Redigerer Depresjon (avsnitt)

==Diagnostikk==

I 1980 bestemte [[American Psychiatric Association]] at begrepet «depressiv lidelse» (''major depressive disorder'') skulle benyttes for å benevne tilstanden. Kriteriene som skulle benyttes for å stille diagnosen ble dette året beskrevet i den tredje versjonen av ''[[Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders]]'' (DSM-III). Kriteriene i denne og senere versjoner av DSM-systemet ([[DSM-IV koder|DSM-IV]] og DSM-5) har senere blitt mye brukt. ICD-10 (Classification of Mental and Behavioral Disorders) er utviklet av verdens helseorganisasjon og er det offisielle diagnosesystemet i Norge. Det skiller mellom ulike former for depressiv lidelse, men kriteriene er noe mindre spesifikke enn i det amerikanske diagnosesystemet.<ref>[http://media.wiley.com/product_data/excerpt/50/35273078/3527307850.pdf Classification of Depression: Research and Diagnostic Criteria: DSM-IV and ICD-10] (PDF)</ref>

===Klinisk vurdering===

Både fastlege, psykiater og psykolog kan gjøre en diagnostisk vurdering.<ref name="NIMHPub"/> En grundig beskrivelse av de psykiske plagene har en sentral plass. Legen eller psykologen spør om vedkommendes sosiale situasjon, andre sykdommer, tidligere psykisk sykdom, bruk av medikamenter, nåværende symptomer og sykdommer i familien. Å identifisere relevante biologiske, psykologiske og sosiale årsaker, er en del av vurderingen.

Legen eller psykologen kan også diskutere hvordan pasienten selv påvirker humøret på heldige og uheldige måter, som bruk av medikamenter eller alkohol. Vurderingen inkluderer en undersøkelse av den psykiske tilstanden. Legen vurderer tale, humør og tankeinnhold, med særlig oppmerksomhet på håpløshet og pessimisme, tanker om selvskading eller selvmord, og manglende positive tanker eller fremtidsplaner.<ref name="NIMHPub"/> Det kan være lang ventetid for spesialisthelsetjenester innen psykisk helsevern. Diagnostikk og behandling gjennomføres derfor ofte i primærhelsetjenesten.

Internasjonale studier viser at tilgangen på relevant helsehjelp kan variere mellom by og land.<ref>
{{cite journal
|author=Kaufmann IM 
|date= 1. september 1993 
|title=Rural psychiatric services. A collaborative model 
|journal=Canadian Family Physician
|volume=39
|pages=1957–61 
|pmc=2379905 
|pmid=8219844}}</ref> Dette problemet er enda mer markert i utviklingsland.<ref>
{{cite web 
|url=http://news.bbc.co.uk/1/hi/health/492941.stm 
|title=Call for action over Third World depression 
|accessdate=2008-10-11
|date=1. november 1999 
|work=BBC News (Health) 
|publisher=British Broadcasting Corporation (BBC)}}</ref> Poengsummen på en depresjonsskala er ikke alene tilstrekkelig for å diagnostisere depresjon, men gir en indikasjon på alvorlighetsgraden av symptomene på et bestemt tidspunkt. En person som skårer over en gitt, kritisk terskel, kan så bli grundigere vurdert for en mulig depressiv lidelse.<ref name="pmid12358212"/> Flere vurderingsskalaer for depresjon brukes til dette formålet.<ref name="pmid12358212"/> [[Screening]]-programmer har blitt anbefalt som gode hjelpemidler til å oppdage depresjon, men det fins ikke dokumentasjon for at screening øker andelen deprimerte som blir oppdaget eller behandlet, eller at tiltaket gir bedre resultater.<ref>
{{cite journal 
|author=Gilbody S, House AO, Sheldon TA 
|year=2005 
|title=Screening and case finding instruments for depression 
|journal=Cochrane Database of Systematic Reviews 
|issue=4 
|doi=10.1002/14651858.CD002792.pub2 
|url=http://www.cochrane.org/reviews/en/ab002792.html 
|pmid=16235301 
|last1=Gilbody 
|first1=S 
|last2=House 
|first2=AO 
|last3=Sheldon 
|first3=TA 
|pages=CD002792}}</ref>

