Redigerer Estland (avsnitt)

===Sovjetunionens oppløsning===
Under det sovjetiske «tøværet» med [[glasnost]] og [[perestrojka]] vokste det fram en åpenlys politisk bevegelse for nasjonal selvstendighet. [[Sovjetunionens sammenbrudd]] gjorde løsrivelsen mulig.<ref name=":0" /> I 1987 var det demonstrasjoner mot utvidelse av [[fosforitt]]utvinning i landet (i [[Rakvere]]-området). Motstanden var motivert delvis av miljøhensyn, delvis av motstand mot den russiske dominansen som fulgte med virksomheten. Det var blant annet planer om å flytte {{formatnum:100000}} arbeidere fra [[Kola]] til gruvene i Estland. Denne form for motstand var ukjent i Sovjetunionen. Fra estisk side ble det også argumentert med [[Menneskelig innvirkning på naturmiljøet|miljøproblemer]] knyttet til utvinning av [[oljeskifer]] og brenning av denne i [[varmekraftverk]]ene i [[Narva]], brenningen gir utslipp av svoveldioksid og store mengder aske som lagres i nærheten. Ett av kraftverkene i Narva dekket alene Estlands strømbehov.<ref name="Beste" />

I 1988 ble nasjonale symboler som flagg, nasjonalsang og riksvåpen tillatt og dominerende i bybildet. Studentene i Tartu tok initiativet og forlangte at førstesekretær [[Karl Vaino]] måtte gå av og at landet måtte få økonomisk selvstyre. De forlangte også at det skulle offentliggjøres lister over deporterte og at verneplikten skulle avtjenes i Estland. I 1988 ble «[[Folkefronten (Estland)|Folkefronten for gjennomføring av endringer i samfunnet]]» etablert og den samlet 300.000 personer til en sangfest. [[Vaino Väljas]], en venn av [[Gorbatsjov]], overtok ledelsen og de gjenværende politiske fanger ble løslatt. Det estiske parlamentet (øverste sovjet) vedtok 16. november 1988 en erklæring om landets suverenitet og ba oppfordret til å utarbeide en unionstraktat for Sovjetunionen (noe Gorbatsjov selv foreslo året etter). Samtidig vedtok parlamentet forfatningsendringer om borgerretter. Sovjetunionens øverste sovjet avviste vedtakene som ugyldige. Mot «folkefronten» etablerte etniske russere «interfronter» som ville motvirke selvstendighetsønskene og krav til blant annet språkkunnskaper. [[Enn-Arno Sillari]] ble 20. mars 1990 valg til førstesekretær i kommunistpartiet mens [[Arnold Rüütel]] ble valg til president, og 30. mars erklærer Estland seg som uavhengig av Sovjetunionen. Uavhengighetserklæringen henviste til fredsavtalen mellom Estland og Den russiske sovjetrepublikk fra 1920.<ref name="HHH" /> På 50-årsdagen for [[Molotov-Ribbentrop-pakten]] i 1989 dannet 2 millioner estere, latviere og litauere enn menneskekjede på 500&nbsp;km mellom Tallinn og [[Vilnius]].<ref name="Beste" />
[[File:BaltskýŘetěz.jpg|thumb|Fra femtiårsdagen for Molotov-Ribbentrop 23. august 1989 da 2 millioner baltere holdt hverandre i hendene hele veien mellom Tallinn og Vilnius.]]
Jordbruket i Estland var tidligere organisert i omkring 600 store gods med føydale trekk. Under sovjetisk styre ble jorbruket drevet innenfor 150 kolkhoser (kollektivbruk) og 160 sovkhoser (statlige jorbruksbedrifter). Omkring 80.000 estere, såkalte kulakker, ble deportert til Sibir i 1949 for å bryte motstanden mot kollektiviseringen av landbruket.<ref>National Geographic Magazine, april 1980, s. 500.</ref>

Våren 1991 ble det avholdt folkeavstemning om selvstendighet som endte med klart flertall for løsrivelse fra Sovjetunionen. [[Kuppforsøket i Sovjetunionen i 1991]] avgjorde selvstendighetsdagen til [[20. august]] [[1991]]. Egen valuta, krone, ble innført i 1992 og knyttet til [[Tysk mark|tyske mark]]. De siste tidligere sovjetiske soldatene forlot Estland [[31. august]] [[1994]].<ref name="Beste" /> Løsrivelsen fra Sovjetunionen og Russland gikk relativt lett da Sovjetunionen ble oppløst og Russland var svekket. En ny generasjon ledere var til dels unge ubeskrevne fra Sovjet-tiden og dels fra den estiske diasporaen. For eksempel [[Jüri Luik]] var bare 26 år gammel da han ble statsråd, mens [[Toomas Hendrik Ilves]] var født i Sverige, vokste opp i USA, og arbeidet blant annet i Canada og Tyskland.<ref name="Lucas">{{Kilde www|url=https://foreignpolicy.com/2009/06/21/the-fall-and-rise-and-fall-again-of-the-baltic-states/|tittel=The Fall and Rise and Fall Again of the Baltic States|besøksdato=2018-05-03|forfattere=Lucas, Edward|dato=21. juni 2009|språk=en|verk=Foreign Policy|forlag=|sitat=}}</ref>