Redigerer Eurosonen (avsnitt)

==Administrasjon==
{{Europeiske organisasjoner||size=500px|align=right|caption=Et klikkbart [[Euler-diagram]] som viser eurosonen plassert blant andre samarbeidsavtaler i Europa.}}Pengepolitikken til alle landene i eurosonen forvaltes av [[Den europeiske sentralbank]]en (ESB) og [[Det europeiske systemet av sentralbanker]] (ESCB) som består av ESB og sentralbankene i EU-landene som er tilsluttet sonen. Land utenfor EU, selv de med monetære avtaler som [[Monaco]], er ikke representert i disse institusjonene. ESB autoriserer designet og trykkingen av [[eurosedler]] og produksjonen av [[euromynter]].

=== Representasjon og styring === 
Eurosonen er representert politisk av finansministrene i sonen. Finansministrene i EU-landene som bruker euro møtes en dag før et møte i [[Economic and Financial Affairs Council|Economic and Financial Affairs Council (Ecofin)]] i [[Rådet for Den europeiske union]]. Gruppen, uformelt kalt «[[Euro Group]]» (tidligere Euro-X og Euro-XI), ble etablert på anmodning fra Frankrike som et politisk koordinerings- og konsultasjonsforum i eurosonens saker.<ref name="FT Ege BG"/> Juridisk sett er ikke denne gruppen offisielt dannet av den [[Rådet for Den europeiske union]]. I september 2004 besluttet Euro Group at den skulle ha en semi-permanent president som skal oppnevnes for en periode på to år. Statsminister og finansminister i [[Luxembourg]], [[Jean-Claude Juncker]], ble i 2005 utnevnt som første president i Euro Group.<ref>{{Cite news|url= http://english.peopledaily.com.cn/200609/09/eng20060909_301052.html |title= Juncker re-elected Euro Group president, voicing optimism over economic growth | publisher=[[Renmin Ribao|People's Daily]] | date=2006-09-09 | accessdate=2008-01-02}}</ref>

I Brussel antydet Juncker 15. april 2008 at eurosonen bør være representert i [[Det internasjonale pengefondet]] som en blokk, i stedet for hvert medlemsland separat: «Det er absurd av de 15 landene ikke å akseptere å ha en enkelt representasjon i IMF. Det får oss til å se helt latterlige ut. Vi anses som narrer på den internasjonale scene.»<ref name="Common IMF">Vucheva, Elitsa (2008-04-15) [http://euobserver.com/9/25984 Eurozone countries should speak with one voice, Juncker says], EU Observer.</ref> Men [[den europeiske kommissæren for økonomiske og finansielle saker|finanskommissær]] [[Joaquín Almunia|Joaquin Almunia]] opplyste at før en felles representasjon var aktuelt, måtte en felles politisk agenda være avtalt.<ref name="Common IMF"/> [[Lisboa-traktaten]] ga Euro Group  et rettslig grunnlag, og en offisiell president (uformelt kalt «Mr. Euro»).<ref name="FT Ege BG"/> Protokoll 14 legger ut to artikler for å styre gruppen; 
{{Sitat|'''Artikkel 1''': Ministrene i medlemsstatene som benytter valutaen euro skal møtes uformelt. Slike møter skal finne sted, når det er nødvendig, for å diskutere spørsmål knyttet til bestemte oppgaver de deler med hensyn til én valuta. Kommisjonen skal delta i møtene.  Den europeiske sentralbanken skal bli invitert til å delta i slike møter, som skal være forberedt av representanter for ministre med ansvar for finans i medlemsstatene med valutaen euro og av kommisjonen. <br />'''Artikkel 2''': Ministrene i medlemsstatene som benytter valutaen euro skal velge en president for to og et halvt år, med et flertall av medlemsstatene.|Protokoll 14 av de konsoliderte Traktater av EU (som endret av Lisboa-traktaten)<ref>[http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=OJ:C:2008:115:0201:0328:EN:PDF Protocols] {{Wayback|url=http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=OJ:C:2008:115:0201:0328:EN:PDF |date=20171020075638 }}, Official Journal of EU</ref>}}

Videre modifiserer traktaten EU-rådets regler, slik at når hele EcoFin stemmer på saker som bare påvirker eurosonen, kan bare de landene som bruker euro (Euro Group-land) stemme.<ref>[http://eur-lex.europa.eu/en/treaties/dat/12007L/htm/C2007306EN.01004201.htm traktaten i Lisboa (Avsetninger spesifikke for medlemslandene som benytter valutaen euro)] {{Wayback|url=http://eur-lex.europa.eu/en/treaties/dat/12007L/htm/C2007306EN.01004201.htm |date=20090327080406 }}, EurLex</ref>

I 2008, i lys av [[Finanskrisen fra 2008|finanskrisen i 2008]], mente [[Liste over Frankrikes presidenter|Frankrikes president]] [[Nicolas Sarkozy]] (i en tale i [[Europaparlamentet]] som avtroppende [[president i Europarådet]]) at Euro Group skulle erstattet av et klart definert økonomisk styringsorgan for eurosonen, og hevdet at det ikke var mulig for eurosonen å fortsette uten. Eurosonens økonomiske styringsorgan skulle diskutere problemer med Den europeiske sentralbanken, som ville forbli uavhengig.<ref name="F24 EGE Sar">"[https://web.archive.org/web/20121021194632/http://www.france24.com/en/20081021-president-sarkozy-adress-eu-parliament-strasbourg-france-financial-crisis%26navi%3DEUROPE Sarkozy pushes eurozone 'economic government'], France 24 (21 October 2008)</ref> Dette styringsorganet skulle komme i form av et regelmessig møte mellom eurosonens statsoverhoder og regjeringen (tilsvarende [[Europarådet]]) i stedet for bare finansministrene som med gjeldende Euro Group. Sarkozy uttalte at «bare statsoverhoder og regjeringssjefer har den nødvendige demokratiske legitimitet» for rollen. Denne idéen ble basert på møtet mellom eurosonens ledere i 2008, da disse møttes for å komme fram til en koordinert respons fra eurosonen på bankkrisen.<ref name="EB EGE Ger">[http://www.eubusiness.com/news-eu/1224604923.01 Germany rejects idea of eurozone 'economic government': report], EU Business (21 October 2008)</ref> Dette er i motsetning til et tidlig forslag fra tidligere [[Belgias statsminister|statsminister i Belgia]] [[Guy Verhofstadt]], hvor [[Europakommisjonen]] skulle ta en ledende rolle i et nytt økonomisk styringsorgan.<ref name="FT Ege BG">[http://www.fedtrust.co.uk/admin/uploads/FedT_Economic_Government.pdf An economic government for the eurozone?]   {{Wayback|url=http://www.fedtrust.co.uk/admin/uploads/FedT_Economic_Government.pdf |date=20110717135636 }} PDF, Federal Union</ref> Tyskland avviste senere Sarkozys idé, fordi han hadde foreslått en økonomisk politikk for å svare på den økonomiske krisen som i hovedsak ville bli betalt av tyske midler.<ref Name="EB EGE Ger"/> Det møtte også motstand hos Euro Groups daværende leder Jean-Claude Juncker, som ikke trodde Europa var moden for et slikt stort skritt.<ref name="FT Ege BG"/>