Leger i primærhelsetjenesten og andre leger som ikke er psykiatere, kan ha vansker med å diagnostisere depresjon. Ikke-psykiatere overser to tredeler av pasientene, samtidig som pasienter uten depresjon får behandling som er unødvendig.<ref name="pmid17968628"/><ref name="lancet"/>

Før legen stiller diagnosen depresjon vil hen vanligvis gjennomføre medisinsk undersøkelse og ta enkelte tester for å utelukke andre mulige årsaker til symptomene. Blodprøver kan utelukke [[hypotyreose]] (lavt stoffskifte), metabolske forstyrrelser, systemisk infeksjon og kronisk sykdom.<ref>
{{cite journal 
|author=Dale J, Sorour E, Milner G 
|year=2008
|title=Do psychiatrists perform appropriate physical investigations for their patients? A review of current practices in a general psychiatric inpatient and outpatient setting 
|url=https://archive.org/details/sim_journal-of-mental-health_2008-06_17_3/page/293
|journal=Journal of Mental Health 
|volume=17 
|issue=3
|pages=293–98
|doi=10.1080/09638230701498325}}</ref> Om depresjonen er reaksjon på medisin- eller alkoholmisbruk inngår også i vurderingen. [[Testosteron]]nivå kan måles for å diagnostisere hypogonadisme, en årsak til depresjon hos menn.<ref>
{{cite journal
|author=Orengo C, Fullerton G, Tan R 
|year=2004
|title=Male depression: A review of gender concerns and testosterone therapy
| journal=Geriatrics 
|volume=59
|issue=10 
|pages=24–30 
|pmid=15508552}}</ref>

Eldre kan ha nedsatt hukommelse på grunn av depresjon, men hukommelsesvanskene kan også være en indikasjon på en begynnende demenslidelse som for eksempel [[Alzheimers sykdom]].<ref name="pmid17047326"/><ref name="pmid9720486"/> Kognitiv testing og bilder av hjernen kan hjelpe å skille depresjon fra demens.<ref name="pmid18004006"/> En CT-undersøkelse kan utelukke hjernepatologi hos personer med psykotiske, raskt innsettende eller på annen måte uvanlige symptomer.<ref>{{Harvnb |Sadock|2002| p=108}}</ref> Ingen biologiske tester bekrefter depresjon.<ref>{{Harvnb |Sadock|2002| p=260}}</ref> Undersøkelser vil generelt ikke bli gjentatt ved nye depressive episoder med mindre det foreligger medisinsk indikasjon.

===DSM-IV og ICD-10 kriterier===
De hyppigst brukte kriteriene for å diagnostisere depressive tilstander finnes i [[American Psychiatric Association]]s reviderte, fjerde utgave av ''[[Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders]]''  (DSM-IV-TR), og [[Verdens helseorganisasjon]]s ''International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems''  (ICD-10). ICD-10 benytter betegnelsene depressiv episode eller ''tilbakevendende depressiv lidelse''.<ref>{{cite web
|url=http://www.who.int/classifications/apps/icd/icd10online/?gf30.htm+f33
|title=ICD-10:
|publisher=www.who.int
|accessdate=2008-11-08
|archive-date=2009-03-15
|archive-url=https://web.archive.org/web/20090315050547/http://www.who.int/classifications/apps/icd/icd10online/?gf30.htm+f33
|url-status=yes
}}</ref> ICD-10 benyttes vanligvis i europeiske land, mens DSM-IV-TR benyttes i USA og en rekke øvrige, ikke-europeiske land.<ref>{{Harvnb |Sadock|2002| p=288}}</ref> Forfatterne bak systemene har arbeidet mot en samordning.<ref name="APA372"/>

