Redigerer Det Konservative Folkeparti (avsnitt)

=== Storhetstid og Schlüter som statsminister ===
[[Fil:Poul Schluter.jpg|thumb|upright|Poul Schlüter i 1983. {{Byline|Verdens økonomiske forum}}]]

Etter at Poul Sørensen døde i 1969, ble Det Konservative Folkeparti svekket av en intern maktkamp om partiets ledelse og politikk. Som ledere for hver sin fløy stod partiformann [[Erik Haunstrup Clemmensen]] og politisk leder [[Erik Ninn-Hansen]].<ref name="Skou" /><ref name="Historie 1961-1980" /> Ved folketingsvalgene i [[folketingsvalget i Danmark 1973|1973]] og [[folketingsvalget i Danmark 1975|1975]] gikk partiet tilbake til henholdsvis 9,2 % og 5,5 % av stemmene, et historisk bunnivå. Våren 1974 ble striden avsluttet med at hovedpersonene avtalte å forlate sine verv. Kompromisskandidaten ble Poul Schlüter, som overtok begge verv og forble i dem inntil 1993 (med unntak av avløsningen som partiformann ved [[Ib Stetter]] 1977–1981). De konservative var sterke tilhengere av dansk [[Det europeiske fellesskap|EF]]-medlemskap i 1973, og ble særlig opptatt av den økonomiske krisen som rammet Danmark i 1970-årene.<ref name="Historie 1961-1980" />

I [[folketingsvalget i Danmark 1981|1981]] innkasserte de ikke-sosialistiske partiene svært oppløftende resultater, for de konservatives vedkommende med 14,5 % av stemmene og 26 mandater. Poul Schlüter, den første og hittil siste konservative statsminister, dannet regjering sammen med Venstre, [[Centrum-Demokraterne]] og [[Kristeligt Folkeparti]] i 1982. I [[folketingsvalget i Danmark 1984|1984]] gjorde partiet sitt hittil beste valg med 23,4 % av stemmene og 42 mandater. I Schlüters regjeringstid sank arbeidsløsheten frem mot 1988, [[betalingsbalanse]]n ble bedre, og [[inflasjon]]en ble brakt under kontroll. I 1991 ble det også gjennomført en generell senking av inntektsskatten. Den økonomiske politikken ble dog preget av mange kompromisser ettersom Schlüter styrte gjennom en nesten sammenhengende parlamentarisk krise.<ref name="SNL Danmarks samtidshistorie" /> I ettertid blir Schlüter husket for sin pragmatiske orientering, i denne forbindelse også for uttalelsen om at «ideologi er noget bras.»<ref name="Information" />

Fra 1984 sank regjeringspartienes oppslutning ved hvert valg, og i 1988 fortsatte Schlüter som statsminister for en regjering utgått av Det Konservative Folkeparti, Venstre og Radikale Venstre. I [[folketingsvalget i Danmark 1990|1990]] tapte Schlüter-regjeringen enda et valg, og Radikale Venstre trakk seg ut, men regjeringen fortsatte som en topartiregjering. I 1993 måtte regjeringen fratre på grunn av rapporten om [[tamilsaken]]. Schlüter var da den lengstsittende danske statsminister siden Thorvald Stauning. Tidligere justisminister Erik Ninn-Hansen ble i [[riksrett]] i 1995 funnet skyldig i en ulovlig stans i familiegjenforeninger for [[tamiler]] 1987–1989. Den senere konservative justisministeren [[H.P. Clausen]] og statsminister Schlüter ble kritisert for å ha gitt Folketinget villedende og uriktige opplysninger.<ref name="SNL Danmarks samtidshistorie" />