Redigerer Ecuador (avsnitt)

== Befolkning ==
Den ecuadorianske befolkningen representerer et pluralistisk samfunn, men det er ikke mulig å fastsette sikre tall for prosentvis fordeling mellom hovedgruppene av [[etnisitet]] i landet. Grunnen er først og fremst flytende grensedragning mellom grupper med opphav fra [[urfolk i Amerika|urfolk]] og fra [[mestis]]er, sistnevnte en blanding av [[urfolk i Amerika|amerikanske urfolk]] og [[kreol]]er. Det igjen kan forklares ut fra at grensene er mer basert på sosiale forhold enn på rase. [https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/ec.html CIA faktabok] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/ec.html |date=20070612194511 }} oppgir fordelingstallene til å være omtrent 65&nbsp;% mestiser og omtrent 25&nbsp;% urfolk, mens [http://www.paho.org/english/dd/ais/cp_218.htm PAHO] {{Wayback|url=http://www.paho.org/english/dd/ais/cp_218.htm |date=20060519035830 }} oppgir 72&nbsp;% mestiser, 15&nbsp;% hvite, 6&nbsp;% indianere, 4&nbsp;% svarte og 2&nbsp;% mulatter. I dag{{når}} finnes det ti ulike grupper av urfolk i landet som fortsatt gjør krav på egen nasjonalitet, språk og kultur. En av gruppene, den største, kaller seg [[quichuaer]], mange av dem bruker i noen tilfeller quechua-dialekter, og denne gruppen kan være en sammensmelting av tidligere ulike etnisiteter. Navnene på de ti gruppene av urfolk er: 
* i Costa-regionen: [[awaer]], [[chachiar]] og [[tsáchilaer]].
* i Sierra-regionen: folk som kallar seg quichuaer, opprinnelige [[cañariar]], [[saraguroar]] og andre. I virkeligheten finner man fremdeles en mengde mindre grupper i provinsene i Sierra som ikke gjør krav på egen nasjonalitet, for eksempel de kjente [[otavalos]], [[natabuelas]] og [[caranquis]] i [[Imbaburaprovinsen]] i nord. 
* i Oriente-regionen: [[sionaer og secoyaer]], [[cofaner]], [[huaoranier]], [[shuarer]], [[ashuarer]] og [[amazonasquichuaer]]. I tillegg finnes omtrent 2000 shiwiarer ved elven [[Tigre (elv)|Tigre]] i [[Pastazaprovinsen]] som kan være forgreininger fra andre folk.
Sett under ett utgjør disse ti gruppene i alt 25&ndash;30 % av den totale befolkningen i landet, men i realiteten vil en enda større del av folket selv regne seg som etterkommere av amerikanske urfolk, ''indígenas'' &ndash; kanskje over 50&nbsp;%.

I [[førkolumbisk]] tid var Ecuador et område i [[Sør-Amerika]] med stor befolkningstetthet og stort mangfold i etnisitet, språk og kultur. Dette endret seg betydelig i den relativt korte perioden under inkariket da quechua fikk utbredelse og befolkningsgrupper som var i opposisjon til styret fikk en tibakegang, for eksempel cañarifolket. Mot slutten av perioden var det også en generell nedgang i folketallet grunnet epidemier. I inkatiden ble befolkningen i Sierra-regionen utsatt for en utbredt kontroll og organisering fra sentrale myndigheter, [[Inkaveiene|veinettet]] gjorde kommunikasjonen bedre, og tidlig [[urbanisering]] ble igangsatt.  Da spanjolene ankom, levde for eksempel 2&ndash;300&nbsp;000 mennesker i [[Otavaldo]]området, mange av disse i [[by]]er.