Depresjon klassifiseres som en stemningslidelse i DSM-IV-TR.<ref name="APA345"/> Diagnosen baserer seg på tilstedeværelsen av én eller flere tilbakevendende depressive episoder.<ref name="APA349"/> Kriterier brukes både for å klassifisere selve episoden, og forløpet av lidelsen. Kategorien depressiv lidelse INA er til stede når en depressiv episode ikke helt oppfyller de definerte kriteriene for en «alvorlig depressiv episode». [[Liste over ICD-10-koder|ICD-10]]-systemet bruker ikke begrepet ''depresjon'', men har likevel svært like kriterier for diagnostisering av en depressiv episode, som klassifiseres som mild, moderat eller alvorlig. Begrepet ''tilbakevendende''  kan legges til hvis pasienten har hatt flere episoder uten mani.<ref>
{{cite web 
|url=http://www.who.int/classifications/apps/icd/icd10online2005/fr-icd.htm?gf30.htm 
|title=Mood (affective) disorders 
|accessdate=2008-10-19 
|work=ICD-10, Chapter V, Mental and behavioural disorders 
|publisher=World Health Organization (WHO) 
|year=2004}}</ref>

====Depressiv episode====

En depressiv episode kjennetegnes av et svært nedsatt stemningsleie, som vedvarer i minst to uker.<ref name="APA349"/> Det kan være snakk om én enkelt episode, eller episodene kan være tilbakevendende. Episodene kan være milde, og pasienten har da få symptomer ut over minimumskravene, eller moderate eller alvorlige. Alvorlig depresjon virker sterkt inn på evnen til sosial og yrkesmessig fungering. Dersom pasienten har psykotiske symptomer, med vrangforestillinger, hallusinasjoner eller tankeforstyrrelser (også kalt ''psykotisk depresjon'')  blir depresjonen klassifisert som alvorlig. Dersom pasienten har hatt en episode med mani eller markert forhøyet stemningsleie, vil vedkommende kunne oppfylle kravene til diagnosen [[bipolar lidelse]], fremfor depresjon.<ref name="autogenerated2"/> ''Unipolar depresjon'' er en annen betegnelse på depresjoner hos personer som ikke har maniske episoder.<ref>{{Harvnb |Parker|1996| p=173}}</ref>

I DSM-IV-TR er symptomer på sorg ikke en form for depressiv lidelse. Det er likevel mulig for normal sorg å utvikle seg til en depressiv episode dersom stemningsleiet vedvarer, og de karakteristiske trekkene ved en depressiv episode fremtrer.<ref name="APA352"/> Kriteriene har vært kritisert fordi de ikke tar hensyn til andre aspekter ved den personlige og sosiale konteksten som depresjon forekommer i.<ref name="Wakefield07"/> I tillegg har studier funnet lite empirisk støtte for DSM-IVs terskelkriterier, noe som indikerer at de er en diagnostisk konvensjon anvendt på et kontinuum av depressive symptomer av varierende alvorlighetsgrad og varighet.<ref name="Kendler98"/> Relaterte diagnoser utelukkes; som for eksempel [[dystymi]], [[tilbakevendende kortvarig depresjon]],<ref>{{Harvnb |American Psychiatric Association|2000a| p=778}}</ref><ref>
{{cite journal 
|author=Carta MG, Altamura AC, Hardoy MC 
|year=2003
|title=Is recurrent brief depression an expression of mood spectrum disorders in young people? 
|journal=European Archives of Psychiatry and Clinical Neuroscience 
|volume=253 
|issue=3 
|pages=149–53 
|doi=10.1007/s00406-003-0418-5 
|pmid=12904979 
|last1=Carta 
|first1=MG 
|last2=Altamura 
|first2=AC 
|last3=Hardoy 
|first3=MC 
|last4=Pinna 
|first4=F 
|last5=Medda 
|first5=S 
|last6=Dell'osso 
|first6=L 
|last7=Carpiniello 
|first7=B 
|last8=Angst 
|first8=J}}</ref> mild depressiv lidelse<ref>
{{cite journal 
|author=Rapaport MH, Judd LL, Schettler PJ 
|year=2002
|title=A descriptive analysis of minor depression 
|url=https://archive.org/details/sim_american-journal-of-psychiatry_2002-04_159_4/page/637
|journal=American Journal of Psychiatry 
|volume=159 
|issue=4 
|pages=637–43 
|pmid=11925303 
|doi=10.1176/appi.ajp.159.4.637}}</ref> og tilpasningsforstyrrelse med nedstemthet. Ved en slik tilpasningsforstyrrelse er det lave stemningsleiet en psykisk reaksjon på en identifiserbar hendelse eller belastning.<ref name="psychiatric355"/>

