Redigerer Dunderland Iron Ore Company (avsnitt)

===Raset i Gullsmedvika===
Gullsmedvikåsen stengte for den planlagte jernbanetrasèen mellom det blivende kaiområdet og Tverrånes. Åsen var for bratt til at det kunne legges jernbanespor over den, så en skjæring ble løsningen.<ref name="Berg26"/>
[[Fil:Mo fra Mofjellet. Gullsmedvik. (9144209980).jpg|thumb|Gullsmedvika, Mjølan og [[Selfors]] sett fra Mofjellet.{{byline|Ole Tobias Olsen (1830-1924)}}]]
800&nbsp;000 m³ med [[leire]] ble fjernet fra den 300 meter lange skjæringen før tog kunne passere. Adams og Roberts hadde ansvaret for planleggingen. Den erfaringen som de hadde fra [[prærie]]n i Dakota og i [[Panamakanalen]] ga ikke de nødvendige kunnskaper for å arbeide med denne typen leire.<ref name="Berg26"/>

600 mann og to «steam showels» ble satt i arbeid. Sommeren 1902 ble alt gods transportert gjennom en liten skjæring på toppen av åsen. Godset ble halt opp fra Gullsmedvika og firet ned i Tverrånes. Fra starten i mai 1902 ble det arbeidet for fullt uten hensyn til ytre forhold &ndash; ''«day and night, during fair weather or foul, rain or shine»''. Gullsmedvikåsen bestod av fin grus og sand av ulike kategorier, [[silt]] og leire.<ref name="Berg26"/>

Ingeniørene var ikke vant til slik grunn, og skar skråningen ned med 1:1,5. Dette var utilstrekkelig. Høstregnet og de vanskelige grunnforholdene gjorde at leirmassene raste ut om kvelden 11. november 1902. Raset kom i skiftbytte mellom dag- og nattskift. Likevel omkom tre personer av raset, mens en døde av skadene. De fire personene var fra [[Vefsn]], [[Alstahaug]], [[Brønnøy]] og [[Velfjord]].<ref name="Berg26"/>

Et telegram fra DIOCs hovedkontor i London til administrerende direktør i Mo i Rana, dr. Theodore Lehmann, viser en interessant side ved den interne kommunikasjonen i DIOC. Den 13. november kl 10:05 kommer følgende telegram: ''«Lehmann, Mo. Newspapers report landslide. Are any our men injured ? Dioreses [kodenavn på DIOCs Londonkontor].»''<ref name="Berg26"/><ref name="DIOC2"/>

Londonkontoret må lese om raset i eget prosjekt i avisene &ndash; to dager etter at det inntraff. Lehmann måtte også få støtte i London for å hevde sin autoritet overfor Roberts.<ref name="Berg27"/><ref name="DIOC2"/>

Lehmann ble ikke lenge i stillingen. Ved årskiftet 1902/1903 gikk han av som administrerende direktør. Og han forlot Mo i Rana. Han besvarte telegrammet og ga en kortfattet rapport. Den 14. november kom et nytt telegram fra London: ''«Please convey to sufferers sympathy of chairman and directors. hope injured men doing well and receiving best attention. Dioreses.»''<ref name="Berg27"/><ref name="DIOC2"/>

Dette var bare det første av flere ras i skjæringen. Først i mars 1904 kunne de første tog passere gjennom Gullsmedvikskjæringen, og i oktober 1904 ble det lagt permanente spor gjennom skjæringen som til slutt ble 300 meter lang og 30 meter dyp.<ref name="Berg27"/>

I et brev til ''Vulcan Iron Works Company'' i [[Toledo]] i [[Ohio]] fra 10. oktober 1904 beskriver C.W. Adams Gullsmedvikskjæringen slik: 1300 fot lang, 114 fot vertikal dyp, grunnen blåleire med årer av sand gjennom det hele. Leira ble fjernet delvis med [[trillebåre]]r og handkraft, men for det meste med fire ''steam showels'' som var laget av ''Vulcan Iron Works Company''; to på 80 tonn og to på 65 tonn. Det tok atten måneders drift for å bli ferdige. Problemet [begrensningen] var å få fram og tømme tippvogner for å få unna leira.<ref name="Berg28"/><ref name="DIOC2-12f"/>

Knudtson publiserte en artikkel i ''[[Rana Blad|Dunderlandsdølen]]'' den 13. november 1903 om raset. Den handler om rasfaren, sprekkdannelser og farer for utglidninger på nordsiden. Han skriver: ''«Arbeiderne på stedet hevder at hadde det hendt på en tid da arbeidslagene på ca 40-50 mann hadde vært samlet der inne, så skulle alle blitt begravet. Arbeiderne skoftet om natten på grunn av regnet.»'' Han sier at dette raset var 4&nbsp;000 m³ og kritiserer skråningen for å være bratt &ndash; 1:1.5.<ref name="Berg28"/>

Professor Johan Herman Lie Vogt publiserte artikkelen ''Geologiske kunnskaper og Lerraset ved Guldsmedvik i Ranen'' i ''[[Teknisk Ukeblad|Teknisk Ugeblad]]'' den 11. mars 1910. På side 122 beskriver han skjæringen og kritiserer planleggingen:<ref name="Berg28"/>

''«- en av de vanligste terrasser med sand øverst oppe og deretter mektig leir, i bunnen fast fjell i en høgde av en meter.''

''- de engelske ingeniører gikk ved skjæringen inn med urimelige steile sidekanter og front.''

''- analogi til leirras ved [[Røssåga]] litt nord for [[Korgen]] i Hemnes kommune tilsa leirras i Gullsmedvika.»''<ref name="Berg28"/>

Vogt advarte de engelske ingeniørene i forkant, men ble ikke hørt.<ref name="Berg29"/>