Redigerer Direkte demokrati (avsnitt)

==Direkte demokrati og folkeavstemninger i Norge==
[[File:Ballot box.JPG|thumb|Eldre [[stemmeurne]] fra Selje kommune, Sogn og Fjordane.]]
===Lokalt===
I Norge finnes det en del lovbestemmelser om velgernes muligheter for direkte innflytelse på lokalplan. [[Kommuneloven]] legger opp til at fylkene og kommunene skal styres etter representative prinsipper, og legger ingen føringer for bruk av folkeavstemninger eller innbyggerinitiativ. Flere kommuner har likevel egne bestemmelser for innbyggerinitiativer og folkeavstemninger. Mellom 1970 og 2000 er det avholdt over 500 folkeavstemninger på lokalplan. De fleste har vært om målform i skolen, alkoholbestemmelser eller kommunesammenslåinger. 

Kommunelovens Kapittel 6A<ref>{{Kilde www
  |url = http://www.lovdata.no/all/tl-19920925-107-007.html
  |tittel = Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven)
  |besøksdato = 2013-03-02
  |utgiver = Justisdepartementet
  |dato = 2013-03-01
 }}</ref> åpner for dagsordeninitiativer (i lovteksten kalt innbyggerinitiativer<ref>{{Kilde www
  |url = http://www.dagbladet.no/kultur/2002/06/14/338005.html
  |tittel = Lokale folkeavstemninger
  |besøksdato = 2013-03-02
  |utgiver = Dagbladet
  |dato = 2002-06-14
 }}</ref>), der innbyggerne har forslagsrett til kommune og fylkeskommune. Det kreves at minst 2% av innbyggerne skriver under, eller minst 300 på kommunalt plan, eller 500 på fylkeskommunalt plan. Initiativer som klarer å samle det nødvendige antall underskrifter blir ikke lagt ut til folkeavstemning, men behandles av kommunestyret eller fylkestinget. Det er ikke noe tilsvarende bestemmelser på nasjonalt plan hverken til [[Stortinget]] eller [[Sametinget]]. 

Obligatorisk rådgivende folkeavstemning er nødvendig etter [[opplæringsloven]] hvis en kommune eller skolekrets skal skifte [[målform|hovedmål]] i undervisningen i grunnskolen. Folkeavstemningen kan bli utløst av et flertall av kommunestyret eller en fjerdedel av innbyggerne i kommunen/skolekretsen krever det.<ref>{{Kilde www
  |url = http://www.lovdata.no/all/tl-19980717-061-002.html#2-5
  |tittel = Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)
  |besøksdato = 2013-03-02
  |utgiver = Justisdepartementet
  |dato = 2008-08-01
 }}</ref><ref>{{Kilde www
  |url = http://www.lovdata.no/for/sf/kd/td-20060623-0724-032.html
  |tittel = Forskrift til opplæringslova
  |besøksdato = 2013-03-02
  |utgiver = Justisdepartementet
  |dato = 2009-07-01
 }}</ref>

[[Alkoholloven]] av 1927 ga mulighet for juridisk bindende folkeavstemninger om opprettelse av [[Vinmonopolet|Vinmonopolutsalg]] og innvilgelse av skjenkebevilgninger. Reglene for avstemning ble endret flere ganger. Etter siste endring var reglene kunne 5% av velgerne utløse folkeavstemning, i tillegg til at en mindretall i kommunestyre kunne kreve folkeavstemning. I alkoholloven av 1894 var det obligatorisk folkeavstemning om opprettelse av samlag for salg av brennevin. I disse folkeavstemningene hadde både kvinner og menn over 25 år stemmerett.(Knag 1991) Da alkoholloven ble revidert i 1989 forsvant alle bestemmelser om folkeavstemninger.

[[Norges Fredsfond]], stiftet i 2012, tar i bruk direkte demokrati i prosessen med tildeling av midler til fredsprosjekter.

===Nasjonalt===
Stortinget har mulighet til å legge ut saker til rådgivende folkeavstemninger. Folkeavstemninger er ikke regulert i grunnloven, men det er gitt særlover for hver enkelt av folkeavstemningene.<ref>{{Kilde www
  |url = http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/regpubl/otprp/20012002/Otprp-nr-45-2001-2002-/5/2.html?id=167578
  |tittel = Om lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven), Nasjonale folkeavstemninger
  |besøksdato = 2013-03-02
  |utgiver = Kommunal- og regionaldepartementet
  |dato = 2002-03-15
 }}</ref> Dette har skjedd seks ganger. Det er heller ingen bestemmelser om obligatoriske folkeavstemninger. Det er likevel blitt en sedvane at norsk medlemskap i [[EU]] skal avgjøres i en rådgivende folkeavstemning. 

I Norge har det vært avholdt seks folkeavstemninger på nasjonalt plan, og over 500 på lokalplan.<ref>{{Kilde www
  |url = http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/regpubl/otprp/20012002/Otprp-nr-45-2001-2002-/5/3.html?id=167583
  |tittel = Om lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven), Lokale folkeavstemminger
  |besøksdato = 2013-03-02
  |utgiver = Kommunal- og regionaldepartementet
  |dato = 2002-03-15
 }}</ref>

===Politiske partier===

[[Fremskrittspartiet]] skriver i sitt prinsipprogram: «Fremskrittspartiet ser svakheter ved vårt demokrati. Det bør derfor innføres et system der velgerne, gjennom folkeavstemninger, får direkte avgjørende beslutningsrett.».<ref>{{Kilde www
  |url = http://www.frp.no/Folkeavstemning.d25-TgZbI3l.ips
  |tittel = Folkeavstemning (Prinsipprogram 2009-2013)
  |besøksdato = 2013-03-02
  |utgiver = Fremskrittspartiet
  |dato = 2012
  |url-status=død
  |arkivurl = https://archive.today/20130703142227/http://www.frp.no/Folkeavstemning.d25-TgZbI3l.ips
  |arkivdato = 2013-07-03
  }}</ref>