====Subtyper====
DSM-IV-TR anerkjenner ytterligere fem former for depressiv lidelse, kalt spesifikasjoner:

*'''Melankolsk depresjon'''  preges av tap av glede over fleste eller alle aktiviteter, svikt i evnen til å reagere på behagelige stimuli, nedstemthet som er mer uttalt enn ved sorg eller tapsopplevelser, forverring av symptomene i morgentimene, tidlig oppvåkning om morgenen, psykomotorisk retardasjon (treghet), betydelig vekttap, eller skyldfølelse som er ute av proporsjoner.<ref>{{Harvnb |American Psychiatric Association|2000a| pp=419–20}}</ref>
*'''Atypisk depresjon'''  er preget av lett påvirkelig humør (paradoksal anhedoni) og positiv holdning, betydelig vektøkning eller økt appetitt (trøstespising), for mye søvn eller søvnighet (hypersomni), en følelse av å være tung i armer og ben og nedsatt sosial fungering som følge av overfølsomhet for opplevd mellommenneskelig avvisning.<ref>{{Harvnb |American Psychiatric Association|2000a|pp=421–22}}</ref>
*'''Kataton depresjon'''  er en sjelden og alvorlig form for depresjon som involverer forstyrret motorisk atferd og andre symptomer. Her er personen stum og preget av stupor, og forblir enten ubevegelig eller fremviser hensiktsløse eller bisarre bevegelser. Katatone symptomer kan også oppstå ved schizofreni eller maniske episoder, eller de kan være skyldes malignt nevroleptika-syndrom.<ref>{{Harvnb |American Psychiatric Association|2000a| pp=417–18}}</ref>
*'''[[Fødselsdepresjon|Postpartum depresjon]]'''  (fødselsdepresjon), eller '''psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser knyttet til [[:wiktionary:puerperium|barseltid]], ikke klassifisert annet sted''',<ref>{{cite web
|url=http://www.who.int/classifications/apps/icd/icd10online/?gf50.htm+f530
|title=ICD-10:
|publisher=www.who.int
|accessdate=2008-11-06
|archive-date=2009-03-16
|archive-url=https://web.archive.org/web/20090316211209/http://www.who.int/classifications/apps/icd/icd10online/?gf50.htm+f530
|url-status=yes
}}</ref> refererer til en vedvarende og noen ganger invalidiserende depresjon som kan oppstå hos kvinner etter fødsel. Fødselsdepresjon forekommer hos 10-15 % av nybakte mødre. DSM-IV-kriteriene krever at depresjonen må vise seg innen en måned etter fødselen. Fødselsdepresjon kan vare i flere måneder.<ref>
{{cite web 
|author=Nonacs, Ruta M 
|url=http://www.emedicine.com/med/topic3408.htm 
|publisher=eMedicine 
|title=Postpartum depression|date=4. desember 2007
|accessdate=2008-10-30}}</ref>
*'''[[Sesongavhengig depresjon|Vinterdepresjon]]''' (Seasonal affective disorder, SAD) er en form for depresjon der de depressive episodene kommer om høsten eller vinteren, med tilfriskning om våren. Diagnosen stilles dersom pasienten har hatt minst to episoder i årets kalde måneder og aldri ellers, i løpet av en to-års periode eller lenger.<ref>{{Harvnb |American Psychiatric Association|2000a| p=425}}</ref>

