Redigerer Det britiske imperiet (avsnitt)

==Det britiske ostindiske kompani==
:''Utdypende artikkel: [[Det britisk-ostindiske kompani]]''
Det britiske ostindiske kompani (eng. British East India Company) var arkitekten bak innlemmelsen av [[det indiske subkontinent]]et i Det britiske imperiet. Subkontinentet ble det imperiets største inntektskilde sammen med etableringen av [[Hongkong]], [[Singapore]], [[Ceylon]] og [[Britisk Malaya]].

Det britiske ostindiske kompani startet som et aksjeselskap av handelsmenn og investorer i [[London]]. De ble tildelt et [[Royal Charter]] av [[Elizabeth I av England|Elizabeth I]] i 1600, for at de skulle ha særlige handelsprivilegier i [[India]]. The ''Honourable East India Company'' fikk monopol på all handel med det østindiske området. Selskapet utviklet seg fra å være et kommersielt handelsselskap til å bli et selskap som faktisk regjerte India. Det fikk styrende og militære tilleggsfunksjoner med kontroll over en stor privat hær av lokale indiskættede soldater, såkalte ''sepoys''. East Asian Company var trolig den viktigste faktor i britenes asiatiske suksee. Selskapet regnes som verdens første [[Multinasjonalt selskap|multinasjonale foretak]]. Deres territorier ble overtatt av den britiske kronen i 1858 etter det [[Det indiske opprøret i 1857|indiske mytteriet]] (Sepoy-opprøret).

På det tidspunktet var Det indiske subkontinentet et lappeteppe av mange kongedømmer, og det eksisterte ingen politisk enhet med navnet [[India]]. Det var britiske og europeiske idéer som gjorde at tanken om India som et samlet land oppstod. Inntil britene opprettet India som en administrativ enhet var ikke ordet India mer enn en samlebetegnelse på halvøya sør for [[Himalaya]].

Selskapet interesserte seg også for områder langs ruten mellom Storbritannia og India. Så tidlig som i 1620 forsøkte selskapet å legge krav på [[Table Mountain]]-området på sørspissen av [[Sør-Afrika]], senere okkuperte de [[St. Helena]]. Selskapet etablerte Hongkong og Singapore, og den ansatte [[William Kidd|Kaptein Kidd]] for å bekjempe piratvirksomhet. Den kultiverte produksjonen av [[te]] i India. Selskapets produkter var grunnlaget for [[teselskapet i Boston]] (startskuddet for den amerikanske uavhengighetskrigen) i [[kolonitidens Amerika]].

I 1615 instruerte [[Jakob I av England|Jakob I]] [[Thomas Roe]] til å besøke [[Mughal]]kongen [[Jahangir]], som regjerte over storparten av [[det indiske subkontinent]]et samt deler av [[Afghanistan]]. Målet med oppdraget var å få til en kommersiell avtale som ville gi selskapet enerett til bosetting og å bygge fabrikker i [[Surat]] og andre områder. Som motytelse tilbød selskapet kongen varer og rariteter fra det europeiske markedet. Oppdraget var meget vellykket og Jahangir sendte et brev til kongen via Roe. Det britiske ostindiske kompani dominerte nå handelen på hele det indiske subkontinent. I 1634 utvidet Mughalkongen [[Shah Jahan]] sin gjestfrihet overfor de engelske handelsfolkene til også å gjelde regionen [[Bengal]], som hadde verdens største tekstilindustri. På den tiden ga Mughalkongen totalt fritak fra skatt på handel. Dette ga selskapet en klar kommersiell fordel i den indiske handelen. Med selskapets store inntekter bygde de sine egne militære styrker fra og med 1680-årene, hvor soldatene i hovedsak ble hentet fra den lokale befolkningen. Hæren besto av indiske [[sepoys]] under kommando av britiske offiserer.

