Redigerer Den iranske revolusjon (avsnitt)

==Etterspill==
På lengre sikt førte revolusjonen til mindre utenlandsk innflytelse, en innflytelse som tidligere hadde hatt en tendens til å være av imperialistisk karakter. Fordelingen av rikdom ble også mye jevnere.

Men til tross for en viss grad av [[demokrati]] i den etter-revolusjonistiske politiske strukturen, har bruddene på [[menneskerettigheter|menneskerettighetene]] under det teokratiske regimet vært like brutale som under monarkiet. [[Tortur]], fengsling av avvikere og mord på prominente kritikere er vanlig. Undertrykkingen av kvinner og religiøse minoriteter, særlig medlemmene av [[Bahai-troen|Bahai]]-troen, har vært vanlig siden revolusjonen da deres tro har blitt erklært for gudsbespottende. Mer enn 200 bahaier har blitt henrettet eller drept, hundrevis har blitt fengslet og titusenvis har blitt fratatt jobber, pensjoner, forretninger og utdanningsmuligheter. Alle bahaienes nasjonale administrative strukturer har blitt forbudt av styresmaktene, og hellige steder, templer og gravplasser har blitt konfiskert, vandalisert eller ødelagt.

Revolusjonen etterlot også Iran isolert internasjonalt, utstøtt både fra de kapitalistiske og kommunistiske verdenene med betydelige handelssanksjoner som fortsetter til denne dag (av [[USA]]).

På den andre siden har revolusjonen også tillatt en intern evolusjon av det politiske systemet uten at dette i hovedsak skyldes eksternt press. Den reformorienterte presidenten [[Muhammed Khatami]] ble valgt i 1997, og den relativt høye graden (for regionen) av internettilgang – Iran hadde per 2004 5 millioner internettbrukere [http://www.internetworldstats.com/middle.htm] {{Wayback|url=http://www.internetworldstats.com/middle.htm |date=20230227064617 }} – gjør det vanskelig å stoppe denne fortsatte utviklingen av fri politisk tanke- og organisasjonsvirksomhet.