Redigerer Elektrisk ladning (avsnitt)

=== Kvantekarakter ===
Elektrisk ladet materie kan ikke bære hvilken som helst kontinuerlig ladningsmengde. Ladningen til alle kjente [[elementærpartikler]] har blitt målt eksperimentelt med det resultat at alle [[lepton]]er og [[antipartikkel|antipartikler]] alltid er heltallige multipler av elementærladningen <math>e </math>. Byggesteinene til atomer, altså protonet og elektronet har ladningen <math> +e </math> og <math> -e </math>, mens nøytronet er uten elektrisk ladning. Den nåværende (2015) nøyaktig verdi av denne [[Fysisk konstant|natur konstanten]] er <math> e = 1 602 176 6208 (98) \cdot 10^{- 19} \ \mathrm C </math> <ref name="CODATA">{{Kilde www | url=http://physics.nist.gov/cgi-bin/cuu/Value?e |hrsg=National Institute of Standards and Technology |titel=CODATA Recommended Values |zugriff=25. Juli 2015}}</ref>. Tallene i parentes indikerer usikkerhet i de siste sifrenes verdi, hvor [[CODATA]] har angitte tallverdien med usikkerhet.

Nukleoner som nøytroner og protoner består av kombinasjoner av andre partikler kalt [[kvark]]er. Disse har ladningen <math>-\tfrac13~e</math> eller <math>+\tfrac23~e</math>. Imidlertid er det aldri observert kvarker i fri tilstand, bare i bundet tilstander. Nøytroner og protoner består alltid av flere heltallige multipler av kvarker. Dermed er alle elementærpartikler som oppstår i fri tilstand multipler av elementærladningen.<ref name=YL711>[[#YL|Young og Freedman: ''University physics'' side 711.]]</ref>

Denne kvantekarakteren er teoretisk begrunnet i den [[Elektrosvak vekselvirkning|elektrosvake modellen]] der elektriske ladningen er en attributt ved [[svake hyper-ladning]] og [[svak isospin]]. Imidlertid kan denne modellen ikke forklare hvorfor svake hyperladning og svak isospin bare kan anta visse verdier. Så langt er «årsaken» til den observerte kvantifiseringen av ladning uforklarlig; dette er en av de største gåter innenfor fysikken.<ref>John David Jackson (dt. Übers. und Bearb.: Kurt Müller): ''Klassische Elektrodynamik.'' 3., überarb. Aufl. de Gruyter, Berlin 2002, S.&nbsp;317.</ref> I henhold til [[Paul Dirac]]s (1902-1984) teori om eksistensen av en [[magnetisk monopol]] og dermed også magnetiske ladninger, bety at elektrisk ladning er [[Kvantisering (fysikk)|kvantisert]]. Slike magnetiske monopoler er til nå ikke påvist.

Utenfor atomstrukturer er det imidlertid relevant å betrakte ladninger som kontinuerlige størrelser. Selv en liten strøm på bare en [[nano]] [[ampere]] innebærer en ladningstransport på rundt seks milliarder elektroner per sekund. Dermed er det innenfor elektroteknikken uinteressant å betrakte enkeltladninger. Et unntak er imidlertid ''shot støy'' en type forstyrrelser som oppstår ved elektronisk bildebehandling.