[[Rødt]] skriver i sitt prinsipprogram at «folkestyret må dels være representativt og dels direkte» og «ei sentral oppgave under sosialismen vil være å utvikle nye former for deltaking og styring som gjør det mulig for folk å være direkte involvert i avgjørelsene».<ref>{{Kilde www
  |url = http://rødt.no/politikk/prinsipprogram/
  |tittel = Prinsipprogram
  |besøksdato = 2013-03-02
  |utgiver = Rødt
  |dato = 2010-05-30
  |arkiv-dato = 2013-02-08
  |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20130208010108/http://xn--rdt-0na.no/politikk/prinsipprogram/
  |url-status=død
  }}</ref> I arbeidsprogrammet står det at partiet vil gi innbyggere «mer direkte innflytelse på saksbehandlingsprosesser fram mot lokalpolitiske vedtak».<ref>{{Kilde www
  |url = http://roedt.no/politikk/arbeidsprogram/#7
  |tittel = Arbeidsprogrammet: Et verdig arbeidsliv
  |besøksdato = 2013-03-02
  |utgiver = Rødt
  |dato = 2012
  }}{{Død lenke|dato=mars 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

[[Sosialistisk Venstreparti]] skriver i sitt arbeidsprogram for stortingsperioden 09-13 at de ønsker mer bruk av folkeavstemninger i kommunene, innføre innbyggerinitiativ på nasjonalt nivå, og mulighet for folket til å kreve nyvalg av valgte representative organer.<ref>{{Kilde www
  |url = http://sv.no/Politikken/Arbeidsprogram-2009-2013/Program-09-13-nynorsk
  |tittel = SV sitt arbeidsprogram for stortingsperioden 2009-2013
  |besøksdato = 2013-03-02
  |utgiver = Sosialistisk folkeparti
  |dato = 2009-05-20
  }}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

[[Senterpartiet]] skriver i sitt prinsipp- og handlingsprogram for 2009-2013 ingenting om direkte demokrati eller innbyggerinitiativer, men at «alle beslutninger som krever politisk skjønn skal avgjøres av folkevalgte». Dette er ikke nødvendigvis en avvisning av direktedemokratiske elementer i politikken. Utsagnet kan tolkes i lys av et annet utsagn: «Avgjørelser skal tas av innbyggerne gjennom deres valgte representanter og ikke overlates til byråkrater eller markedskrefter».<ref>{{Kilde www
  |url = http://www.senterpartiet.no/stortingsvalgprogram/category14299.html
  |tittel = Senterpartiets prinsipp- og handlingsprogram 2009 - 2013
  |besøksdato = 2013-03-02
  |utgiver = Senterpartiet
  |dato = mars 2009
  |url-status=død
  |arkivurl = https://web.archive.org/web/20130226203237/http://www.senterpartiet.no/stortingsvalgprogram/category14299.html
  |arkivdato = 2013-02-26
  }}</ref> I tillegg må det sees i lys av «Lokalpolitisk manifest for Senterpartiet» fra 1999 der det står at partiet vil gi velgerne mulighet til å kreve rådgivende folkeavstemning. (Lynne 2004)

[[Venstre]] har i sitt Stortingsvalgprogram 2009-2013 ikke noen punkter om direkte demokrati. På landsmøtet i 2003 ble det vedtatt at partiet ønsket at 5% av velgerne i en kommune kunne kreve lokale folkeavstemninger. (Lynne 2004) Under behandlingen av [[Stortingsmelding|St.meld.]] nr. 33 (2007–2008) fremmet Venstre ett forslag om å senke den nødvendige prosentandelen underskrifter for dagsordeninitiativene fra 2% til 1%.<ref>{{Kilde www
  |url = http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2008-2009/090317/2/#votering
  |tittel = Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om eit sterkt lokaldemokrati
  |besøksdato = 2013-03-02
  |utgiver = Stortinget
  |dato = 2009-03-17
 }}</ref>

[[Høyre]] og [[Arbeiderpartiet]] sier ingen ting om direkte demokrati i deres programmer.<ref>{{Kilde www
  |url = http://arbeiderpartiet.no/content/download/24819/339774/version/1/file/Skape+og+dele+-+Arbeiderpartiets+program+2009+-+2013.pdf
  |tittel = Arbeiderpartiets program 2009 - 2013
  |besøksdato = 2013-03-02
  |utgiver = Arbeiderpartiet
  |dato = 
  |format = pdf
  }}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>{{Kilde www
  |url = http://www.hoyre.no/filestore/Fylker/Oslo_Hyre/Filer_Oslo_Hyre/20080514hyre-bokmal-web.pdf
  |tittel = Høyres prinsipprogram
  |besøksdato = 2013-03-02
  |utgiver = Høyre
  |dato = 2012-01-16
  |format = pdf
  }}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

[[Piratpartiet (Norge)|Piratpartiet]] ønsker å utvikle et breddedemokratisk system som i utstrakt grad tar i bruk internett til å innføre flere folkeavsteminger og mer direkte demokrati. Partiets interne beslutningssystem, [[LiquidFeedback]], er et eksempel på hvordan dette kan gjøres.<ref>{{Kilde www
  |url = http://piratpartiet.no/kjerneprogrammet/
  |tittel = Piratpartiets Kjerneprogram
  |besøksdato = 2013-08-09
  |utgiver = Piratpartiet
  |arkiv-dato = 2013-08-11
  |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20130811140510/http://piratpartiet.no/kjerneprogrammet/
  |url-status = yes
  }}</ref>