===Utvidelse===
[[Fil:Clive.jpg|thumb|[[Robert Clive]]s seier ved [[slaget ved Plassey]] etablerte selskapet som en militær i tillegg til en kommersiell maktfaktor.]]
Mughalimperiet forfalt og delte seg i mindre stater kontrollert av lokale regenter i stadig konflikt med hverandre. I denne situasjonen utvidet selskapet sine territorier. I 1757 kom selskapet i konflikt med [[Nawab]]en av [[Bengal]], [[Siraj Ud Daulah]]. Under Robert Clives kommando slo selskapets tropper og deres lokale allierte Nawaben den [[23. juni]] [[1757]] i [[slaget ved Plassey]]. Denne seieren, som resulterte i okkupasjonen av Bengal, markerte begynnelsen på britisk styre i India og etablerte det britiske Ostindiske selskapet som en militær i tillegg til en kommersiell makt. Rikdommen fra Bengals skattkammer tillot selskapet å styrke sin militære makt og gjorde det mulig å okkupere de fleste deler av India.

Kompaniet fulgte opp med en rekke slag med lokale indiske regenter. De vanskeligste av disse var de fire [[engelsk-mysoriske slagene]] (mellom 1766 og 1799) mot det sydindiske kongedømmet [[Mysore]], styrt av [[Haider Ali]] og senere hans sønn [[Tipu Sultan]] (''Tigeren fra Mysore'') som utviklet bruken av raketter i krig. Mysore ble ikke slått før i det [[4. engelsk-mysoriske slaget]] av britiske styrker med hjelp av styrker fra Mysores nabostater. På grunn av dette er Haider Ali og spesielt Tipu Sultan husket i India som legendariske regenter. Etter å ha fått tak i mysorenes raketteknologi brukte britene den i mange andre senere kriger og konflikter. Det var dog et antall stater i India som selskapet ikke kunne beseire med militærmakt, hovedsakelig i nord. Likevel økte selskapets tilstedeværelse stadig også der til tross for mange interne konflikter og tvilsomme tilbud om beskyttelse mot hverandre. Selskapets strategi bestod i aggressiv handling, trusler og diplomati hvis man anså det som en bedre vei. Målet var å forhindre at de lokale regentene samlet seg mot selskapet. I 1850 styrte selskapet over det meste av det indiske subkontinentet og selskapet fungerte nå mer som en nasjonal administrasjon enn som et handelshus.

Selskapet var også ansvarlig for den ulovlige [[opiumshandelen]] med [[Kina]] mot [[Qing-dynastiet|Qing-keiserens]] vilje. Denne smuglervirksomheten førte til [[opiumskrigene]] mellom 1834 og 1860. Som et resultat av selskapets seier i [[den første opiumskrigen]] ble [[Hongkong]] etablert. Selskapet hadde flere kriger og konflikter med omkringliggende asiatiske land. Den vanskeligste var trolig de tre [[anglo-afghanske krigene]] mellom [[1839]] og [[1919]] mot [[Afghanistan]], som de ikke lyktes å beseire.

===Kollaps===
Selskapets styre opphørte nøyaktig 100 år etter seieren ved Plassey, da det [[indiske mytteriet]] (Sepoy-opprøret) startet i [[1857]]. Selskapets indiske sepoyer startet et væpnet opprør mot sine britiske overordnede etter en periode med politisk uro utløst av flere hendelser: En av de viktigste var at selskapet introduserte [[Modell 1853 Enfield]] riflen. Papirhylsene som inneholdt kruttet var smurt inn med animalsk fett og måtte bites åpen før kruttet kunne helles inn i riflemunningen. Å spise kufett var forbudt for hindusoldater og grisefett var forbudt for muslimske soldater. Selv om selskapet insisterte på at verken kufett eller grisefett ble benyttet, døde ikke ryktene, og mange sepoyer nektet å bruke våpenet. En annen hendelse var henrettelsen av den indiske sepoyen [[Mangal Pandey]]. Han ble hengt for å ha angrepet og skadet sin britiske overordnede, trolig på grunn av introduksjonen av Enfieldriflen. Opprøret gjorde slutt på det britiske ostindiske selskaps regime i [[India]], og førte isteden til 90 år med direkte britisk styre av det indiske subkontinent, etter at selskapet var oppløst og administrasjonen av subkontinentet ble overtatt av den britiske regjering. Perioden med direkte britisk styre er kjent som [[British Raj]], regionene som nå er kjent som [[India]], [[Pakistan]], [[Bangladesh]] og [[Myanmar]] var den gang [[Britisk India]].