Redigerer Den romerske republikk (avsnitt)

=== Lovgivende forsamlinger ===
Den lovlige status for [[Romersk borger|romersk statsborgerskap]] var begrenset og var en viktig forutsetning for å inneha mange betydningsfull lovmessige rettigheter, slik som retten til domstol og til å anke, til gifte seg, å ha stemmerette, å ha en posisjon, å inngå bindende kontrakter, og til særlige skatteunntak. En voksen, mannlig borger med fulle lovmessige og politiske rettigheter ble kalt for «optimo jure». Menn med disse rettighetene valgte sine forsamlinger, og der på valgte forsamlingene sine magistrater,<ref name="Polybios_134">Polybios, 134</ref> bestemte lovgivningen,<ref>Polybios, 135</ref> presiderte ved domstolene i kriminalsaker, erklære krig og fred, og inngå eller oppheve avtaler.<ref name="Polybios_134"/> Det var to typer av lovgivende råd. Det første var ''comitia'' («komiteene»),<ref>Lintott, Andrew (1999): The Constitution of the Roman Republic, s. 42</ref> som var råd for alle ''optimo jure''. Den andre var ''concilia'' («rådene»), som var råd for særskilte grupper av ''optimo jure''.<ref>Abbott, Frank Frost (1901): ''A History and Description of Roman Political Institutions'', s. 251 </Ref>

Borgerne ble organisert på grunnlag av [[Centurion|centurier]] og stammetilknytning, som samlet seg i egne råd. ''Comitia Centuriata'' («Centuriernes råd») var en rådsforsamling av centurier, det vil si soldater. President for ''Comitia Centuriata'' var vanligvis en konsul.<ref name="Polybios_132"> Polybios, 132</ref> Centurierne ville også stemme, en om gangen, inntil et virkemål hadde fått støtte fra et flertall av dem. ''Comitia Centuriata'' ville velge magistrater som hadde empirisk makt (konsuler og pretorer). Det valgte også censorer. ''Comitia Centuriata'' kunne erklære krig, og ratifisere resultatene til en censur.<ref> Abbott, Frank Frost (1901): ''A History and Description of Roman Political Institutions'', s. 257</ref> Det fungerte også som en høyesterett for anker i bestemte juridiske saker.<ref> Cicero, 241</ref>

''Comitia Tributa'', forsamlingen for stammene (det vil si Romas borgere), ble ledet av en konsul,<ref name="Polybios_132"/> og var sammensatt av 35 stammer. Stammene var ikke [[Etnisitet|etniske]] eller slektsgrupper, men heller [[geografi]]ske underavdelinger.<ref>Lintott, Andrew (1999): ''The Constitution of the Roman Republic'', s. 51</ref> Den ordning som de 35 stammene stemte ble trukket ved lodd.<ref> Taylor, Lily Ross (1966): ''Roman Voting Assemblies'', s. 77 </ref> Straks et virkemiddel hadde mottatt støtte fra et flertall av stammene, ble stemmingen avsluttet. Mens rådet ikke vedtok mange lover, valgte ''Comitia Tributa'' [[kvestor]]er, [[Kurult sete|kurale]] [[edil]]er, og militære [[Militærtribun|tribuner]].<ref> Taylor, Lily Ross (1966): ''Roman Voting Assemblies'', s. 7</ref> Plebeierrådet<ref> Abbott, Frank Frost (1901): ''A History and Description of Roman Political Institutions'', s. 196 </ref> var identisk med stammenes råd, men ekskluderte patrisierne (eliten som kunne spore deres slekt tilbake til Romas opprettelse). De valgte deres egne offiserer, plebeiertribuner og plebeierediler. Vanligvis ville en plebeiertribun lede rådet. Dette rådet vedtok de fleste lover og kunne også fungere som en appelldomstol.