I ''hacienda'' i den spanske kolonitiden oppstod det et undertrykkende rasistisk klassesystem, hvor hvite ''hacendados'' eide all jord og alle produksjonsmidler og dominerte handel, kirkevesenet og statsadministrasjonen, og de innfødte etniske folkegruppene stod i gjeld til ''hacendados''. På 1500-tallet endret dette demografien noe. Befolkningen var fremdeles konsentrert i høylandet, men senere på [[1700-tallet|1700-]] og [[1800-tallet]] kom det en sterkere utvikling i Costa-regionen. Alt i alt har en etter ca. 1700 sett migrasjon fra høylandet til Costa og i mindre grad til Oriente, og i tillegg kommer sesongmessig migrasjon til plantasjer på kysten. Provinser i høylandet som [[Imbaburaprovinsen|Imbabura]], [[Pichinchaprovinsen|Pichincha]] og [[Cotopaxiprovinsen|Cotopaxi]] i nord ble styrket sammen med [[Azuayprovinsen|Azuay]] ([[Cuenca (Ecuador)|Cuenca]]) og [[Lojaprovinsen|Loja]] i sør. Etter oppgang med kaffeplantasjar og særleg etter «bananboomen» utover [[1950-tallet|1950-]] og [[1960-tallet]] ble det en oppsving i [[Manabíprovinsen|Manabí]], [[Guayasprovinsen|Guayas]] og [[El Oro-provinsen|El Oro]]. Flere tidligere kulturer i Costa-regionen og Sierra forsvant og smeltet sammen til en «quichuakultur».

En større endring i samfunnsstrukturen kom med oljeinntektene på [[1970-tallet]]. Inntektene førte med seg [[industri]]alisering, bygging av [[infrastruktur]] og styrking av de største byene. Det foregikk også en viss migrasjon til Oriente-regionen, hvor [[petroleum]]sforekomstene finnes. Byer som [[Santo Domingo (by i Ecuador)|Santo Domingo]] og [[Puyo]] i Oriente vokste. Utviklingen kan eksemplifiseres med tall: I 1950 bodde cirka 25&nbsp;% av befolkningen i byer, i 1981 hadde tallet økt til 51&nbsp;%, og av disse bodde 25&nbsp;% i de to byene [[Quito]] og [[Guayaquil]]. Det har også skjedd en urbanisering som kan forklares med økonomisk utvikling for jordbruksentrene. [[Machala]] og [[Manta (by)|Manta]] er eksempel på slike byer.

Ulempen med urbanisering i store byer som Quito og Guayaquil er at framveksten av infrastruktur for drikkevann, elektrisitet og helsetjenester ikke holder tritt med befolkningsveksten, og det fører til dårlige sosiale forhold for vanskeligstilte. 

I dag er det ca. 13,5 millioner innbyggerne i Ecuador, og grovsortert fordeler de seg med ca. halvparten bosatt i Costa-regionen, 45&nbsp;% i Sierra-regionen og 5&nbsp;% i Oriente. Mellom en og to millioner benytter quechua i dagligtalen, av disse er mange tospråklige, og med urbaniseringen vinner det spanske språket terreng. De siste årene har man sett at relativt mange ecuadorianske borgere har emigrert til [[USA]] og til [[Europa]], særlig [[Spania]] og [[Italia]]. Mellom 1996 og 2001 reiste 378&nbsp;000 [http://www.czso.cz/sif/conference2004.nsf/i/1766A8F2B8987A42C1256EDA00436D3C/$File/Santiago%20Izquierdo.pdf] for å arbeide i utlandet, mer enn 8 % av arbeiderne i Ecuador. En fordel ved arbeidsutvandringen er at mange av fremmedarbeiderne bidrar med å overføre fremmed valuta til Ecuador, fra 2000 til 2002 ble det årlig tilført 1,4 milliarder [[amerikansk dollar|amerikanske dollar]] til Ecuador, [http://www.paho.org/english/dd/ais/cp_218.htm] {{Wayback|url=http://www.paho.org/english/dd/ais/cp_218.htm |date=20060519035830 }} og nest etter petroleumsinntektene representerte dette den største inntjeningen av hard valuta for landet. Dermed har arbeidsemigreringen på sett og vis medført bedre levekår for de gjenblivende innbyggerne i landet.