f.Kr. Det er en spredning av importerte varer, som keramikk, steintøy og [[fajanse]], fra Levanten som sporer en fønikisk handelskanal til det greske fastlandet via [[Kreta]] og [[Egeerhavet]]. Det er ikke funnet tilsvarende spor av denne handelen i [[Athen]], men andre greske kystbyer er det dokumentert rikholdig bevis på denne handelen.<ref name="Markoe"> Markoe, G. E. 2000: ''Peoples of the Past: Phoenicians''. Los Angeles: University of California Press, s. 174</ref>

[[Al Mina]] ved utløpet av elven [[Orontes]] i dagens [[Syria]] er et spesielt eksempel på handelen mellom Hellas og Fønikia.<ref>Boardman, J. (1964): ''The Greeks Overseas''. London: Thames and Hudson Limited</ref> Det har blitt teoretisert at ved 700-tallet f.Kr. greske handelsfolk fra [[Evvia|Euboia]] etablerte et kommersielt marked her, et ''[[entrepôt]]'', hvor handelsmenn fra mange kanter møttes, handlet og solgte uten at toll ble krevd fra noen av partene. Her ble handelsvarer importert og eksportert, ofte med profitt som var mulig på grunn av forholdene for handel. Grunnen var at mange handelsmenn var motvillige til å risikere den lange ferden mellom Fønikia og Hellas, og isteden møttes noen på halvveien. Kjøpmenn i Midtøsten tenderte antagelig til å ta høyere priser overfor skip som kom lengre unna. Ved høyere kvanta lønte det seg å selge og kjøpe i Al Mina. Det er dog fortsatt usikkerhet om dette opplegget faktisk eksisterte ved Al Mina.<ref name="Markoe" /> Fønikerne hadde fått sitt navn av grekerne. Deres mest kjente handelsprodukt var fargestoffet purpur, hvilket det greske ordet for er ''phoenos''.<ref name="Moscati, S 1965">Moscati, S. (1965): ''The World of the Phoenicians''. New York: Frederick A. Praeger, Inc., Publishers</ref>