===Differensialdiagnoser===

Før depressiv lidelse fastslås å være den mest sannsynlige diagnosen, må andre, mulige diagnoser vurderes, inkludert dystymi, tilpasningsforstyrrelse med nedstemthet og bipolar lidelse. [[Dystymi]] er en kronisk, mildere stemningsforstyrrelse der en person rapporterer å ha hatt et lavt stemningsleie nesten daglig over en periode på minst to år. Symptomene er ikke så alvorlige som ved depressiv lidelse, men personer med dystymi er utsatt for episoder med depresjon (noen ganger referert til som ''dobbel depresjon'').<ref name="Harvnb"/> Tilpasningsforstyrrelse med nedstemthet er en stemningsforstyrrelse som viser seg som en psykisk reaksjon på en identifiserbar hendelse eller belastning. De resulterende emosjonelle eller atferdsmessige symptomene er betydelige, men oppfyller ikke kriteriene for en depressiv episode.<ref name="psychiatric355"/> [[Bipolar lidelse]], også kjent som ''manisk-depressiv lidelse'', er en tilstand der depressive faser veksler med perioder av mani eller hypomani.

Selv om depresjon er kategorisert som en egen lidelse, pågår det en debatt på bakgrunn av at personer diagnostisert med depresjon ofte opplever noen hypomane symptomer, noe som tyder på at stemningslidelser er et kontinuum, og ikke skarpt adskilte tilstander.<ref>
{{cite journal 
|author=Akiskal HS, Benazzi F 
|year=2006  
|title=The DSM-IV and ICD-10 categories of recurrent [major] depressive and bipolar II disorders: Evidence that they lie on a dimensional spectrum 
|journal=Journal of Affective Disorders 
|volume=92 
|issue=1 
|pages=45–54 
|pmid=16488021 
|doi=10.1016/j.jad.2005.12.035}}</ref>

Andre lidelser må også utelukkes før det er riktig å stille diagnosen depresjon. Depresjoner kan skyldes fysisk sykdom, medisiner og rusmisbruk. Depresjon på grunn av fysisk sykdom diagnostiseres som en stemningslidelse som skyldes en generell medisinsk tilstand. Den fysiske tilstanden påvises ut fra sykehistorie, laboratoriefunn, og fysisk undersøkelse. Når depresjonen er forårsaket av rusmisbruk, misbruk av et legemiddel eller eksponering for et giftstoff, blir lidelsen som en substans-indusert stemningslidelse.<ref>{{cite web
 |url         = http://www.psychnet-uk.com/dsm_iv/major_depression.htm
 |title       = Differential Diagnosis
 |accessdate  = 2010-07-16
 |url-status  = død
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20101128191008/http://psychnet-uk.com/dsm_iv/major_depression.htm
 |archivedate = 2010-11-28
}} {{Kilde www |url=http://www.psychnet-uk.com/dsm_iv/major_depression.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-09-15 |arkiv-dato=2010-11-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101128191008/http://www.psychnet-uk.com/dsm_iv/major_depression.htm |url-status=unfit }}</ref>

Schizoaffektiv lidelse er forskjellig fra depresjon med psykotiske trekk. Ved schizoaffektiv lidelse må pasienten ha hatt minst to uker med vrangforestillinger eller hallusinasjoner, uten tydelige stemningssymptomer.

Depressive symptomer kan være til stede ved schizofreni, vrangforestillingslidelser som paranoid psykose og uspesifiserte, psykotiske lidelser. Symptomene blir sett på som assosierte trekk ved lidelsene, en egen diagnose er derfor ikke ansett å være berettiget, med mindre de depressive symptomene oppfyller kriteriene for en full depressiv episode.

Kognitive symptomer ved demens som desorientering, apati, konsentrasjonsvansker og hukommelsestap kan være vanskelige å skille fra en symptomer ved en depressiv episode. Hos eldre pasienter er det særlig vanskelig å skille tilstandene. Pasientens tilstand før sykdomsutbruddet kan være nyttig for å skille mellom lidelsene. Demens forutgås vanligvis av gradvis synkende kognitiv funksjon. Ved depresjon har pasientens kognitive tilstand før sykdomsutbruddet gjerne vært relativt normal.